SalmeneKapittel 101

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Av David. En salme. Om nåde og rett vil jeg synge, for deg, Herre, vil jeg spille.

Jeg vil akte på den fullkomne vei. Når vil du komme til meg? Jeg vil vandre i hjertets oppriktighet i mitt hus.

Jeg vil ikke sette noe nedrig foran mine øyne. Jeg hater dem som viker av, det skal ikke hefte ved meg.

Et falskt hjerte skal vike fra meg, det onde vil jeg ikke kjenne.

Den som baktaler sin neste i det skjulte, ham vil jeg utrydde. Den som har hovmodige øyne og et oppblåst hjerte, ham tåler jeg ikke.

Mine øyne søker de trofaste i landet, så de kan bo hos meg. Den som vandrer på den fullkomne vei, han skal tjene meg.

Ingen som driver med svik, skal bo i mitt hus. Ingen som taler løgn, skal bestå for mine øyne.

Hver morgen vil jeg tilintetgjøre alle ugudelige i landet, for å utrydde alle som gjør ondt, fra Herrens by.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 101

Hovedtema: David forplikter seg til å leve og regjere med integritet, trofast mot Herren.

Innhold: Salmen er Davids løfte om å synge om Guds nåde og rett, og å vandre ulastelig i sitt hus. Han vil avvise alt ondt og falskt, og holde seg unna hovmodige og baktalere. Hans øyne hviler på de trofaste i landet, og hver morgen vil han utrydde de ugudelige fra Herrens by.

Nøkkelord/bilder:

Nåde og rett (חֶסֶד וּמִשְׁפָּט): De to grunnpilarene i Davids styre og lovsang.
Ulastelig vei (דֶּרֶךְ תָּמִים): Davids forpliktelse til moralsk integritet både privat og offentlig.
Herrens by (עִיר־יְהוָה): Jerusalem som Guds hellige by, der ondskap ikke skal tolereres.
Trofaste i landet (נֶאֶמְנֵי־אֶרֶץ): De rettskafne som David vil omgi seg med som rådgivere og tjenere.

Historisk kontekst

Hendelser og skikker

Salme 101 er en «kongespeil-salme» eller «fyrstespeil» – en type tekst der kongen offentlig erklærer sine etiske forpliktelser og standarder for styret. Slike kongelige idealer var vanlige i det gamle Midtøsten; egyptiske og mesopotamiske tekster inneholder lignende kongelige erklæringer om rettferdighet og moralsk integritet – som Hammurabi-lovens prolog (ca. 1750 f.Kr.) og egyptiske visdomstekster for konger. I israelittisk sammenheng var dette særlig knyttet til kongens ansvar for å opprettholde rettferdighet som Guds representant. Uttrykket «morgen etter morgen» (v. 8) henspiller trolig på kongens daglige rettsutøvelse ved byporten, der rettssaker tradisjonelt ble avgjort i morgentimene.

Nøkkelbegreper

Uttrykket «חֶסֶד־וּמִשְׁפָּט» (ḥesed u-mishpat, «trofast kjærlighet og rett») i vers 1 er et ordpar som beskriver de to grunnpilarene i god kongelig styring: paktlojalitet kombinert med rettferdig rettshåndheving. «דְּבַר־בְּלִיָּעַל» (devar-beliyya'al, «verdiløs/ond sak») i vers 3 refererer til det som er moralsk forkastelig og destruktivt. «Beliyya'al» utviklet seg i senere jødisk litteratur til et egennavn for onde krefter (jf. 2 Kor 6:15 «Beliar»). Uttrykket «רְחַב לֵבָב» (reḥav levav, «hovmodig hjerte», bokstavelig: «vidt hjerte») i vers 5 beskriver en person med overdrevne ambisjoner og arroganse – en egenskap som var særlig farlig i hoffkretser.

Kapittel-spesifikke funn

Salmens fokus på hvem kongen omgir seg med, speiler det som er kjent fra administrasjonstekster fra Mari og Ugarit om hoffembetsmenn og deres pålitelighet. Tekstens struktur – fra personlig fromhet (v. 1-4) til offentlig styring (v. 5-8) – viser sammenhengen mellom kongens private karakter og hans offentlige ansvar.

Personer

Ingen kjente personer i dette kapittelet.

Viktige ord7

Rettferdighet — En moralsk prinsipp som innebærer å handle i samsvar med guddommelige lover og etiske normer.
Visdom — Evnen til å bruke kunnskap og erfaring for å gjøre gode valg og ta veloverveide beslutninger.
Beskyttelse — Guds omsorg og forsvar for sine trofaste tilhengere mot farer og ondskap.
Nåde — Guds ufortjente kjærlighet og barmhjertighet overfor mennesker, til tross for deres synder og feil.
Lovsang — Uttrykk for takknemlighet, hengivenhet og ære til Gud gjennom sang, musikk eller bønn.
Tukt — Guds disiplin og korreksjon av sine barn for å veilede dem mot rettferdighet og god oppførsel.
Urettferdige — Personer som handler i strid med Guds lover og etiske normer, og dermed bringer skade på seg selv og andre.