FLOGVIT
Tema
.bible

RutKapittel 1

+ UndertekstGrunntekstNeste →
I den tida då domarane styrte, vart det hungersnaud i landet. Då drog ein mann frå Betlehem i Juda for å bu ei tid på Moab-slettene, han og kona hans og dei to sønene hans.
I de dager da dommerne dømte, ble det hungersnød i landet. Da dro en mann fra Betlehem i Juda for å bo som fremmed i Moabs land, han og hans kone og hans to sønner.
Mannen heitte Elimelek, kona hans heitte Noomi, og dei to sønene heitte Mahlon og Kiljon. Dei var efratittar frå Betlehem i Juda. Dei kom til Moab-slettene og slo seg ned der.
Mannens navn var Elimelek, hans kones navn var No'omi, og hans to sønner het Mahlon og Kiljon. De var efratitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land og ble boende der.
Så døydde Elimelek, mannen til Noomi, og ho vart att med dei to sønene sine.
Så døde Elimelek, No'omis mann, og hun ble igjen med sine to sønner.
Dei tok seg moabittiske koner. Den eine heitte Orpa og den andre heitte Rut. Dei budde der i om lag ti år.
De tok seg moabittiske koner. Den ene het Orpa og den andre het Rut. De ble boende der i omkring ti år.
Så døydde òg begge sønene, Mahlon og Kiljon. Kvinna vart att utan dei to borna sine og utan mannen sin.
Så døde også de begge, Mahlon og Kiljon, og kvinnen ble igjen alene, uten sine to sønner og uten sin mann.
Då braut ho opp saman med svigerdøtrene sine for å venda heim frå Moab-slettene, for ho hadde høyrt i Moab at Herren hadde sett til folket sitt og gjeve dei brød.
Da brøt hun opp sammen med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
Ho drog ut frå staden der ho hadde budd, og dei to svigerdøtrene hennar var med henne. Dei gav seg i veg for å fara attende til Juda-landet.
Hun dro ut fra stedet der hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre var med henne. De ga seg i vei for å vende tilbake til Juda land.
Noomi sa til dei to svigerdøtrene sine: «Gå no, vend attende, kvar til heimen til mor si! Måtte Herren visa dykk miskunn, slik de har vist mot dei døde og mot meg.
Da sa No'omi til sine to svigerdøtre: «Gå nå, vend tilbake, hver til sin mors hus. Måtte Herren vise godhet mot dere, slik dere har vist mot de døde og mot meg.
Måtte Herren gje at de finn kvile, kvar i heimen til sin mann!» Så kyste ho dei, og dei gret høgt.
Måtte Herren gi dere at dere finner hvile, hver i sin manns hus.» Så kysset hun dem, og de brast i gråt.
Dei sa til henne: «Nei, vi vil følgja deg attende til folket ditt.»
De sa til henne: «Nei, vi vil følge deg tilbake til ditt folk.»
Men Noomi sa: «Vend attende, døtrene mine! Kvifor vil de gå med meg? Har eg vel fleire søner i mitt morsliv som kan verta menn for dykk?
Men No'omi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor skulle dere gå med meg? Har jeg flere sønner i mitt morsliv som kan bli menn for dere?
Vend attende, døtrene mine, gå! For eg er for gammal til å få ein mann. Og om eg sa at eg hadde von, ja, om eg fekk ein mann i natt og jamvel fødde søner —
Vend tilbake, mine døtre, gå! For jeg er for gammel til å få en mann. Selv om jeg sa at det var håp for meg, ja, selv om jeg fikk en mann i natt og også fødte sønner –
skulle de då venta til dei vart vaksne? Skulle de då halda dykk frå å gifta dykk? Nei, døtrene mine! Eg har det langt bitrare enn dykk, for Herrens hand har ramma meg.»
skulle dere da vente til de ble voksne? Skulle dere holde dere borte fra menn så lenge? Nei, mine døtre! For det er mye bitrere for meg enn for dere, for Herrens hånd har rammet meg.»
Då gret dei høgt att. Orpa kyste svigermor si til farvel, men Rut heldt seg til henne.
Da brast de i gråt igjen. Orpa kysset sin svigermor farvel, men Rut klynget seg til henne.
Noomi sa: «Sjå, svigerinna di har vendt attende til folket sitt og til gudane sine. Vend du òg attende og følg svigerinna di.»
No'omi sa: «Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og til sin gud. Vend tilbake du også, og følg din svigerinne.»
Men Rut svara: «Treng ikkje på meg om å forlata deg og venda attende frå deg. For dit du går, vil eg gå, og der du bur, vil eg bu. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
Men Rut svarte: «Press meg ikke til å forlate deg og vende tilbake fra å følge deg. For dit du går, vil jeg gå, og der du blir, vil jeg bli. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
Der du døyr, vil eg døy, og der vil eg verta gravlagd. Måtte Herren gjera det same med meg og meir til om noko anna enn døden skil meg frå deg.»
Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves. Måtte Herren gjøre med meg både det ene og det andre, om noe annet enn døden skiller meg fra deg.»
Då Noomi såg at ho var fast bestemt på å gå med henne, slutta ho å tala til henne om det.
Da No'omi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne.
Så gjekk dei to saman til dei kom til Betlehem. Og då dei kom til Betlehem, vart det uro i heile byen på grunn av dei, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
Så vandret de to sammen til de kom til Betlehem. Og da de kom til Betlehem, ble hele byen satt i bevegelse på grunn av dem, og kvinnene sa: «Er dette No'omi?»
Ho sa til dei: «Kall meg ikkje Noomi, kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort livet bittert for meg.
Hun sa til dem: «Kall meg ikke No'omi, kall meg Mara, for Den allmektige har gjort det meget bittert for meg.
Eg drog ut med fulle hender, men Herren har ført meg heim att tomhendt. Kvifor kallar de meg Noomi når Herren har vitna mot meg og Den Allmektige har ført ulukke over meg?»
Full dro jeg ut, men tom har Herren ført meg tilbake. Hvorfor kaller dere meg No'omi, når Herren har vitnet mot meg og Den allmektige har latt ulykke ramme meg?»
Såleis kom Noomi attende, og med henne var Rut, den moabittiske svigerdottera hennar, som hadde kome frå Moab-slettene. Dei kom til Betlehem då bygghaustinga tok til.
Slik vendte No'omi tilbake, og med henne Rut, moabittinnen, hennes svigerdatter, som kom fra Moabs land. De kom til Betlehem da bygginnhøstingen tok til.
←→