FLOGVIT
.bible

RomerneKapittel 3

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Kva føremon har då jøden, eller kva nytte har omskjeringa?
Hva er da fordelen med å være jøde, eller hva er nytten av omskjærelsen?
Mykje, på alle vis! Først og fremst at Guds ord vart betrudde dei.
Mye, på alle måter! For det første ble Guds ord betrodd dem.
Kva så? Om somme var trulause, vil då deira truløyse gjera Guds truskap til inkjes?
Hva så? Om noen var utro, vil deres utroskap da oppheve Guds trofasthet?
På ingen måte! Lat Gud vera sannferdig, om så kvart menneske er ein løgnar, som det står skrive: «Så du kan ha rett i dine ord og vinna når du vert dømd.»
Absolutt ikke! La Gud være sannferdig, selv om hvert menneske er en løgner, slik det står skrevet: «For at du skal bli kjent rettferdig i dine ord og seire når du dømmer.»
Men om vår urettferd syner fram Guds rettferd, kva skal vi då seia? Er Gud urettferdig når han let vreiden koma over oss? Eg talar på menneskevis.
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig som lar sin vrede ramme oss? Jeg taler på menneskelig vis.
På ingen måte! Korleis skulle Gud elles kunna døma verda?
Absolutt ikke! Hvordan skulle Gud ellers kunne dømme verden?
Men om Guds sanning ved mi løgn har fløymt over til hans ære, kvifor vert eg då framleis dømd som ein syndar?
Men hvis Guds sannhet ved min løgn har overstrømmet til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som en synder?
Og kvifor ikkje seia – slik vi vert spotta for, og slik somme hevdar at vi seier: «Lat oss gjera det vonde så det gode kan koma»? Domen over dei er rettferdig.
Og hvorfor ikke si – slik vi blir spottet for, og slik noen påstår at vi sier: «La oss gjøre det onde for at det gode kan komme»? Dommen over slike er velfortjent.
Kva då? Har vi noko føremon? Slett ikkje!
Hva da? Er vi bedre stilt? Slett ikke! For vi har allerede anklaget at både jøder og grekere, alle sammen, er under synden,
som det står skrive: «Det finst ingen rettferdig, ikkje ein einaste.
Som det står skrevet: «Det finnes ingen rettferdig, ikke en eneste.
Det finst ingen som forstår, ingen som søkjer Gud.
Det finnes ingen som forstår, ingen som søker Gud.
Alle har bøygd av, alle har vorte udugelege. Det finst ingen som gjer det gode, ikkje ein einaste.
Alle har vendt seg bort, alle er blitt ubrukelige. Det finnes ingen som gjør godt, ikke en eneste.
Strupen deira er ei open grav, med tungene sine driv dei svik, ormegift er under leppene deira.
Deres strupe er en åpen grav, med tungene sine bedrar de. Slangers gift er under leppene deres.
Munnen deira er full av forbanning og bitterheit.
Deres munn er full av forbannelse og bitterhet.
Føtene deira er snare til å utøsa blod.
Deres føtter er raske til å utøse blod.
Øydelegging og elende er på vegane deira,
Ødeleggelse og elendighet følger deres veier.
og fredens veg kjenner dei ikkje.
Fredens vei kjenner de ikke.
Det finst ikkje gudsfrykt for auga deira.»
Det er ingen frykt for Gud for deres øyne.»
Men vi veit at alt det lova seier, talar ho til dei som er under lova, så kvar munn skal teia og heile verda stå skuldig for Gud.
Vi vet at alt det loven sier, det sier den til dem som er under loven, for at hver munn skal lukkes og hele verden stå skyldig for Gud.
Difor vert ikkje noko menneske rettferdiggjort for han ved lovgjerningar, for ved lova kjem kjennskap til synd.
For intet menneske blir rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger, for ved loven kommer erkjennelse av synd.
Men no er Guds rettferd openberra utan lova, ei rettferd som lova og profetane vitnar om,
Men nå er Guds rettferdighet åpenbart uavhengig av loven, bevitnet av loven og profetene.
Guds rettferd ved tru på Jesus Kristus, til alle som trur. For det er ingen skilnad,
Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle som tror. For det er ingen forskjell.
alle har synda og manglar Guds herlegdom.
Alle har syndet og står uten del i Guds herlighet.
Dei vert rettferdiggjorde ufortent av hans nåde ved utløysinga i Kristus Jesus.
Og de blir rettferdiggjort som en gave, av hans nåde, ved forløsningen i Kristus Jesus.
Gud stilte han fram som soningsoffer ved tru, i hans blod, til å visa si rettferd. For han hadde bore over med syndene som var gjorde før, i sitt tolmod,
Ham stilte Gud fram som et sonoffer ved tro, i hans blod, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin overbærenhet hadde båret over med de syndene som tidligere var begått.
for å syna si rettferd i den tida som no er, så han sjølv er rettferdig og rettferdiggjer den som har tru på Jesus.
Det var i Guds tålmodige overbærenhet. Nå ville han vise sin rettferdighet i den nåværende tid, så han selv kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har tro på Jesus.
Kvar er då skrytet? Det er utestengd. Ved kva lov? Gjerningane si lov? Nei, ved trua si lov.
Hvor er da vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, ved troens lov.
For vi held fast at eit menneske vert rettferdiggjort ved tru, utan lovgjerningar.
For vi holder fast at et menneske blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.
Eller er Gud berre Gud for jødane? Er han ikkje Gud for heidningfolka òg? Jau, for heidningfolka òg,
Eller er Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også hedningenes? Jo, også hedningenes.
så sant Gud er éin, han som rettferdiggjer dei omskorne av tru og dei uomskorne ved trua.
For Gud er én, han som rettferdiggjør de omskårne av tro og de uomskårne ved tro.
Set vi då lova ut av kraft ved trua? På ingen måte! Nei, vi stadfester lova.
Opphever vi da loven ved troen? Absolutt ikke! Vi stadfester loven.
←→