RomerneKapittel 10

Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst.
Ἀδελφοί, ἡ μὲν εὐδοκία τῆς ἐμῆς καρδίας καὶ ἡ ⸀δέησις πρὸς τὸν θεὸν ὑπὲρ ⸀αὐτῶν εἰς σωτηρίαν.
For jeg kan vitne om dem at de har iver for Gud, men ikke med rett kunnskap.
μαρτυρῶ γὰρ αὐτοῖς ὅτι ζῆλον θεοῦ ἔχουσιν· ἀλλʼ οὐ κατʼ ἐπίγνωσιν,
For de kjente ikke Guds rettferdighet og søkte å opprette sin egen, og har ikke underordnet seg Guds rettferdighet.
ἀγνοοῦντες γὰρ τὴν τοῦ θεοῦ δικαιοσύνην, καὶ τὴν ⸀ἰδίαν ζητοῦντες στῆσαι, τῇ δικαιοσύνῃ τοῦ θεοῦ οὐχ ὑπετάγησαν·
For Kristus er lovens mål, til rettferdighet for hver den som tror.
τέλος γὰρ νόμου Χριστὸς εἰς δικαιοσύνην παντὶ τῷ πιστεύοντι.
For Moses skriver at det mennesket som gjør den rettferdigheten som er av loven, skal leve ved den.
Μωϋσῆς γὰρ γράφει ⸂ὅτι τὴν δικαιοσύνην τὴν ἐκ ⸀τοῦ νόμου⸃ ὁ ⸀ποιήσας ἄνθρωπος ζήσεται ἐν ⸀αὐτῇ.
Men rettferdigheten av tro sier det slik: «Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal stige opp til himmelen?» – det vil si for å hente Kristus ned –
ἡ δὲ ἐκ πίστεως δικαιοσύνη οὕτως λέγει· Μὴ εἴπῃς ἐν τῇ καρδίᾳ σου· Τίς ἀναβήσεται εἰς τὸν οὐρανόν; τοῦτʼ ἔστιν Χριστὸν καταγαγεῖν·
eller: «Hvem skal stige ned i avgrunnen?» – det vil si for å hente Kristus opp fra de døde.
ἤ· Τίς καταβήσεται εἰς τὴν ἄβυσσον; τοῦτʼ ἔστιν Χριστὸν ἐκ νεκρῶν ἀναγαγεῖν.
Men hva sier den? «Ordet er nær deg, i din munn og i ditt hjerte» – det er troens ord som vi forkynner.
ἀλλὰ τί λέγει; Ἐγγύς σου τὸ ῥῆμά ἐστιν, ἐν τῷ στόματί σου καὶ ἐν τῇ καρδίᾳ σου, τοῦτʼ ἔστιν τὸ ῥῆμα τῆς πίστεως ὃ κηρύσσομεν.
For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud reiste ham opp fra de døde, skal du bli frelst.
ὅτι ἐὰν ⸀ὁμολογήσῃς ἐν τῷ στόματί ⸀σου κύριον Ἰησοῦν, καὶ πιστεύσῃς ἐν τῇ καρδίᾳ σου ὅτι ὁ θεὸς αὐτὸν ἤγειρεν ἐκ νεκρῶν, σωθήσῃ·
For med hjertet tror man til rettferdighet, og med munnen bekjenner man til frelse.
καρδίᾳ γὰρ πιστεύεται εἰς δικαιοσύνην, στόματι δὲ ὁμολογεῖται εἰς σωτηρίαν·
For Skriften sier: «Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.»
λέγει γὰρ ἡ γραφή· Πᾶς ὁ πιστεύων ἐπʼ αὐτῷ οὐ καταισχυνθήσεται.
For det er ingen forskjell på jøde og greker, for den samme Herren er Herre over alle og rikelig gir til alle som påkaller ham.
οὐ γάρ ἐστιν διαστολὴ Ἰουδαίου τε καὶ Ἕλληνος, ὁ γὰρ αὐτὸς κύριος πάντων, πλουτῶν εἰς πάντας τοὺς ἐπικαλουμένους αὐτόν·
For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.
Πᾶς γὰρ ὃς ἂν ἐπικαλέσηται τὸ ὄνομα κυρίου σωθήσεται.
Hvordan kan de da påkalle en de ikke har trodd på? Og hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner?
Πῶς οὖν ⸀ἐπικαλέσωνται εἰς ὃν οὐκ ἐπίστευσαν; πῶς δὲ ⸀πιστεύσωσιν οὗ οὐκ ἤκουσαν; πῶς δὲ ⸀ἀκούσωσιν χωρὶς κηρύσσοντος;
Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke blir utsendt? Som det står skrevet: «Hvor vakre er føttene til dem som bringer det gode budskap!»
πῶς δὲ ⸀κηρύξωσιν ἐὰν μὴ ἀποσταλῶσιν; ⸀καθὼς γέγραπται· Ὡς ὡραῖοι οἱ πόδες τῶν ⸀εὐαγγελιζομένων ⸀τὰ ἀγαθά.
Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Jesaja sier: «Herre, hvem trodde det de hørte fra oss?»
ἀλλʼ οὐ πάντες ὑπήκουσαν τῷ εὐαγγελίῳ· Ἠσαΐας γὰρ λέγει· Κύριε, τίς ἐπίστευσεν τῇ ἀκοῇ ἡμῶν;
Altså kommer troen av det en hører, og det en hører, kommer gjennom Kristi ord.
ἄρα ἡ πίστις ἐξ ἀκοῆς, ἡ δὲ ἀκοὴ διὰ ῥήματος ⸀Χριστοῦ.
Men jeg spør: Har de ikke hørt? Jo, sannelig! «Deres røst har gått ut over hele jorden, og deres ord til verdens ender.»
Ἀλλὰ λέγω, μὴ οὐκ ἤκουσαν; μενοῦνγε· Εἰς πᾶσαν τὴν γῆν ἐξῆλθεν ὁ φθόγγος αὐτῶν, καὶ εἰς τὰ πέρατα τῆς οἰκουμένης τὰ ῥήματα αὐτῶν.
Men jeg spør: Har ikke Israel forstått? Først sier Moses: «Jeg vil gjøre dere misunnelige ved det som ikke er et folk, ved et uforstandig folk vil jeg vekke deres vrede.»
ἀλλὰ λέγω, μὴ ⸂Ἰσραὴλ οὐκ ἔγνω⸃; πρῶτος Μωϋσῆς λέγει· Ἐγὼ παραζηλώσω ὑμᾶς ἐπʼ οὐκ ἔθνει, ἐπʼ ἔθνει ἀσυνέτῳ παροργιῶ ὑμᾶς.
Og Jesaja våger å si: «Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, jeg åpenbarte meg for dem som ikke spurte etter meg.»
Ἠσαΐας δὲ ἀποτολμᾷ καὶ λέγει· Εὑρέθην ⸀ἐν τοῖς ἐμὲ μὴ ζητοῦσιν, ἐμφανὴς ⸀ἐγενόμην τοῖς ἐμὲ μὴ ἐπερωτῶσιν.
Men om Israel sier han: «Hele dagen rakte jeg ut mine hender mot et ulydig og gjenstridig folk.»
πρὸς δὲ τὸν Ἰσραὴλ λέγει· Ὅλην τὴν ἡμέραν ἐξεπέτασα τὰς χεῖράς μου πρὸς λαὸν ἀπειθοῦντα καὶ ἀντιλέγοντα.