SalmeneKapittel 77

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 77

Hovedtema: En klagesang hvor salmisten beveger seg fra dyp fortvilelse til fornyet tillit gjennom å minnes Guds mektige frelsesgjerninger.

Innhold: Salmisten roper til Gud i sin nød og finner ikke trøst, plaget av søvnløshet og tunge spørsmål om Guds trofasthet har opphørt. Vendepunktet kommer når han bestemmer seg for å minnes Guds undergjerninger fra fortiden. Salmen kulminerer i en poetisk skildring av Guds makt ved Sivsjøet, der han førte sitt folk ut av Egypt ved Moses og Arons hånd.

Nøkkelord/bilder:

Guds høyre hånd (v.11): Symbol på Guds frelsende makt og inngripen i historien.
Vannene skjelvet (v.17-19): Poetisk teofani som beskriver naturens reaksjon på Guds nærvær ved Sivsjøet.
Hyrden (v.21): Gud leder sitt folk som en hyrde leder sin hjord, gjennom Moses og Aron.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Salmene 77

Personer

Salmen er knyttet til Asaf (אָסָף), en av de ledende sangerne David utnevnte til tempeltjenesten (1 Krøn 16:5). Overskriften nevner også Jedutun (יְדוּתוּן), en annen ledende tempelsanger (1 Krøn 16:41-42), noe som indikerer at salmen skulle fremføres i hans musikalske tradisjon eller av hans kor.

I salmens avslutning nevnes Moses og Aron (v. 21) som hyrder for folket under utferden fra Egypt. Disse to representerer henholdsvis det profetiske og det prestelige lederskapet som Gud brukte for å befri sitt folk.

Hendelser og skikker

Salmens andre halvdel (v. 17-20) inneholder en poetisk gjenfortelling av Sivsjø-underet (2 Mos 14), hvor vannene personifiseres som om de så Gud og skalv i frykt. Denne skildringen bruker teofanisk språk – torden, lyn, jordskjelv – som var typisk for beskrivelser av guddommelige åpenbaringer i det gamle Midtøsten. Lignende fremstillinger av stormen som gudommelig våpen finnes i kanaaneisk og mesopotamisk litteratur, men her er fenomenene helt underordnet Israels Gud.

Uttrykket «dine fotspor ble ikke kjent» (v. 20) reflekterer forestillingen om at Gud handler i historien på måter som transcenderer menneskelig forståelse – havet lukket seg etter folket, og ingen fysiske spor ble igjen.

Uttrykket «Jakobs og Josefs sønner» (בְּנֵי־יַעֲקֹב וְיוֹסֵף, v. 16) er en uvanlig formulering som omfatter hele Israel. Josef nevnes trolig separat fordi hans etterkommere utgjorde de fremtredende nordlige stammene Efraim og Manasse.

Nøkkelbegreper

Det hebraiske ordet חֶסֶד (ḥesed, «trofast kjærlighet/nåde») i vers 9 er et sentralt paktsbegrep som uttrykker Guds varige lojalitet mot sitt folk. Salmistens spørsmål om denne nåden har «opphørt for alltid» viser krisens dybde.

Uttrykket שְׁנוֹת יְמִין עֶלְיוֹן («Den Høyestes høyre hånds år/forandring», v. 11) er tekstlig omdiskutert. Ordet חַלּוֹתִי tidligere i verset kan bety enten «min svakhet/smerte» eller «forandring», noe som påvirker forståelsen av hele setningen. «Høyre hånd» symboliserte makt og frelse i hebraisk tenkning.

בַּגַּלְגַּל (baggalgal, «i hvirvelen/hjulet», v. 19) kan bety tordenbulderet som ruller over himmelen, et kraftfullt bilde på Guds stemme i stormen.

Personer6

Aron1 Asaf1 Etan1 Jakob1 Josef1 Moses1

Alle personer →

Viktige ord7

Gud — Den allmektige skaperen som i henhold til 1. Mosebok skapte himmelen, jorden og alt liv.
Rop — Å uttrykke seg høylytt og lidenskapelig, spesielt i bønn eller nød.
Natt — Mørket eller perioden mellom solnedgang og soloppgang, ofte assosiert med sorg, ensomhet eller frykt.
Hånd — Symboliserer Guds makt og beskyttelse, samt hans evne til å handle i verden.
Mirakler — Overnaturlige handlinger utført av Gud som viser hans makt og kjærlighet.
Herren — En tittel som viser respekt og ærefrykt for Gud, anerkjenner hans suverenitet og autoritet.
Frelse — Guds handling for å redde eller befri mennesker fra synd, ondskap og død.