FLOGVIT
.bible

RomerneKapittel 2

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Difor er du utan unnskyldning, du menneske som dømer. For når du dømer ein annan, fordømer du deg sjølv, sidan du som dømer, gjer det same.
Derfor er du uten unnskyldning, du menneske som dømmer. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv, siden du som dømmer, gjør de samme tingene.
Vi veit at Guds dom i sanning rammar dei som gjer slikt.
Vi vet at Guds dom med rette rammer dem som gjør slike ting.
Men du, menneske, som dømer dei som gjer slikt og likevel gjer det same sjølv – trur du at du skal sleppa unna Guds dom?
Men du, menneske, som dømmer dem som gjør slike ting og selv gjør det samme – tror du at du skal unnslippe Guds dom?
Eller foraktar du rikdomen av hans godleik, tolmod og langmod? Forstår du ikkje at Guds godleik vil føra deg til omvending?
Eller forakter du rikdommen av hans godhet, overbærenhet og tålmodighet? Forstår du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?
Men med hardnakka og ubotferdig hjarte hopar du opp vreide over deg sjølv til vreidedagen, når Guds rettferdige dom skal openberrast.
Med din hardhet og ditt ubotferdige hjerte samler du deg opp vrede til vredens dag, når Guds rettferdige dom skal åpenbares.
Han skal gje kvar ein att etter gjerningane sine.
Han skal gi enhver etter hans gjerninger:
Dei som med tolmod i god gjerning søkjer herlegdom, ære og uforgjengelegdom, skal få evig liv.
De som med utholdenhet i å gjøre godt søker herlighet, ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv.
Men over dei som er sjølviske og ikkje lyder sanninga, men følgjer uretten, kjem vreide og harme.
Men over dem som søker sitt eget og er ulydige mot sannheten, men lar seg lede av urettferdigheten, kommer vrede og harme.
Trengsle og naud skal koma over kvart menneske som gjer det vonde, jøde først og så grekar.
Trengsel og nød skal ramme hvert menneske som gjør det onde, jøde først og så greker.
Men herlegdom, ære og fred skal koma til kvar den som gjer det gode, jøde først og så grekar.
Men herlighet, ære og fred skal gis til hver den som gjør det gode, jøde først og så greker.
For Gud gjer ikkje forskjell på folk.
For Gud gjør ikke forskjell på folk.
Alle som har synda utan lova, skal òg gå fortapt utan lova. Og alle som har synda under lova, skal dømmast etter lova.
Alle som har syndet uten loven, skal også gå fortapt uten loven. Og alle som har syndet under loven, skal dømmes etter loven.
For det er ikkje dei som høyrer lova, som er rettferdige for Gud, men dei som gjer det lova seier, skal verta rettferdiggjorde.
For det er ikke de som hører loven, som er rettferdige for Gud, men de som holder loven, skal bli erklært rettferdige.
For når heidningfolk som ikkje har lova, av naturen gjer det lova krev, då er dei si eiga lov, endå dei ikkje har lova.
For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven krever, er de sin egen lov, selv om de ikke har loven.
Dei viser at det lova krev, er skrive i hjarta deira. Samvitet deira vitnar med, medan tankane deira innbyrdes klagar eller forsvarar dei.
De viser at lovens gjerning er skrevet i hjertene deres. Samvittigheten deres vitner også om det, mens tankene innbyrdes anklager eller forsvarer dem.
Dette skal skje på den dagen då Gud ved Kristus Jesus dømer det løynde hjå menneska, slik evangeliet mitt forkynner.
Dette skal skje på den dagen da Gud ved Jesus Kristus dømmer det skjulte hos menneskene, slik mitt evangelium forkynner.
Men du som kallar deg jøde og kviler trygt på lova og rosar deg av Gud,
Men du som kaller deg jøde og stoler på loven og roser deg av Gud,
du som kjenner hans vilje og kan prøva det som det kjem an på, fordi du er opplærd i lova,
du som kjenner hans vilje og kan skjelne det som er viktig fordi du er opplært i loven,
du som er viss på at du er rettleiar for blinde, eit lys for dei som er i mørker,
du som er overbevist om at du er en veileder for blinde, et lys for dem som er i mørket,
ein oppsedar for uvituge, ein lærar for umyndige, du som i lova har uttrykket for kunnskap og sanning –
en oppdrager for uforstandige, en lærer for umodne, du som i loven har selve formen for kunnskap og sannhet –
du som lærer andre, lærer du ikkje deg sjølv? Du som forkynner at ein ikkje skal stela, stel du?
du altså som lærer andre, lærer du ikke deg selv? Du som forkynner at man ikke skal stjele, stjeler du?
Du som seier at ein ikkje skal driva hor, driv du hor? Du som avskyr avgudane, ranar du tempel?
Du som sier at man ikke skal begå ekteskapsbrudd, begår du ekteskapsbrudd? Du som avskyr avgudene, plyndrer du templer?
Du som rosar deg av lova, vanærar du Gud ved å bryta lova?
Du som roser deg av loven, vanærer du Gud ved å bryte loven?
For Guds namn vert spotta mellom folkeslaga på grunn av dykk, slik det står skrive.
For på grunn av dere blir Guds navn spottet blant folkeslagene, slik det står skrevet.
Omskjeringa er til gagn om du held lova. Men er du ein lovbrytar, har omskjeringa di vorte til førehud.
Omskjærelsen har verdi hvis du holder loven. Men hvis du bryter loven, er din omskjærelse blitt til uomskårethet.
Om då den uomskorne held boda i lova, skal ikkje då førehuden hans reknast som omskjering?
Hvis da den uomskårne holder lovens rettferdige krav, vil ikke hans uomskårethet bli regnet som omskjærelse?
Og den som av naturen er uomskoren, men held lova, skal døma deg som med bokstav og omskjering bryt lova.
Og den som av naturen er uomskåret, men oppfyller loven, skal dømme deg som til tross for bokstaven og omskjærelsen er en lovbryter.
For jøde er ikkje den som er det i det ytre, og omskjering er ikkje det som er gjort i det ytre, på kroppen.
For jøde er ikke den som er det i det ytre, og omskjærelse er ikke det som er synlig på kroppen.
Men jøde er den som er det i det løynde, og omskjering er omskjering av hjarta, ved Anden, ikkje ved bokstaven. Han får si ros, ikkje frå menneske, men frå Gud.
Men jøde er den som er det i det skjulte, og omskjærelse er hjertets omskjærelse, i Ånden og ikke i bokstaven. Hans ros kommer ikke fra mennesker, men fra Gud.
←→