RomerneKapittel 10

Sysken, mitt hjarte ønskjer det, og mi bøn til Gud for dei er at dei må bli frelste.
Ἀδελφοί, ἡ μὲν εὐδοκία τῆς ἐμῆς καρδίας καὶ ἡ ⸀δέησις πρὸς τὸν θεὸν ὑπὲρ ⸀αὐτῶν εἰς σωτηρίαν.
For eg kan vitna om dei at dei har ei iver for Gud, men utan rett kunnskap.
μαρτυρῶ γὰρ αὐτοῖς ὅτι ζῆλον θεοῦ ἔχουσιν· ἀλλʼ οὐ κατʼ ἐπίγνωσιν,
Fordi dei ikkje kjende Guds rettferd og prøvde å reisa si eiga rettferd, har dei ikkje underordna seg Guds rettferd.
ἀγνοοῦντες γὰρ τὴν τοῦ θεοῦ δικαιοσύνην, καὶ τὴν ⸀ἰδίαν ζητοῦντες στῆσαι, τῇ δικαιοσύνῃ τοῦ θεοῦ οὐχ ὑπετάγησαν·
For Kristus er enden på lova, til rettferd for kvar den som trur.
τέλος γὰρ νόμου Χριστὸς εἰς δικαιοσύνην παντὶ τῷ πιστεύοντι.
Moses skriv om rettferda som kjem av lova: «Det mennesket som gjer dette, skal leva ved det.»
Μωϋσῆς γὰρ γράφει ⸂ὅτι τὴν δικαιοσύνην τὴν ἐκ ⸀τοῦ νόμου⸃ ὁ ⸀ποιήσας ἄνθρωπος ζήσεται ἐν ⸀αὐτῇ.
Men rettferda som kjem av tru, seier: «Sei ikkje i hjarta ditt: Kven skal fara opp til himmelen?» – det vil seia å henta Kristus ned –
ἡ δὲ ἐκ πίστεως δικαιοσύνη οὕτως λέγει· Μὴ εἴπῃς ἐν τῇ καρδίᾳ σου· Τίς ἀναβήσεται εἰς τὸν οὐρανόν; τοῦτʼ ἔστιν Χριστὸν καταγαγεῖν·
eller: «Kven skal fara ned i avgrunnen?» – det vil seia å føra Kristus opp frå dei døde.
ἤ· Τίς καταβήσεται εἰς τὴν ἄβυσσον; τοῦτʼ ἔστιν Χριστὸν ἐκ νεκρῶν ἀναγαγεῖν.
Men kva seier ho? «Ordet er nær deg, i munnen din og i hjarta ditt.» Det er trusordet som vi forkynner.
ἀλλὰ τί λέγει; Ἐγγύς σου τὸ ῥῆμά ἐστιν, ἐν τῷ στόματί σου καὶ ἐν τῇ καρδίᾳ σου, τοῦτʼ ἔστιν τὸ ῥῆμα τῆς πίστεως ὃ κηρύσσομεν.
For om du med munnen din vedkjenner at Jesus er Herre, og i hjarta ditt trur at Gud reiste han opp frå dei døde, då skal du bli frelst.
ὅτι ἐὰν ⸀ὁμολογήσῃς ἐν τῷ στόματί ⸀σου κύριον Ἰησοῦν, καὶ πιστεύσῃς ἐν τῇ καρδίᾳ σου ὅτι ὁ θεὸς αὐτὸν ἤγειρεν ἐκ νεκρῶν, σωθήσῃ·
For med hjarta trur ein til rettferd, og med munnen vedkjenner ein til frelse.
καρδίᾳ γὰρ πιστεύεται εἰς δικαιοσύνην, στόματι δὲ ὁμολογεῖται εἰς σωτηρίαν·
For Skrifta seier: «Kvar den som trur på han, skal ikkje bli gjort til skamme.»
λέγει γὰρ ἡ γραφή· Πᾶς ὁ πιστεύων ἐπʼ αὐτῷ οὐ καταισχυνθήσεται.
For det er ingen skilnad mellom jøde og grekar. Den same Herren er Herre over alle og rik mot alle som kallar på han.
οὐ γάρ ἐστιν διαστολὴ Ἰουδαίου τε καὶ Ἕλληνος, ὁ γὰρ αὐτὸς κύριος πάντων, πλουτῶν εἰς πάντας τοὺς ἐπικαλουμένους αὐτόν·
For kvar den som kallar på Herrens namn, skal bli frelst.
Πᾶς γὰρ ὃς ἂν ἐπικαλέσηται τὸ ὄνομα κυρίου σωθήσεται.
Men korleis kan dei kalla på ein dei ikkje har trudd på? Og korleis kan dei tru på ein dei ikkje har høyrt om? Og korleis kan dei høyra utan at nokon forkynner?
Πῶς οὖν ⸀ἐπικαλέσωνται εἰς ὃν οὐκ ἐπίστευσαν; πῶς δὲ ⸀πιστεύσωσιν οὗ οὐκ ἤκουσαν; πῶς δὲ ⸀ἀκούσωσιν χωρὶς κηρύσσοντος;
Og korleis kan nokon forkynna om dei ikkje blir utsende? Som det står skrive: «Kor fagre er føtene til dei som ber fram det gode bodskapet!»
πῶς δὲ ⸀κηρύξωσιν ἐὰν μὴ ἀποσταλῶσιν; ⸀καθὼς γέγραπται· Ὡς ὡραῖοι οἱ πόδες τῶν ⸀εὐαγγελιζομένων ⸀τὰ ἀγαθά.
Men ikkje alle var lydige mot evangeliet. For Jesaja seier: «Herre, kven trudde bodskapen vår?»
ἀλλʼ οὐ πάντες ὑπήκουσαν τῷ εὐαγγελίῳ· Ἠσαΐας γὰρ λέγει· Κύριε, τίς ἐπίστευσεν τῇ ἀκοῇ ἡμῶν;
Så kjem trua av det ein høyrer, og det ein høyrer, kjem gjennom Kristi ord.
ἄρα ἡ πίστις ἐξ ἀκοῆς, ἡ δὲ ἀκοὴ διὰ ῥήματος ⸀Χριστοῦ.
Men eg spør: Har dei ikkje høyrt? Jau, sanneleg! «Lyden deira gjekk ut over heile jorda, og orda deira nådde til endane av verda.»
Ἀλλὰ λέγω, μὴ οὐκ ἤκουσαν; μενοῦνγε· Εἰς πᾶσαν τὴν γῆν ἐξῆλθεν ὁ φθόγγος αὐτῶν, καὶ εἰς τὰ πέρατα τῆς οἰκουμένης τὰ ῥήματα αὐτῶν.
Men eg spør: Forstod ikkje Israel? Først seier Moses: «Eg vil gjera dykk sjalu på dei som ikkje er eit folk, med eit uforstandig folk vil eg gjera dykk harme.»
ἀλλὰ λέγω, μὴ ⸂Ἰσραὴλ οὐκ ἔγνω⸃; πρῶτος Μωϋσῆς λέγει· Ἐγὼ παραζηλώσω ὑμᾶς ἐπʼ οὐκ ἔθνει, ἐπʼ ἔθνει ἀσυνέτῳ παροργιῶ ὑμᾶς.
Og Jesaja vågar å seia: «Eg vart funnen av dei som ikkje søkte meg, eg synte meg for dei som ikkje spurde etter meg.»
Ἠσαΐας δὲ ἀποτολμᾷ καὶ λέγει· Εὑρέθην ⸀ἐν τοῖς ἐμὲ μὴ ζητοῦσιν, ἐμφανὴς ⸀ἐγενόμην τοῖς ἐμὲ μὴ ἐπερωτῶσιν.
Men om Israel seier han: «Heile dagen rekte eg hendene ut mot eit folk som er ulydig og seier imot.»
πρὸς δὲ τὸν Ἰσραὴλ λέγει· Ὅλην τὴν ἡμέραν ἐξεπέτασα τὰς χεῖράς μου πρὸς λαὸν ἀπειθοῦντα καὶ ἀντιλέγοντα.