SalmeneKapittel 101

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Ein salme av David. Om nåde og rett vil eg syngja, for deg, Herre, vil eg spela.

לְדָוִ֗ד מִ֫זְמ֥וֹר חֶֽסֶד־וּמִשְׁפָּ֥ט אָשִׁ֑ירָה לְךָ֖ יְהוָ֣ה אֲזַמֵּֽרָה׃ ‬

Eg vil akta på den ulastelege vegen. Når kjem du til meg? Eg vil ferdast med eit reint hjarte i mitt eige hus.

אַשְׂכִּ֤ילָה ׀ בְּדֶ֬רֶךְ תָּמִ֗ים מָ֭תַי תָּב֣וֹא אֵלָ֑י אֶתְהַלֵּ֥ךְ בְּתָם־לְ֝בָבִ֗י בְּקֶ֣רֶב בֵּיתִֽי׃ ‬

Eg vil ikkje setja noko vondt framfor augo mine. Å gjera det som er svikefullt, hatar eg; det skal ikkje festa seg hos meg.

לֹֽא־אָשִׁ֨ית ׀ לְנֶ֥גֶד עֵינַ֗י דְּֽבַר־בְּלִ֫יָּ֥עַל עֲשֹֽׂה־סֵטִ֥ים שָׂנֵ֑אתִי לֹ֖א יִדְבַּ֣ק בִּֽי׃ ‬

Eit falskt hjarte skal halda seg borte frå meg, det vonde vil eg ikkje kjennast ved.

לֵבָ֣ב עִ֭קֵּשׁ יָס֣וּר מִמֶּ֑נִּי רָ֝֗ע לֹ֣א אֵדָֽע׃ ‬

Den som baktalar nesten sin i løynd, han vil eg gjera ende på. Den som har hovmodige augo og eit stort hjarte, han toler eg ikkje.

*מלושני **מְלָשְׁנִ֬י בַסֵּ֨תֶר ׀ רֵעֵהוּ֮ אוֹת֢וֹ אַ֫צְמִ֥ית גְּֽבַהּ־עֵ֭ינַיִם וּרְחַ֣ב לֵבָ֑ב אֹ֝ת֗וֹ לֹ֣א אוּכָֽל׃ ‬

Augo mine kviler på dei trufaste i landet, så dei kan bu hos meg. Den som ferdast på den ulastelege vegen, han skal tena meg.

עֵינַ֤י ׀ בְּנֶֽאֶמְנֵי־אֶרֶץ֮ לָשֶׁ֢בֶת עִמָּ֫דִ֥י הֹ֭לֵךְ בְּדֶ֣רֶךְ תָּמִ֑ים ה֝֗וּא יְשָׁרְתֵֽנִי׃ ‬

Ingen som driv med svik, skal bu i mitt hus. Ingen som talar løgn, skal stå framfor augo mine.

לֹֽא־יֵשֵׁ֨ב ׀ בְּקֶ֥רֶב בֵּיתִי֮ עֹשֵׂ֢ה רְמִ֫יָּ֥ה דֹּבֵ֥ר שְׁקָרִ֑ים לֹֽא־יִ֝כּ֗וֹן לְנֶ֣גֶד עֵינָֽי׃ ‬

Kvar morgon vil eg gjera ende på alle dei ugudelege i landet, og rydda ut frå Herrens by alle som gjer urett.

לַבְּקָרִ֗ים אַצְמִ֥ית כָּל־רִשְׁעֵי־אָ֑רֶץ לְהַכְרִ֥ית מֵֽעִיר־יְ֝הוָ֗ה כָּל־פֹּ֥עֲלֵי אָֽוֶן׃ ‬

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 101

Hovedtema: David forplikter seg til å leve og regjere med integritet, trofast mot Herren.

Innhold: Salmen er Davids løfte om å synge om Guds nåde og rett, og å vandre ulastelig i sitt hus. Han vil avvise alt ondt og falskt, og holde seg unna hovmodige og baktalere. Hans øyne hviler på de trofaste i landet, og hver morgen vil han utrydde de ugudelige fra Herrens by.

Nøkkelord/bilder:

Nåde og rett (חֶסֶד וּמִשְׁפָּט): De to grunnpilarene i Davids styre og lovsang.
Ulastelig vei (דֶּרֶךְ תָּמִים): Davids forpliktelse til moralsk integritet både privat og offentlig.
Herrens by (עִיר־יְהוָה): Jerusalem som Guds hellige by, der ondskap ikke skal tolereres.
Trofaste i landet (נֶאֶמְנֵי־אֶרֶץ): De rettskafne som David vil omgi seg med som rådgivere og tjenere.

Historisk kontekst

Hendelser og skikker

Salme 101 er en «kongespeil-salme» eller «fyrstespeil» – en type tekst der kongen offentlig erklærer sine etiske forpliktelser og standarder for styret. Slike kongelige idealer var vanlige i det gamle Midtøsten; egyptiske og mesopotamiske tekster inneholder lignende kongelige erklæringer om rettferdighet og moralsk integritet – som Hammurabi-lovens prolog (ca. 1750 f.Kr.) og egyptiske visdomstekster for konger. I israelittisk sammenheng var dette særlig knyttet til kongens ansvar for å opprettholde rettferdighet som Guds representant. Uttrykket «morgen etter morgen» (v. 8) henspiller trolig på kongens daglige rettsutøvelse ved byporten, der rettssaker tradisjonelt ble avgjort i morgentimene.

Nøkkelbegreper

Uttrykket «חֶסֶד־וּמִשְׁפָּט» (ḥesed u-mishpat, «trofast kjærlighet og rett») i vers 1 er et ordpar som beskriver de to grunnpilarene i god kongelig styring: paktlojalitet kombinert med rettferdig rettshåndheving. «דְּבַר־בְּלִיָּעַל» (devar-beliyya'al, «verdiløs/ond sak») i vers 3 refererer til det som er moralsk forkastelig og destruktivt. «Beliyya'al» utviklet seg i senere jødisk litteratur til et egennavn for onde krefter (jf. 2 Kor 6:15 «Beliar»). Uttrykket «רְחַב לֵבָב» (reḥav levav, «hovmodig hjerte», bokstavelig: «vidt hjerte») i vers 5 beskriver en person med overdrevne ambisjoner og arroganse – en egenskap som var særlig farlig i hoffkretser.

Kapittel-spesifikke funn

Salmens fokus på hvem kongen omgir seg med, speiler det som er kjent fra administrasjonstekster fra Mari og Ugarit om hoffembetsmenn og deres pålitelighet. Tekstens struktur – fra personlig fromhet (v. 1-4) til offentlig styring (v. 5-8) – viser sammenhengen mellom kongens private karakter og hans offentlige ansvar.

Personer

Ingen kjente personer i dette kapittelet.

Viktige ord7

Rettferdighet — En moralsk prinsipp som innebærer å handle i samsvar med guddommelige lover og etiske normer.
Visdom — Evnen til å bruke kunnskap og erfaring for å gjøre gode valg og ta veloverveide beslutninger.
Beskyttelse — Guds omsorg og forsvar for sine trofaste tilhengere mot farer og ondskap.
Nåde — Guds ufortjente kjærlighet og barmhjertighet overfor mennesker, til tross for deres synder og feil.
Lovsang — Uttrykk for takknemlighet, hengivenhet og ære til Gud gjennom sang, musikk eller bønn.
Tukt — Guds disiplin og korreksjon av sine barn for å veilede dem mot rettferdighet og god oppførsel.
Urettferdige — Personer som handler i strid med Guds lover og etiske normer, og dermed bringer skade på seg selv og andre.