SalmeneKapittel 60

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 60

Hovedtema: En klagesalme der David søker Guds hjelp etter militært nederlag, men uttrykker tillit til Guds løfter om seier.

Innhold: Salmen er knyttet til Davids kriger mot Aram og Edom. David klager over at Gud har forkastet og rystet sitt folk, og ber om gjenopprettelse. Midt i klagen lyder et guddommelig orakel der Gud erklærer sitt herredømme over både Israels land og fiendelandene. Salmen avsluttes med en bekjennelse av tillit: bare med Gud kan de vinne seier.

Nøkkelord/bilder:

Svimmelhetens vin (v. 5): Bilde på Guds dom som gjør folket desorientert og hjelpeløse.
Banner/nes (v. 6): Et samlingspunkt Gud gir sine trofaste, symbol på håp og redning.
Moab er mitt vaskefat (v. 10): Guds suverene herredømme over fiendenasjoner, uttrykt gjennom ydmykende bilder.
Befestet by (v. 11): Referanse til Edoms hovedstad; symboliserer den tilsynelatende uoverkommelige fienden som bare Gud kan beseire.

Historisk kontekst

Hendelser og skikker

Salme 60 er knyttet til en spesifikk militær kampanje beskrevet i overskriften. «Aram-Naharajim» (Aram mellom de to elvene) refererer til Mesopotamia-regionen mellom Eufrat og Tigris, mens «Aram-Soba» var et arameisk kongedømme nord for Damaskus. Ifølge 2 Samuel 8 og 1 Krønikebok 18 førte David kriger mot disse arameiske statene for å sikre Israels nordlige grenser. Joabs seier over Edom i Saltdalen, der 12 000 ble drept, markerte en betydelig ekspansjon av Davids rike sørover. Denne kombinasjonen av kriger i nord og sør viser omfanget av Davids militære operasjoner.

Steder

Salmen inneholder en poetisk oppramsing av geografiske områder som utgjorde Davids rike. Sikem i det sentrale høylandet og Sukkot-dalen øst for Jordan representerer kjerneområdene. Gilead og Manasse var territorier på østsiden av Jordan, mens Efraim og Juda utgjorde de to dominerende stammene vest for elven – Efraim som militær styrke («mitt hodes vern») og Juda som kongesete («herskerstav»). De fiendtlige nasjonene Moab, Edom og Filisterland omtales med nedverdigende bilder: Moab som vaskefat og Edom som sted for å kaste sandaler (mulig tegn på eiendomsrett eller forakt). Den «befestede byen» i vers 11 refererer sannsynligvis til Sela (senere Petra), Edoms hovedstad.

Nøkkelbegreper

Uttrykket «שׁוּשַׁן עֵדוּת» (shushan edut, «lilje-vitnesbyrd») i overskriften er en musikalsk eller liturgisk anvisning hvis nøyaktige betydning er usikker. Ordet «מִכְתָּם» (miktam) forekommer i seks salmeoverskrifter og kan bety «gyllen salme» eller referere til en spesiell diktform. Uttrykket «יַיִן תַּרְעֵלָה» (vin som får en til å rave) i vers 5 er et kraftfullt bilde på Guds dom – en berusende vin som forårsaker svimmelhet og forvirring, et velkjent profetisk motiv (jf. Jesaja 51:17).

Personer5

David1 Efraim (Efraims stamme/menn som gruppe, ikke patriarken selv)1 Gilead1 Juda1 Manasse (Josefs sønn)1

Alle personer →

Viktige ord9

Gud — Den allmektige skaperen som i henhold til 1. Mosebok skapte himmelen, jorden og alt liv.
Skapte — Begrepet brukt til å beskrive Guds handling av å bringe universet og alt i det til eksistens.
Salme — En poetisk tekst fra Bibelen, ofte en bønn eller lovprisning til Gud.
Frelse — Guds handling av å redde mennesker fra synd og straff, og gi dem evig liv.
Fiender — Personer eller krefter som står imot Guds folk, ofte symboliserende ondskap og synd.
Herrens hånd — Et uttrykk for Guds makt og innflytelse i verden.
Banner — Et symbol for enhet og samhørighet blant Guds folk, samt deres felles tro og mål.
Nåde — Guds ubetingede kjærlighet og barmhjertighet mot mennesker, til tross for deres synder og feil.
+ 1 til