FLOGVIT
.bible

SalmeneKapittel 107

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Takk Herren, for han er god! Evig varer hans miskunn.
Pris Herren, for han er god, hans miskunn varer evig.
Lat dei som Herren har løyst ut, seia det – dei han har fria frå handa til fienden.
Slik skal de si, de som Herren har løst ut, de han har fridd fra fiendens hånd.
Han samla dei frå alle land, frå aust og vest, frå nord og frå havet.
Fra landene har han samlet dem, fra øst og fra vest, fra nord og fra sør.
Dei fór ville i øydemarka, på aude stigar, og fann ikkje nokon by å bu i.
De vandret omkring i ørkenen, på øde stier, og fant ingen by å bo i.
Dei var svoltne og tyrste, og livet ebba ut i dei.
De var sultne og tørste, livet ebbet ut i dem.
Då ropa dei til Herren i si naud, og han fria dei ut or trengslene.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han fridde dem ut av deres trengsler.
Han førte dei på rett veg, så dei kom til ein by der dei kunne bu.
Han førte dem på rett vei så de kunne nå frem til en by å bo i.
Lat dei takka Herren for hans miskunn og for hans undergjerningar mot menneska.
La dem takke Herren for hans miskunn og hans undergjerninger mot menneskers barn.
For han metta den tørste sjela og fylte den svoltne sjela med det som godt er.
For han mettet den som lengtet, og den sultne fylte han med gode gaver.
Somme sat i mørker og dødsskugge, bundne i naud og i jern.
De satt i mørke og dødsskygge, fanget i elendighet og jern.
For dei hadde sett seg opp mot Guds ord og forakta råda frå Den høgste.
For de hadde trosset Guds ord og foraktet Den høyestes råd.
Han audmjuka hjarta deira med slit, dei snubla, og ingen hjelpte dei.
Han kuet deres hjerte med slit, de snublet, og ingen hjalp dem.
Då ropa dei til Herren i si naud, og han frelste dei ut or trengslene.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem ut av deres trengsler.
Han førte dei ut or mørker og dødsskugge og reiv sund lenkjene deira.
Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og slet i stykker deres lenker.
Lat dei takka Herren for hans miskunn og for hans undergjerningar mot menneska.
De skal prise Herren for hans miskunn og hans undergjerninger mot menneskers barn.
For han braut sund bronseportane og hogg av jernbommane.
For han knuste bronsedører og hogg av jernslåer.
Dårar – på grunn av si syndige ferd og sine misgjerningar – vart dei plaga.
Dårer led på grunn av sin syndige ferd og ble plaget for sine misgjerninger.
Dei vemjast ved all mat, og dei kom nær dødens portar.
De vemmet seg ved all mat og nærmet seg dødens porter.
Då ropa dei til Herren i si naud, og han frelste dei ut or trengslene.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem ut av deres trengsler.
Han sende sitt ord og lækte dei og berga dei frå grava.
Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra graven.
Lat dei takka Herren for hans miskunn og for hans undergjerningar mot menneska.
De skal prise Herren for hans miskunn og hans undergjerninger mot menneskers barn.
Lat dei bera fram takkoffer og fortelja om hans gjerningar med jubel.
De skal bære frem takkoffer og forkynne hans gjerninger med jubel.
Somme drog ut på havet med skip og gjorde arbeid på dei store vatna.
De som dro ut på havet med skip og drev sin virksomhet på de store vann –
Dei såg Herrens gjerningar og hans under i djupet.
de så Herrens gjerninger og hans undergjerninger i havets dyp.
Han tala, og det reiste seg ein stormvind som løfta bølgjene høgt.
Han talte og reiste en stormvind som løftet bølgene høyt.
Dei fór opp mot himmelen og ned i djupet, sjela deira smelta bort i nauda.
De fór opp mot himmelen og ned i dypet, deres sjel smeltet bort i nøden.
Dei raga og rava som drukne, all deira visdom var til inga nytte.
De tumlet og sjangled som drukne, all deres visdom var til ingen nytte.
Då ropa dei til Herren i si naud, og han førte dei ut or trengslene.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler.
Han stilla stormen, og bølgjene la seg.
Han stilnet stormen, og bølgene la seg.
Dei gledde seg då det vart stilt, og han førte dei til den hamna dei ønskte.
De gledet seg da det ble stille, og han førte dem til den havn de ønsket.
Lat dei takka Herren for hans miskunn og for hans undergjerningar mot menneska.
De skal prise Herren for hans miskunn og hans undergjerninger mot menneskers barn.
Lat dei opphøgja han i forsamlinga av folket og prisa han der dei eldste sit.
De skal opphøye ham i folkets forsamling og lovprise ham der de eldste sitter.
Han gjer elvar til ørken og vasskjelder til turr mark.
Han gjør elver til ørken og vannkilder til tørr jord,
Han gjer fruktbart land til saltørken på grunn av vondskapen til dei som bur der.
fruktbart land til saltmark, på grunn av ondskapen til dem som bor der.
Han gjer ørkenen til ein innsjø og det turre landet til vasskjelder.
Han gjør ørken til en innsjø og tørt land til vannrike kilder.
Der lét han dei svoltne bu, og dei bygde ein by å bu i.
Der lar han de sultne bo, og de grunnlegger en by å leve i.
Dei sådde åkrar og planta vingardar og hausta rik grøde.
De sår åkrer og planter vingårder som gir dem rik avling.
Han velsigna dei, og dei vart svært talrike, og buskapen deira minka ikkje.
Han velsigner dem så de blir mange, og buskapen deres lar han ikke minke.
Så minka dei og vart bøygde av undertrykkjing, ulukke og sorg.
Men de ble færre og bøyd ned under undertrykkelse, ulykke og sorg.
Han auste forakt over fyrstane og lét dei fara ville i veglaust øydeland.
Han øser forakt over fyrster og lar dem vanke i veisløs ødemark.
Men den fattige løfta han opp or nauda og gjorde ættene deira talrike som saueflokkane.
Men den fattige løfter han opp fra nøden og gjør hans slekter som saueflokker.
Dei rettvise ser det og gleder seg, og all urett må tegja.
De oppriktige ser det og gleder seg, all ondskap må lukke sin munn.
Den som er vis, lyt merka seg dette og grunna på Herrens miskunn.
Den som er vis, skal merke seg dette og forstå Herrens trofaste kjærlighet.
←→