FLOGVIT
.bible

RomerneKapittel 2

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Derfor er du uten unnskyldning, du menneske som dømmer. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv, siden du som dømmer, gjør de samme tingene.
Vi vet at Guds dom med rette rammer dem som gjør slike ting.
Men du, menneske, som dømmer dem som gjør slike ting og selv gjør det samme – tror du at du skal unnslippe Guds dom?
Eller forakter du rikdommen av hans godhet, overbærenhet og tålmodighet? Forstår du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?
Med din hardhet og ditt ubotferdige hjerte samler du deg opp vrede til vredens dag, når Guds rettferdige dom skal åpenbares.
Han skal gi enhver etter hans gjerninger:
De som med utholdenhet i å gjøre godt søker herlighet, ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv.
Men over dem som søker sitt eget og er ulydige mot sannheten, men lar seg lede av urettferdigheten, kommer vrede og harme.
Trengsel og nød skal ramme hvert menneske som gjør det onde, jøde først og så greker.
Men herlighet, ære og fred skal gis til hver den som gjør det gode, jøde først og så greker.
For Gud gjør ikke forskjell på folk.
Alle som har syndet uten loven, skal også gå fortapt uten loven. Og alle som har syndet under loven, skal dømmes etter loven.
For det er ikke de som hører loven, som er rettferdige for Gud, men de som holder loven, skal bli erklært rettferdige.
For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven krever, er de sin egen lov, selv om de ikke har loven.
De viser at lovens gjerning er skrevet i hjertene deres. Samvittigheten deres vitner også om det, mens tankene innbyrdes anklager eller forsvarer dem.
Dette skal skje på den dagen da Gud ved Jesus Kristus dømmer det skjulte hos menneskene, slik mitt evangelium forkynner.
Men du som kaller deg jøde og stoler på loven og roser deg av Gud,
du som kjenner hans vilje og kan skjelne det som er viktig fordi du er opplært i loven,
du som er overbevist om at du er en veileder for blinde, et lys for dem som er i mørket,
en oppdrager for uforstandige, en lærer for umodne, du som i loven har selve formen for kunnskap og sannhet –
du altså som lærer andre, lærer du ikke deg selv? Du som forkynner at man ikke skal stjele, stjeler du?
Du som sier at man ikke skal begå ekteskapsbrudd, begår du ekteskapsbrudd? Du som avskyr avgudene, plyndrer du templer?
Du som roser deg av loven, vanærer du Gud ved å bryte loven?
For på grunn av dere blir Guds navn spottet blant folkeslagene, slik det står skrevet.
Omskjærelsen har verdi hvis du holder loven. Men hvis du bryter loven, er din omskjærelse blitt til uomskårethet.
Hvis da den uomskårne holder lovens rettferdige krav, vil ikke hans uomskårethet bli regnet som omskjærelse?
Og den som av naturen er uomskåret, men oppfyller loven, skal dømme deg som til tross for bokstaven og omskjærelsen er en lovbryter.
For jøde er ikke den som er det i det ytre, og omskjærelse er ikke det som er synlig på kroppen.
Men jøde er den som er det i det skjulte, og omskjærelse er hjertets omskjærelse, i Ånden og ikke i bokstaven. Hans ros kommer ikke fra mennesker, men fra Gud.
←→