SakarjaKapittel 9

Ein profetbodskap. Herrens ord er mot landet Hadrak, og Damaskus er kvilestaden hans. For Herrens auge er over menneska og alle Israels stammar.
Et budskap, Herrens ord, mot Hadraks land, og Damaskus er dets hvilested. For Herrens øye er over menneskene og alle Israels stammer.
Også Hamat som grensar til det, og Tyrus og Sidon, for dei er svært vise.
Også Hamat, som grenser til det, og Tyrus og Sidon, for de er svært kloke.
Tyrus bygde seg ei festning og samla sølv som støv og gull som søle i gatene.
Tyrus bygde seg en festning og samlet sølv som støv og gull som gjørme i gatene.
Sjå, Herren skal drive henne ut og slå hennar makt ned i havet, og ho sjølv skal bli fortært av eld.
Se, Herren vil ta fra henne alt hun eier og slå hennes makt ned i havet, og hun skal bli fortært av ild.
Asjkalon skal sjå det og bli redd, Gaza skal skjelve i stor angst, og Ekron òg, for hennar håp vert til skamme. Kongen skal forsvinne frå Gaza, og Asjkalon skal ikkje lenger vera busett.
Asjkelon skal se det og frykte, Gaza skal skjelve sterkt, og Ekron, for dens håp er gjort til skamme. Kongen skal forsvinne fra Gaza, og Asjkelon skal ikke lenger være bebodd.
Ein bastard skal bu i Asjdod, og eg skal gjera ende på filistrane sin stoltheit.
Et blandingsfolk skal bosette seg i Asjdod, og jeg vil gjøre ende på filisternes stolthet.
Eg skal ta bort blodet frå munnen deira og det avskyelege frå tennene deira. Då skal dei som er att, høyre vår Gud til. Dei skal bli som ein hovding i Juda, og Ekron skal bli som jebusittane.
Jeg vil fjerne blodet fra hans munn og det avskyelige fra mellom hans tenner. Også han skal bli igjen for vår Gud og bli som en høvding i Juda, og Ekron skal bli som en jebusitt.
Eg skal slå leir rundt huset mitt som ein vakt mot dei som går fram og tilbake. Aldri meir skal nokon undertrykkar gå over dei, for no ser eg til med mine eigne auge.
Jeg vil slå leir ved mitt hus som en vaktpost mot dem som drar fram og tilbake, og ingen undertrykker skal mer gå over dem. For nå har jeg sett det med mine egne øyne.
Gled deg storleg, du Sions dotter! Rop av fryd, du Jerusalems dotter! Sjå, kongen din kjem til deg, rettferdig og sigersæl. Han er audmjuk og rid på eit esel, på ein eselfole, son av eit esel.
Fryd deg stort, Sions datter! Rop av glede, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til deg. Rettferdig er han og kommer med frelse, ydmyk rir han på et esel, på en eselfole, et eselhoppe-føll.
Eg skal rydde ut stridsvognene frå Efraim og hestane frå Jerusalem. Krigsbogen skal verte broten, og han skal forkynne fred for folkeslaga. Hans herredøme skal nå frå hav til hav, frå elva til endane av jorda.
Jeg vil utrydde vognene fra Efraim og hestene fra Jerusalem. Krigsbuen skal bli ødelagt, og han skal tale fred til folkeslagene. Hans herredømme skal nå fra hav til hav, fra elven til jordens ender.
Også du – på grunn av blodet frå pakta di sender eg fangane dine ut frå brunnen utan vatn.
Også du – ved din pakts blod sender jeg dine fanger fri fra brønnen der det ikke er vann.
Vend attende til festninga, de fangar som har von! Også i dag kunngjer eg at eg skal gje deg dobbelt attende.
Vend tilbake til festningen, dere fanger som har håp! Også i dag forkynner jeg: Dobbelt vil jeg gi deg tilbake.
For eg spenner Juda som min boge, eg fyller han med Efraim. Eg vekkjer sønene dine, Sion, mot sønene dine, Grekenland, og gjer deg lik sverdet til ein krigar.
For jeg spenner Juda som min bue, jeg fyller den med Efraim. Jeg vekker dine sønner, Sion, mot dine sønner, Javan, og gjør deg lik en krigers sverd.
Herren skal syne seg over dei, og pila hans skal fare ut som lynet. Herren Gud skal blåse i horn og fare fram i stormar frå sør.
Herren skal vise seg over dem, og hans pil skal fare ut som lynet. Herren Gud skal blåse i basunen og fare fram i sørstormer.
Herren over hærskarane skal verne dei. Dei skal ete og trakke slyngesteinane under fot. Dei skal drikke og larme som av vin, bli fulle som offerskåler, som hjørna på altaret.
Herren over hærskarene skal verne dem. De skal fortære fienden og trampe på slyngesteinene. De skal drikke og larme som av vin, og bli fylt som offerskålene, som alterets hjørner.
Herren deira Gud skal frelse dei den dagen som ein flokk, folket hans. For dei skal vera som edelsteinar i ei krone som glitrar over landet hans.
Herren deres Gud skal frelse dem på den dagen som sitt folks hjord. For de er som kronens edelstener som glitrer over hans land.
Kor stor er ikkje hans godleik, og kor stor er ikkje hans venleik! Korn skal gje dei unge mennene trivsel, og ny vin skal gje dei unge kvinnene blomstring.
For hvor stor er hans godhet, og hvor stor er hans skjønnhet! Korn skal gi de unge menn kraft, og ny vin skal gi de unge kvinner blomstring.