Pedaja var en sønn av kong Jojakin (Jekonja) av Juda, som ble ført i fangenskap til Babylon. Han er nevnt i de kongelige slektstavlene i 1 Krønikebok og er en viktig lenke i den davidiske slektslinjen som fører frem til Jesus Kristus. Gjennom sin sønn Serubabel (i henhold til 1 Krønikebok) spilte hans etterkommere en sentral rolle i Israels gjenoppbygging etter eksilet.
Pedaja er oppført som en av sønnene til kong Jojakin (Jekonja), som ble bortført til Babylon. Dette plasserer ham i den kongelige davidiske slektslinjen.
Pedaja er en viktig lenke i den messianske slektslinjen fra kong David gjennom Jojakin frem til Jesus Kristus, slik den er dokumentert i Matteus' evangelium.
12Etter bortføringen til Babylon fikk Jekonja Sjealtiel, og Sjealtiel fikk Serubabel.*
oversettelse
'Etter bortføringen til Babylon' gjengir «Μετὰ δὲ τὴν μετοικεσίαν Βαβυλῶνος». Navneformene Sjealtiel og Serubabel er hentet fra norsk GT-tradisjon (jf. Esra 3:2, Hagg 1:1).
13Serubabel fikk Abiud, Abiud fikk Eljakim, og Eljakim fikk Asor.*
oversettelse
Fra Serubabel og videre er navnene i genealogien ikke kjent fra GT. Navneformene Abiud, Eljakim og Asor følger de greske formene med tilpasning til norsk skrivemåte.
27I det trettisjuende året etter at Jojakin, Judas konge, var ført i eksil, i den tolvte måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, løftet Evil-Merodak, Babel-kongen, i det året han ble konge, Jojakins, Judas konges, hode og løslot ham fra fengselet.
Pedajas sønn Serubabel ble leder for de hjemvendte eksilerte og ledet gjenoppbyggingen av tempelet i Jerusalem, noe som ga Pedajas slekt stor betydning i Israels historie.
2Da reiste Josva, sønn av Josadak, seg sammen med sine brødre prestene, og Serubabel, sønn av Sjealtiel, med sine brødre. De bygde alteret for Israels Gud for å ofre brennoffer på det, slik det står skrevet i loven til Moses, Guds mann.
8I det andre året etter at de var kommet til Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden, begynte Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Josva, sønn av Josadak, sammen med resten av deres brødre, prestene og levittene, og alle som var kommet fra fangenskapet til Jerusalem. De satte levittene fra tjue år og oppover til å ha tilsyn med arbeidet på Herrens hus.