GalaterneKapittel 1

Paulus, apostel – ikke utsendt av mennesker eller gjennom noe menneske, men gjennom Jesus Kristus og Gud Fader, som reiste ham opp fra de døde –
og alle brødrene som er hos meg, hilser menighetene i Galatia:
Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus,
han som ga seg selv for våre synder for å redde oss ut fra den nåværende onde tidsalder, etter vår Guds og Fars vilje.
Ham tilhører æren i all evighet! Amen.
Jeg er forundret over at dere så raskt vender dere bort fra ham som kalte dere i Kristi nåde, til et annet evangelium,
som egentlig ikke er et annet evangelium. Det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium.
Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et evangelium i strid med det vi har forkynt dere, skal han være forbannet!
Som vi har sagt før, sier jeg nå igjen: Om noen forkynner dere et evangelium i strid med det dere har mottatt, skal han være forbannet!
Er det mennesker jeg nå prøver å overbevise, eller Gud? Eller søker jeg å tekkes mennesker? Hvis jeg fremdeles ville tekkes mennesker, ville jeg ikke være Kristi tjener.
For jeg kunngjør for dere, brødre, at det evangeliet jeg har forkynt, ikke er av menneskelig opprinnelse.
Jeg har heller ikke mottatt det fra noe menneske eller blitt undervist i det, men jeg fikk det ved en åpenbaring av Jesus Kristus.
For dere har hørt om hvordan jeg tidligere levde i jødedommen, at jeg forfølgte Guds menighet voldsomt og forsøkte å utrydde den.
Jeg gikk lenger i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk og var enda mer ivrig for mine fedres overleveringer.
Men da han som skilte meg ut fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, besluttet
å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke straks med mennesker.
Jeg dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men jeg dro bort til Arabia og vendte så tilbake til Damaskus.
Deretter, etter tre år, dro jeg opp til Jerusalem for å besøke Kefas, og jeg ble hos ham i femten dager.
Av de andre apostlene møtte jeg ingen, bortsett fra Jakob, Herrens bror.
Det jeg skriver til dere – se, innfor Gud vitner jeg om at jeg ikke lyver!
Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia.
Men jeg var personlig ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus.
De hørte bare: «Han som før forfulgte oss, forkynner nå den troen han en gang forsøkte å utrydde.»
Og de lovpriste Gud på grunn av meg.