FLOGVIT
Tema
.bible

1. KrønikebokKapittel 16

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
De førte Guds ark inn og satte den midt i teltet som David hadde reist for den. Så bar de fram brennoffer og fredsoffer for Guds ansikt.
Da David var ferdig med å ofre brennofferet og fredsofferet, velsignet han folket i Herrens navn.
Han delte ut til hver eneste israelitt, både mann og kvinne, et brød, et stykke kjøtt og en rosinkake.
Han satte noen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens ark, til å påkalle, takke og lovprise Herren, Israels Gud.
Asaf var leder, og Sakarja var nestleder. Jeiel, Sjemiramot, Jehiel, Mattitja, Eliab, Benaja, Obed-Edom og Jeiel spilte på harper og lyrer, og Asaf slo på cymbalene.
Prestene Benaja og Jahasiel blåste stadig i trompetene foran Guds paktsark.
Den dagen var det David for første gang ga Asaf og hans brødre i oppdrag å lovprise Herren:
Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør hans gjerninger blant folkene!
Syng for ham, spill for ham, tal om alle hans under!
Vær stolte av hans hellige navn! La hjertet glede seg hos dem som søker Herren!
Søk Herren og hans styrke, søk alltid hans ansikt!
Husk de underfulle gjerninger han har gjort, hans tegn og dommene fra hans munn,
dere som er ætt av Israel, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte!
Han er Herren vår Gud, over hele jorden gjelder hans dommer.
Husk hans pakt til evig tid, ordet han fastsatte for tusen slekter,
pakten han sluttet med Abraham, og eden han svor til Isak.
Han stadfestet den som en lov for Jakob, som en evig pakt for Israel,
da han sa: «Deg vil jeg gi Kanaans land som deres arvelodd.»
Den gang var dere få i tallet, bare en håndfull, og fremmede der.
De vandret fra folkeslag til folkeslag, fra ett rike til et annet folk.
Han lot ingen undertrykke dem, han refset konger for deres skyld:
«Rør ikke mine salvede, og gjør ikke mine profeter noe ondt!»
Syng for Herren, all jorden! Forkynn hans frelse fra dag til dag!
Fortell blant folkeslagene om hans herlighet, blant alle folk om hans under!
For Herren er stor og høyt å prise, han er å frykte mer enn alle guder.
For alle folkenes guder er avguder, men Herren har skapt himmelen.
Høyhet og prakt er for hans ansikt, styrke og glede er på hans sted.
Gi Herren ære, dere folkeslekter, gi Herren ære og makt!
Gi Herren den ære hans navn fortjener! Bær fram gaver og kom for hans ansikt, tilbe Herren i hellig prakt!
Skjelv for hans ansikt, all jorden! Ja, verden står fast, den rokkes ikke.
La himmelen glede seg og jorden juble! La dem si blant folkene: «Herren er konge!»
La havet bruse med alt som fyller det! La marken juble med alt som er på den!
Da skal trærne i skogen juble for Herrens ansikt, for han kommer for å dømme jorden.
Pris Herren, for han er god, evig varer hans miskunn!
Si: Frels oss, vår frelses Gud! Samle oss og redd oss fra folkeslagene, så vi kan prise ditt hellige navn og ære deg med lovsang!
Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og hele folket sa «Amen» og priste Herren.
Så lot han Asaf og hans brødre bli der ved Herrens paktsark for å gjøre tjeneste foran arken til enhver tid, etter hva hver dag krevde.
Obed-Edom og hans brødre var sekstiåtte i tallet.
Presten Sadok og hans brødre, prestene, lot han bli foran Herrens bolig på offerhøyden i Gibeon
for å bære fram brennoffer for Herren på brennofferalteret, morgen og kveld, og gjøre alt som er skrevet i Herrens lov, den han ga Israel som påbud.
Sammen med dem var Heman og Jedutun og de øvrige utvalgte som var nevnt ved navn, for å prise Herren, for evig varer hans miskunn.
Hos dem hadde Heman og Jedutun trompeter og cymbler til dem som spilte, og instrumenter til lovsangen for Gud. Jedutuns sønner var ved porten.
Så gikk hele folket hjem, hver til sitt. Og David vendte tilbake for å velsigne sitt hus.
←→