Simon fra Kyrene

Korsbæreren

Jesu tidtjener1. århundre e.Kr.

Simon fra Kyrene var en mann fra den nordafrikanske byen Kyrene som ble tvunget av romerske soldater til å bære Jesu kors på veien til Golgata. Han er en av få personer nevnt ved navn i forbindelse med korsfestelsen, og hans sønner Alexander og Rufus ble tilsynelatende kjente i den tidlige kirken.

Familie

Nøkkelhendelser

Tvunget til å bære korset

Da Jesus var for utmattet til å bære korset selv, tvang romerske soldater Simon fra Kyrene til å bære det for ham på veien til Golgata.

32På veien ut møtte de en mann fra Kyréne ved navn Simon. Ham tvang de til å bære korset hans.
*
oversettelse

«På veien ut» gjengir det greske partisippet Ἐξερχόμενοι (ekserkomenoi), som betyr «idet de gikk ut». Oversettelsen tolker dette naturlig som at de var på vei ut av byen (Jerusalem). Alternativt kunne man oversatt «Da de gikk ut» for å ligge tettere på den greske konstruksjonen. Verbet εὗρον (heuron, «fant») er gjengitt med «møtte», som er mer idiomatisk på norsk og formidler den samme meningen – de kom over en person.

Lingvistisk

Verbet ἠγγάρευσαν (ēngareusan) er et lånord fra persisk (angareuo) som opprinnelig refererte til det persiske postvesenet, der kurerer kunne tvangsrekvirere folk og dyr til transport. Under romersk styre ble dette til en rett for soldater til å tvinge sivile til å utføre tjenester, som å bære byrder. Ordet oversettes treffende med «tvang» på norsk.

Historisk

Simon fra Kyréne er en av få navngitte personer i lidelseshistorien utenom Jesus og disiplene. At han nevnes ved navn tyder på at han kan ha blitt kjent i den tidlige kristne menigheten. Markus 15:21 identifiserer ham også som far til Aleksander og Rufus, noe som styrker denne antagelsen. Kyréne var en gresk koloni i det nåværende Libya, Nord-Afrika, med en betydelig jødisk befolkning.

Teologisk

Simons korsbæring har blitt tolket teologisk på ulike måter. Noen ser det som en bokstavelig oppfyllelse av Jesu ord om å «bære sitt kors» (Matt 16:24). Andre ser det som et vitnesbyrd om Jesu fysiske utmattelse etter mishandlingen. Det er verdt å merke seg at det var vanlig romersk praksis å la den dømte bære tverrbjelken (patibulum), ikke hele korset.

tekstkritisk

De fleste manuskripter er samstemte om ordlyden i dette verset. Noen mindre varianter finnes i rekkefølgen av ordene, men ingen av disse påvirker meningen vesentlig.

Ἐξερχόμενοι δὲ εὗρον ἄνθρωπον Κυρηναῖον ὀνόματι Σίμωνα· τοῦτον ἠγγάρευσαν ἵνα ἄρῃ τὸν σταυρὸν αὐτοῦ.

Far til Alexander og Rufus

Markus nevner at Simon var far til Alexander og Rufus, noe som tyder på at disse sønnene var kjente i den tidlige kristne menigheten.

21En mann som kom forbi på vei inn fra landet, Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus, ble tvunget til å bære korset hans.
Καὶ ἀγγαρεύουσιν παράγοντά τινα Σίμωνα Κυρηναῖον ἐρχόμενον ἀπʼ ἀγροῦ, τὸν πατέρα Ἀλεξάνδρου καὶ Ῥούφου, ἵνα ἄρῃ τὸν σταυρὸν αὐτοῦ.

Kom fra landet

Simon kom fra landet og var på vei inn til Jerusalem da han ble stoppet og tvunget til å bære korset, muligens under påskefeiringen.

26Da de førte ham bort, grep de tak i en mann som het Simon fra Kyréne, som kom fra landet. Ham la de korset på og lot ham bære det etter Jesus.
Καὶ ὡς ἀπήγαγον αὐτόν, ἐπιλαβόμενοι ⸂Σίμωνά τινα Κυρηναῖον ἐρχόμενον⸃ ἀπʼ ἀγροῦ ἐπέθηκαν αὐτῷ τὸν σταυρὸν φέρειν ὄπισθεν τοῦ Ἰησοῦ.

Mulig kobling til menigheten i Roma

Paulus hilser en Rufus og hans mor i Romerbrevet, og mange mener dette kan være Simons sønn, noe som antyder at familien ble en del av den tidlige kirken.

13Hils Rufus, den utvalgte i Herren, og hans mor, som også har vært en mor for meg.
ἀσπάσασθε Ῥοῦφον τὸν ἐκλεκτὸν ἐν κυρίῳ καὶ τὴν μητέρα αὐτοῦ καὶ ἐμοῦ.