SalmeneKapittel 101

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Ein salme av David. Om nåde og rett vil eg syngja, for deg, Herre, vil eg spela.

Eg vil akta på den ulastelege vegen. Når kjem du til meg? Eg vil ferdast med eit reint hjarte i mitt eige hus.

Eg vil ikkje setja noko vondt framfor augo mine. Å gjera det som er svikefullt, hatar eg; det skal ikkje festa seg hos meg.

Eit falskt hjarte skal halda seg borte frå meg, det vonde vil eg ikkje kjennast ved.

Den som baktalar nesten sin i løynd, han vil eg gjera ende på. Den som har hovmodige augo og eit stort hjarte, han toler eg ikkje.

Augo mine kviler på dei trufaste i landet, så dei kan bu hos meg. Den som ferdast på den ulastelege vegen, han skal tena meg.

Ingen som driv med svik, skal bu i mitt hus. Ingen som talar løgn, skal stå framfor augo mine.

Kvar morgon vil eg gjera ende på alle dei ugudelege i landet, og rydda ut frå Herrens by alle som gjer urett.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 101

Hovedtema: David forplikter seg til å leve og regjere med integritet, trofast mot Herren.

Innhold: Salmen er Davids løfte om å synge om Guds nåde og rett, og å vandre ulastelig i sitt hus. Han vil avvise alt ondt og falskt, og holde seg unna hovmodige og baktalere. Hans øyne hviler på de trofaste i landet, og hver morgen vil han utrydde de ugudelige fra Herrens by.

Nøkkelord/bilder:

Nåde og rett (חֶסֶד וּמִשְׁפָּט): De to grunnpilarene i Davids styre og lovsang.
Ulastelig vei (דֶּרֶךְ תָּמִים): Davids forpliktelse til moralsk integritet både privat og offentlig.
Herrens by (עִיר־יְהוָה): Jerusalem som Guds hellige by, der ondskap ikke skal tolereres.
Trofaste i landet (נֶאֶמְנֵי־אֶרֶץ): De rettskafne som David vil omgi seg med som rådgivere og tjenere.

Historisk kontekst

Hendelser og skikker

Salme 101 er en «kongespeil-salme» eller «fyrstespeil» – en type tekst der kongen offentlig erklærer sine etiske forpliktelser og standarder for styret. Slike kongelige idealer var vanlige i det gamle Midtøsten; egyptiske og mesopotamiske tekster inneholder lignende kongelige erklæringer om rettferdighet og moralsk integritet – som Hammurabi-lovens prolog (ca. 1750 f.Kr.) og egyptiske visdomstekster for konger. I israelittisk sammenheng var dette særlig knyttet til kongens ansvar for å opprettholde rettferdighet som Guds representant. Uttrykket «morgen etter morgen» (v. 8) henspiller trolig på kongens daglige rettsutøvelse ved byporten, der rettssaker tradisjonelt ble avgjort i morgentimene.

Nøkkelbegreper

Uttrykket «חֶסֶד־וּמִשְׁפָּט» (ḥesed u-mishpat, «trofast kjærlighet og rett») i vers 1 er et ordpar som beskriver de to grunnpilarene i god kongelig styring: paktlojalitet kombinert med rettferdig rettshåndheving. «דְּבַר־בְּלִיָּעַל» (devar-beliyya'al, «verdiløs/ond sak») i vers 3 refererer til det som er moralsk forkastelig og destruktivt. «Beliyya'al» utviklet seg i senere jødisk litteratur til et egennavn for onde krefter (jf. 2 Kor 6:15 «Beliar»). Uttrykket «רְחַב לֵבָב» (reḥav levav, «hovmodig hjerte», bokstavelig: «vidt hjerte») i vers 5 beskriver en person med overdrevne ambisjoner og arroganse – en egenskap som var særlig farlig i hoffkretser.

Kapittel-spesifikke funn

Salmens fokus på hvem kongen omgir seg med, speiler det som er kjent fra administrasjonstekster fra Mari og Ugarit om hoffembetsmenn og deres pålitelighet. Tekstens struktur – fra personlig fromhet (v. 1-4) til offentlig styring (v. 5-8) – viser sammenhengen mellom kongens private karakter og hans offentlige ansvar.

Personer

Ingen kjente personer i dette kapittelet.

Viktige ord7

Rettferdighet — En moralsk prinsipp som innebærer å handle i samsvar med guddommelige lover og etiske normer.
Visdom — Evnen til å bruke kunnskap og erfaring for å gjøre gode valg og ta veloverveide beslutninger.
Beskyttelse — Guds omsorg og forsvar for sine trofaste tilhengere mot farer og ondskap.
Nåde — Guds ufortjente kjærlighet og barmhjertighet overfor mennesker, til tross for deres synder og feil.
Lovsang — Uttrykk for takknemlighet, hengivenhet og ære til Gud gjennom sang, musikk eller bønn.
Tukt — Guds disiplin og korreksjon av sine barn for å veilede dem mot rettferdighet og god oppførsel.
Urettferdige — Personer som handler i strid med Guds lover og etiske normer, og dermed bringer skade på seg selv og andre.