RomerneKapittel 3

Kva føremon har då jøden, eller kva nytte har omskjeringa?
Mykje, på alle vis! Først og fremst at Guds ord vart betrudde dei.
Kva så? Om somme var trulause, vil då deira truløyse gjera Guds truskap til inkjes?
På ingen måte! Lat Gud vera sannferdig, om så kvart menneske er ein løgnar, som det står skrive: «Så du kan ha rett i dine ord og vinna når du vert dømd.»
Men om vår urettferd syner fram Guds rettferd, kva skal vi då seia? Er Gud urettferdig når han let vreiden koma over oss? Eg talar på menneskevis.
På ingen måte! Korleis skulle Gud elles kunna døma verda?
Men om Guds sanning ved mi løgn har fløymt over til hans ære, kvifor vert eg då framleis dømd som ein syndar?
Og kvifor ikkje seia – slik vi vert spotta for, og slik somme hevdar at vi seier: «Lat oss gjera det vonde så det gode kan koma»? Domen over dei er rettferdig.
Kva då? Har vi noko føremon? Slett ikkje!
som det står skrive: «Det finst ingen rettferdig, ikkje ein einaste.
Det finst ingen som forstår, ingen som søkjer Gud.
Alle har bøygd av, alle har vorte udugelege. Det finst ingen som gjer det gode, ikkje ein einaste.
Strupen deira er ei open grav, med tungene sine driv dei svik, ormegift er under leppene deira.
Munnen deira er full av forbanning og bitterheit.
Føtene deira er snare til å utøsa blod.
Øydelegging og elende er på vegane deira,
og fredens veg kjenner dei ikkje.
Det finst ikkje gudsfrykt for auga deira.»
Men vi veit at alt det lova seier, talar ho til dei som er under lova, så kvar munn skal teia og heile verda stå skuldig for Gud.
Difor vert ikkje noko menneske rettferdiggjort for han ved lovgjerningar, for ved lova kjem kjennskap til synd.
Men no er Guds rettferd openberra utan lova, ei rettferd som lova og profetane vitnar om,
Guds rettferd ved tru på Jesus Kristus, til alle som trur. For det er ingen skilnad,
alle har synda og manglar Guds herlegdom.
Dei vert rettferdiggjorde ufortent av hans nåde ved utløysinga i Kristus Jesus.
Gud stilte han fram som soningsoffer ved tru, i hans blod, til å visa si rettferd. For han hadde bore over med syndene som var gjorde før, i sitt tolmod,
for å syna si rettferd i den tida som no er, så han sjølv er rettferdig og rettferdiggjer den som har tru på Jesus.
Kvar er då skrytet? Det er utestengd. Ved kva lov? Gjerningane si lov? Nei, ved trua si lov.
For vi held fast at eit menneske vert rettferdiggjort ved tru, utan lovgjerningar.
Eller er Gud berre Gud for jødane? Er han ikkje Gud for heidningfolka òg? Jau, for heidningfolka òg,
så sant Gud er éin, han som rettferdiggjer dei omskorne av tru og dei uomskorne ved trua.
Set vi då lova ut av kraft ved trua? På ingen måte! Nei, vi stadfester lova.