FLOGVIT
.bible

SakarjaKapittel 1

+ UndertekstGrunntekstNeste →
I den åttande månaden, i det andre året til Dareios, kom Herrens ord til profeten Sakarja, son til Berekja, soneson til Iddo, og det lydde så:
I den åttende måneden, i det andre året under Dareios, kom Herrens ord til profeten Sakarja, sønn av Berekja, sønn av Iddo:
Herren var svært harm på fedrane dykkar.
Herren var svært vred på fedrene deres.
Sei til dei: Så seier Herren over hærskarane: Vend om til meg, seier Herren over hærskarane, så vil eg venda om til dykk, seier Herren over hærskarane.
Si derfor til dem: Så sier Herren over hærskarene: Vend om til meg, sier Herren over hærskarene, så vil jeg vende meg til dere, sier Herren over hærskarene.
Ver ikkje som fedrane dykkar, som dei tidlegare profetane ropa til og sa: Så seier Herren over hærskarane: Vend om frå dei vonde vegane dykkar og dei vonde gjerningane dykkar! Men dei høyrde ikkje og gav ikkje akt på meg, seier Herren.
Vær ikke som fedrene deres, som de tidligere profetene ropte til og sa: Så sier Herren over hærskarene: Vend om fra deres onde veier og onde gjerninger! Men de hørte ikke og ga ikke akt på meg, sier Herren.
Fedrane dykkar, kvar er dei no? Og profetane, lever dei til evig tid?
Fedrene deres – hvor er de nå? Og profetene – lever de evig?
Men orda mine og forskriftene mine, som eg gav tenarane mine, profetane, påbod om, nådde ikkje dei fedrane dykkar? Då vende dei om og sa: Slik Herren over hærskarane hadde sett seg føre å gjera med oss etter vegane våre og gjerningane våre, slik har han gjort med oss.
Men mine ord og forskrifter, som jeg befalte mine tjenere profetene – innhentet de ikke fedrene deres? Da vendte de om og sa: Slik Herren over hærskarene hadde bestemt å gjøre med oss etter våre veier og gjerninger, slik har han handlet med oss.
På den tjuefjerde dagen i den ellevte månaden, det er månaden Sjebat, i det andre året til Dareios, kom Herrens ord til profeten Sakarja, son til Berekja, son til Iddo, og lydde så:
På den tjuefjerde dagen i den ellevte måneden, det er måneden shevat, i det andre året under Dareios, kom Herrens ord til profeten Sakarja, sønn av Berekja, sønn av Iddo:
Eg hadde eit syn om natta: Sjå, ein mann som reid på ein raud hest! Han stod mellom myrtetrea i dalddjupet, og bak han var det raude, raudbrune og kvite hestar.
Jeg hadde et syn om natten: Se, en mann som red på en rød hest! Han sto mellom myrtetrærne i kløften, og bak ham var det røde, rødbrune og hvite hester.
Då spurde eg: Kva er desse, herre min? Og engelen som tala med meg, sa: Eg skal visa deg kva dei er.
Jeg spurte: Hva betyr disse, min herre? Engelen som talte med meg, sa: Jeg skal vise deg hva de betyr.
Mannen som stod mellom myrtetrea, tok til orde og sa: Dette er dei som Herren har sendt ut for å fara omkring på jorda.
Da svarte mannen som sto blant myrtetrærne og sa: Dette er de som Herren har sendt ut for å fare omkring på jorden.
Og dei svara Herrens engel som stod mellom myrtetrea, og sa: Vi har fare omkring på jorda, og sjå, heile jorda sit i ro og kvile.
Og de svarte Herrens engel som sto blant myrtetrærne, og sa: Vi har fart omkring på jorden, og se, hele jorden er rolig og stille.
Då tok Herrens engel til orde og sa: Herre over hærskarane, kor lenge vil du drygja med å visa miskunn mot Jerusalem og byane i Juda, som du har vore vreid på i sytti år?
Da tok Herrens engel til orde og sa: Herre over hærskarene, hvor lenge skal det vare før du forbarmer deg over Jerusalem og byene i Juda, som du har vært vred på i sytti år?
Og Herren svara engelen som tala med meg, med gode ord, trøystande ord.
Og Herren svarte engelen som talte med meg, med gode ord, trøstefulle ord.
Engelen som tala med meg, sa til meg: Rop ut og sei: Så seier Herren over hærskarane: Eg brenn av stor ihuge for Jerusalem og Sion.
Engelen som talte med meg, sa til meg: Rop ut og si: Så sier Herren over hærskarene: Jeg er fylt av stor nidkjærhet for Jerusalem og Sion.
Og eg er svært harm på dei trygge folkeslaga, for eg var berre litt harm, men dei hjelpte til med ulukka.
Men jeg er fylt av stor vrede mot de trygge folkeslagene. For jeg var bare litt vred, men de gjorde ondt verre.
Difor, så seier Herren: Eg har vendt meg til Jerusalem med miskunn. Huset mitt skal byggjast der, seier Herren over hærskarane, og målesnora skal strekkjast ut over Jerusalem.
Derfor sier Herren: Jeg har vendt tilbake til Jerusalem med barmhjertighet. Mitt hus skal bygges der, sier Herren over hærskarene, og målesnoren skal strekkes ut over Jerusalem.
Rop ut og sei: Så seier Herren over hærskarane: Byane mine skal endå ein gong fløyma over av det gode, og Herren skal endå ein gong trøysta Sion og endå ein gong velja ut Jerusalem.
Rop ut enda en gang og si: Så sier Herren over hærskarene: Mine byer skal igjen flyte over av det gode. Herren skal igjen trøste Sion og igjen utvelge Jerusalem.
←→