FLOGVIT
.bible

SalmeneKapittel 69

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Til kormeisteren. Etter «Liljene». Av David.
Til korlederen. Etter «Liljer». Av David.
Frels meg, Gud, for vatnet når meg til sjela!
Frels meg, Gud, for vannet når meg til sjelen.
Eg søkk ned i djup gjørme, der det ikkje finst feste. Eg har kome ut på djupt vatn, og flaumen riv meg med.
Jeg synker i bunnløs gjørme og finner ikke fotfeste. Jeg er kommet ut på dypt vann, og strømmen river meg med.
Eg er utmatta av å ropa, strupen min er hås. Auga mine sviktar medan eg ventar på min Gud.
Jeg er utmattet av å rope, strupen er hes. Øynene mine svikter mens jeg venter på min Gud.
Fleire enn håra på hovudet mitt er dei som hatar meg utan grunn. Mange er dei som vil øydeleggja meg, fiendane mine som lyg. Det eg ikkje har stole, må eg gje tilbake.
Flere enn hårene på mitt hode er de som hater meg uten grunn. Mektige er de som vil utrydde meg, mine fiender med sine løgner. Det jeg ikke har røvet, må jeg likevel gi tilbake.
Gud, du kjenner dårskapen min, og syndene mine er ikkje løynde for deg.
Gud, du kjenner min dårskap, mine synder er ikke skjult for deg.
Lat ikkje dei som ventar på deg, bli til skamme for mi skuld, Herre, Herren over hærskarane! Lat ikkje dei som søkjer deg, bli vanæra for mi skuld, du Israels Gud!
La ikke dem som håper på deg, bli til skamme på grunn av meg, Herre, Gud Sebaot. La ikke dem som søker deg, bli vanæret for min skyld, Israels Gud.
For di skuld ber eg spott, vanære dekkjer andletet mitt.
For din skyld har jeg båret hån, skam har dekket mitt ansikt.
Eg har blitt ein framand for brørne mine, ein utlending for sønene til mor mi.
Jeg er blitt en fremmed for mine brødre, en utlending for min mors sønner.
For iver for ditt hus har fortært meg, og spottorda frå dei som spottar deg, har falle på meg.
For nidkjærhet for ditt hus har fortært meg, og hånen fra dem som håner deg, har falt på meg.
Eg gret og fasta, men det vart til spott mot meg.
Jeg gråt og fastet, men det ble til hån mot meg.
Eg kledde meg i sekkestrie, og dei gjorde meg til eit ordtak.
Jeg kledde meg i sekkestrie, og jeg ble til spott for dem.
Dei som sit i byporten, snakkar om meg, og drukkenboltar syng visar om meg.
De som sitter i porten, snakker om meg, og drankerne synger viser om meg.
Men eg, eg ber til deg, Herre, i nådens tid. Gud, svar meg i din store miskunn, med di sanne frelse!
Men jeg retter min bønn til deg, Herre, i en tid som behager deg. Gud, i din store miskunn, svar meg med din trofaste frelse.
Redd meg frå gjørma, lat meg ikkje søkka! Lat meg bli fria frå dei som hatar meg, og frå dei djupe vatna.
Dra meg opp av gjørmen, la meg ikke synke. La meg bli reddet fra dem som hater meg, fra de dype vannene.
Lat ikkje vassflommen skylja over meg, lat ikkje djupet sluka meg, og lat ikkje grava lukka munnen sin over meg!
La ikke vannflommen skylle over meg, la ikke dypet sluke meg. La ikke brønnen lukke sin munn over meg.
Svar meg, Herre, for din nåde er god! Vend deg til meg i din store medkjensle!
Svar meg, Herre, for din nåde er god. Vend deg til meg i din store barmhjertighet.
Gøym ikkje andletet ditt for tenaren din, for eg er i naud. Skund deg og svar meg!
Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i nød. Skynd deg, svar meg!
Kom nær til meg og løys meg ut! Fri meg frå fiendane mine!
Kom nær til min sjel og forløs den, fri meg ut for mine fienders skyld.
Du kjenner mi vanære, mi skam og mi vanæring. Alle motstandarane mine står for auga dine.
Du kjenner min vanære, min skam og min fornedrelse. Alle mine motstandere står åpent for deg.
Spotten har knust hjartet mitt, og eg er sjuk av sorg. Eg venta på medkjensle, men det var ingen, på trøystarar, men eg fann ingen.
Hånen har knust mitt hjerte, og jeg er i fortvilelse. Jeg ventet på medlidenhet, men det kom ingen, på trøstere, men fant ingen.
Dei gav meg gift i maten min, og for tørsten min gav dei meg eddik å drikka.
De ga meg galle i maten, og for min tørst ga de meg eddik å drikke.
Lat bordet deira bli ei felle for dei, og ein snare når dei kjennest trygge.
La deres bord foran dem bli en snare, og deres trygghet bli en felle.
Lat auga deira bli formørka så dei ikkje ser, og lat hoftene deira alltid skjelva!
La deres øyne bli formørket så de ikke ser, og la deres hofter alltid vakle.
Aus din harme ut over dei, lat din brennande vreide nå dei!
Øs din vrede ut over dem, la din brennende harme nå dem.
Lat bustaden deira bli øydelagd, lat ingen bu i telta deira!
La deres leir ligge øde, la ingen bo i deres telt.
For dei forfølgjer den du har slått, og fortel om smerta til dei du har gjennombora.
For den du har slått, forfølger de, og de legger til smerte for dem du har såret.
Legg skuld til skulda deira, lat dei ikkje få del i di rettferd!
Legg skyld til deres skyld, la dem ikke få del i din rettferdighet.
Lat dei bli sletta ut av livsens bok, lat dei ikkje bli skrivne opp saman med dei rettferdige!
La dem bli strøket ut av livets bok, la dem ikke bli skrevet blant de rettferdige.
Men eg er fattig og full av smerte. Lat di frelse, Gud, løfta meg opp!
Men jeg er elendig og full av smerte. La din frelse, Gud, løfte meg opp.
Eg vil prisa Guds namn med song, eg vil opphøgja han med takk.
Jeg vil lovprise Guds navn med sang og opphøye ham med takksigelse.
Det skal gleda Herren meir enn ein okse, meir enn ein stut med horn og kløyver.
Det skal behage Herren mer enn en okse, mer enn en ung okse med horn og klover.
Dei audmjuke ser det og gleder seg. Dokker som søkjer Gud, lat hjartet dykkar leva!
De ydmyke ser det og gleder seg. Dere som søker Gud, la hjertet få nytt liv!
For Herren høyrer dei fattige og foraktar ikkje sine fangar.
For Herren hører de fattige, og han forakter ikke sine fangne.
Lat himmelen og jorda prisa han, havet og alt som rører seg i det!
Himmel og jord skal lovprise ham, havet og alt som rører seg der.
For Gud skal frelsa Sion og byggja opp att byane i Juda. Dei skal bu der og eiga landet.
For Gud skal frelse Sion og bygge opp byene i Juda. De skal bo der og ta landet i eie.
Etterkomarane til tenarane hans skal arva det, og dei som elskar namnet hans, skal bu der.
Hans tjeneres ætt skal arve det, og de som elsker hans navn, skal bo der.
←→