SalmeneKapittel 3

Ein salme av David, då han flykta frå son sin Absalom.
מִזְמ֥וֹר לְדָוִ֑ד בְּ֝בָרְח֗וֹ מִפְּנֵ֤י ׀ אַבְשָׁל֬וֹם בְּנֽוֹ׃ ‬
Herre, kor mange har ikkje fiendane mine vorte! Mange er dei som reiser seg mot meg.
יְ֭הוָה מָֽה־רַבּ֣וּ צָרָ֑י רַ֝בִּ֗ים קָמִ֥ים עָלָֽי׃ ‬
Mange seier om sjela mi: «Det finst inga frelse for han hos Gud.» Sela
רַבִּים֮ אֹמְרִ֢ים לְנַ֫פְשִׁ֥י אֵ֤ין יְֽשׁוּעָ֓תָה לּ֬וֹ בֵֽאלֹהִ֬ים סֶֽלָה׃ ‬
Men du, Herre, er eit skjold rundt meg, du er mi ære og du som lyfter hovudet mitt.
וְאַתָּ֣ה יְ֭הוָה מָגֵ֣ן בַּעֲדִ֑י כְּ֝בוֹדִ֗י וּמֵרִ֥ים רֹאשִֽׁי׃ ‬
Med røysta mi ropar eg til Herren, og han svarar meg frå sitt heilage fjell. Sela
ק֭וֹלִי אֶל־יְהוָ֣ה אֶקְרָ֑א וַיַּֽעֲנֵ֨נִי מֵהַ֖ר קָדְשׁ֣וֹ סֶֽלָה׃ ‬
Eg la meg ned og sovna, eg vakna att, for Herren held meg oppe.
אֲנִ֥י שָׁכַ֗בְתִּי וָֽאִ֫ישָׁ֥נָה הֱקִיצ֑וֹתִי כִּ֖י יְהוָ֣ה יִסְמְכֵֽנִי׃ ‬
Eg fryktar ikkje titusenvis av folk som har leira seg mot meg rundt omkring.
לֹֽא־אִ֭ירָא מֵרִבְב֥וֹת עָ֑ם אֲשֶׁ֥ר סָ֝בִ֗יב שָׁ֣תוּ עָלָֽי׃ ‬
Reis deg, Herre! Frels meg, min Gud! For du slår alle fiendane mine på kjaken, du knuser tennene til dei gudlause.
ק֘וּמָ֤ה יְהוָ֨ה ׀ הוֹשִׁ֘יעֵ֤נִי אֱלֹהַ֗י כִּֽי־הִכִּ֣יתָ אֶת־כָּל־אֹיְבַ֣י לֶ֑חִי שִׁנֵּ֖י רְשָׁעִ֣ים שִׁבַּֽרְתָּ׃ ‬
Frelsa høyrer Herren til. Lat velsigninga di kvila over folket ditt. Sela
לַיהוָ֥ה הַיְשׁוּעָ֑ה עַֽל־עַמְּךָ֖ בִרְכָתֶ֣ךָ סֶּֽלָה׃ ‬