RomerneKapittel 3

Hva er da fordelen med å være jøde, eller hva er nytten av omskjærelsen?
Mye, på alle måter! For det første ble Guds ord betrodd dem.
Hva så? Om noen var utro, vil deres utroskap da oppheve Guds trofasthet?
Absolutt ikke! La Gud være sannferdig, selv om hvert menneske er en løgner, slik det står skrevet: «For at du skal bli kjent rettferdig i dine ord og seire når du dømmer.»
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig som lar sin vrede ramme oss? Jeg taler på menneskelig vis.
Absolutt ikke! Hvordan skulle Gud ellers kunne dømme verden?
Men hvis Guds sannhet ved min løgn har overstrømmet til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som en synder?
Og hvorfor ikke si – slik vi blir spottet for, og slik noen påstår at vi sier: «La oss gjøre det onde for at det gode kan komme»? Dommen over slike er velfortjent.
Hva da? Er vi bedre stilt? Slett ikke! For vi har allerede anklaget at både jøder og grekere, alle sammen, er under synden,
Som det står skrevet: «Det finnes ingen rettferdig, ikke en eneste.
Det finnes ingen som forstår, ingen som søker Gud.
Alle har vendt seg bort, alle er blitt ubrukelige. Det finnes ingen som gjør godt, ikke en eneste.
Deres strupe er en åpen grav, med tungene sine bedrar de. Slangers gift er under leppene deres.
Deres munn er full av forbannelse og bitterhet.
Deres føtter er raske til å utøse blod.
Ødeleggelse og elendighet følger deres veier.
Fredens vei kjenner de ikke.
Det er ingen frykt for Gud for deres øyne.»
Vi vet at alt det loven sier, det sier den til dem som er under loven, for at hver munn skal lukkes og hele verden stå skyldig for Gud.
For intet menneske blir rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger, for ved loven kommer erkjennelse av synd.
Men nå er Guds rettferdighet åpenbart uavhengig av loven, bevitnet av loven og profetene.
Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle som tror. For det er ingen forskjell.
Alle har syndet og står uten del i Guds herlighet.
Og de blir rettferdiggjort som en gave, av hans nåde, ved forløsningen i Kristus Jesus.
Ham stilte Gud fram som et sonoffer ved tro, i hans blod, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin overbærenhet hadde båret over med de syndene som tidligere var begått.
Det var i Guds tålmodige overbærenhet. Nå ville han vise sin rettferdighet i den nåværende tid, så han selv kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har tro på Jesus.
Hvor er da vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, ved troens lov.
For vi holder fast at et menneske blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.
Eller er Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også hedningenes? Jo, også hedningenes.
For Gud er én, han som rettferdiggjør de omskårne av tro og de uomskårne ved tro.
Opphever vi da loven ved troen? Absolutt ikke! Vi stadfester loven.