Kleopas (Emmaus-vandreren)
Emmaus-vandreren som møtte den oppstandne
Også kjent som: Cleopas, Kleopas, Clopas
Kleopas var en av de to disiplene som møtte den oppstandne Jesus på veien til Emmaus på påskedagen. Han er kjent for sin samtale med Jesus som han ikke gjenkjente før Jesus brøt brødet. Hans vitnesbyrd bekrefter oppstandelsens virkelighet og viser hvordan Jesus åpnet Skriftene for sine etterfølgere.
Nøkkelhendelser
Vandringen til Emmaus
Kleopas og en annen disippel gikk til landsbyen Emmaus, omtrent 11 kilometer fra Jerusalem, og snakket sammen om alt som hadde skjedd med Jesus.
13Se, samme dag var to av dem på vei til en landsby som heter Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem.
Καὶ ἰδοὺ δύο ἐξ αὐτῶν ⸂ἐν αὐτῇ τῇ ἡμέρᾳ ἦσαν πορευόμενοι⸃ εἰς κώμην ἀπέχουσαν σταδίους ἑξήκοντα ἀπὸ Ἰερουσαλήμ, ᾗ ὄνομα Ἐμμαοῦς,
14De snakket med hverandre om alt det som hadde hendt.
καὶ αὐτοὶ ὡμίλουν πρὸς ἀλλήλους περὶ πάντων τῶν συμβεβηκότων τούτων.
15Mens de samtalte og drøftet, kom Jesus selv og slo følge med dem.
καὶ ἐγένετο ἐν τῷ ὁμιλεῖν αὐτοὺς καὶ συζητεῖν καὶ ⸀αὐτὸς Ἰησοῦς ἐγγίσας συνεπορεύετο αὐτοῖς,
Møtet med den ukjente vandrer
Jesus selv kom og slo følge med dem, men de var hindret fra å kjenne ham igjen. Kleopas fortalte ham om korsfestelsen og de tomme grav-rapportene.
16Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kjente ham.
οἱ δὲ ὀφθαλμοὶ αὐτῶν ἐκρατοῦντο τοῦ μὴ ἐπιγνῶναι αὐτόν.
17Han sa til dem: «Hva er det dere går og snakker om?» De stanset, med bedrøvet mine.
εἶπεν δὲ πρὸς αὐτούς· Τίνες οἱ λόγοι οὗτοι οὓς ἀντιβάλλετε πρὸς ἀλλήλους περιπατοῦντες; καὶ ⸀ἐστάθησαν σκυθρωποί.
18Den ene, som het Kleopas, svarte: «Er du den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som har skjedd der i disse dager?»
ἀποκριθεὶς δὲ ⸂εἷς ὀνόματι⸃ Κλεοπᾶς εἶπεν πρὸς αὐτόν· Σὺ μόνος παροικεῖς Ἰερουσαλὴμ καὶ οὐκ ἔγνως τὰ γενόμενα ἐν αὐτῇ ἐν ταῖς ἡμέραις ταύταις;
19«Hva da?» spurte han. De svarte: «Det med Jesus fra Nasaret, en mann som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket –
καὶ εἶπεν αὐτοῖς· Ποῖα; οἱ δὲ εἶπαν αὐτῷ· Τὰ περὶ Ἰησοῦ τοῦ ⸀Ναζαρηνοῦ, ὃς ἐγένετο ἀνὴρ προφήτης δυνατὸς ἐν ἔργῳ καὶ λόγῳ ἐναντίον τοῦ θεοῦ καὶ παντὸς τοῦ λαοῦ,
20hvordan overprestene og lederne våre utleverte ham til dødsdom og korsfestet ham.
ὅπως τε παρέδωκαν αὐτὸν οἱ ἀρχιερεῖς καὶ οἱ ἄρχοντες ἡμῶν εἰς κρίμα θανάτου καὶ ἐσταύρωσαν αὐτόν.
21Vi hadde håpet at han var den som skulle befri Israel. Og nå, til alt dette, er det tredje dagen siden dette skjedde.
ἡμεῖς δὲ ἠλπίζομεν ὅτι αὐτός ἐστιν ὁ μέλλων λυτροῦσθαι τὸν Ἰσραήλ· ἀλλά γε ⸀καὶ σὺν πᾶσιν τούτοις τρίτην ταύτην ἡμέραν ⸀ἄγει ἀφʼ οὗ ταῦτα ἐγένετο.
22Men noen kvinner blant oss har også forferdet oss. De var ved graven tidlig i morges,
ἀλλὰ καὶ γυναῖκές τινες ἐξ ἡμῶν ἐξέστησαν ἡμᾶς, γενόμεναι ⸀ὀρθριναὶ ἐπὶ τὸ μνημεῖον
23og da de ikke fant kroppen hans, kom de tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever.
καὶ μὴ εὑροῦσαι τὸ σῶμα αὐτοῦ ἦλθον λέγουσαι καὶ ὀπτασίαν ἀγγέλων ἑωρακέναι, οἳ λέγουσιν αὐτὸν ζῆν.
24Noen av våre gikk da til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham selv så de ikke.»
καὶ ἀπῆλθόν τινες τῶν σὺν ἡμῖν ἐπὶ τὸ μνημεῖον, καὶ εὗρον οὕτως καθὼς ⸀καὶ αἱ γυναῖκες εἶπον, αὐτὸν δὲ οὐκ εἶδον.
Jesus åpner Skriftene
Jesus irettesatte dem for deres vantro og utla for dem alt det som stod om ham i Skriftene, fra Moses og alle profetene.
25Da sa han til dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt!
καὶ αὐτὸς εἶπεν πρὸς αὐτούς· Ὦ ἀνόητοι καὶ βραδεῖς τῇ καρδίᾳ τοῦ πιστεύειν ἐπὶ πᾶσιν οἷς ἐλάλησαν οἱ προφῆται·
26Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?»
οὐχὶ ταῦτα ἔδει παθεῖν τὸν χριστὸν καὶ εἰσελθεῖν εἰς τὴν δόξαν αὐτοῦ;
27Og han begynte med Moses og alle profetene og forklarte for dem det som står om ham i alle skriftene.
καὶ ἀρξάμενος ἀπὸ Μωϋσέως καὶ ἀπὸ πάντων τῶν προφητῶν ⸀διερμήνευσεν αὐτοῖς ἐν πάσαις ταῖς γραφαῖς τὰ περὶ ⸀ἑαυτοῦ.
Gjenkjennelsen ved brødsbrytelsen
Da Jesus brøt brødet ved måltidet i Emmaus, ble øynene deres åpnet og de kjente ham igjen. I samme øyeblikk ble han usynlig for dem.
28De nærmet seg landsbyen de skulle til, og han lot som han ville gå videre.
Καὶ ἤγγισαν εἰς τὴν κώμην οὗ ἐπορεύοντο, καὶ αὐτὸς ⸀προσεποιήσατο ⸀πορρώτερον πορεύεσθαι.
29Men de ba ham innstendig: «Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen er allerede på hell.» Så gikk han inn for å bli hos dem.
καὶ παρεβιάσαντο αὐτὸν λέγοντες· Μεῖνον μεθʼ ἡμῶν, ὅτι πρὸς ἑσπέραν ἐστὶν καὶ κέκλικεν ⸀ἤδη ἡ ἡμέρα. καὶ εἰσῆλθεν τοῦ μεῖναι σὺν αὐτοῖς.
30Da han satt til bords med dem, tok han brødet, velsignet det, brøt det og ga dem.
καὶ ἐγένετο ἐν τῷ κατακλιθῆναι αὐτὸν μετʼ αὐτῶν λαβὼν τὸν ἄρτον εὐλόγησεν καὶ κλάσας ἐπεδίδου αὐτοῖς·
31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem.
αὐτῶν δὲ διηνοίχθησαν οἱ ὀφθαλμοὶ καὶ ἐπέγνωσαν αὐτόν· καὶ αὐτὸς ἄφαντος ἐγένετο ἀπʼ αὐτῶν.
Vitnesbyrdet til apostlene
Kleopas og hans følgesvenn skyndte seg tilbake til Jerusalem for å fortelle de elleve og de andre at Herren virkelig var oppstått.
32De sa til hverandre: «Brant ikke hjertene våre i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?»
καὶ εἶπαν πρὸς ἀλλήλους· Οὐχὶ ἡ καρδία ἡμῶν καιομένη ἦν ⸂ἐν ἡμῖν⸃ ὡς ἐλάλει ἡμῖν ἐν τῇ ὁδῷ, ⸀ὡς διήνοιγεν ἡμῖν τὰς γραφάς;
33Og de brøt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de de elleve og de som var samlet med dem,
καὶ ἀναστάντες αὐτῇ τῇ ὥρᾳ ὑπέστρεψαν εἰς Ἰερουσαλήμ, καὶ εὗρον ⸀ἠθροισμένους τοὺς ἕνδεκα καὶ τοὺς σὺν αὐτοῖς,
34og disse sa: «Herren er virkelig oppstått! Han har vist seg for Simon.»
λέγοντας ὅτι ⸂ὄντως ἠγέρθη ὁ κύριος⸃ καὶ ὤφθη Σίμωνι.
35Så fortalte de to hva som hadde skjedd på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
καὶ αὐτοὶ ἐξηγοῦντο τὰ ἐν τῇ ὁδῷ καὶ ὡς ἐγνώσθη αὐτοῖς ἐν τῇ κλάσει τοῦ ἄρτου.