FLOGVIT
.bible

SalmeneKapittel 77

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Til korlederen. Etter Jedutun. Av Asaf. En salme.
Til kormeisteren. Etter Jedutun. Ein salme av Asaf.
Jeg roper høyt til Gud, jeg roper til Gud, og han lytter til meg.
Røysta mi ropar til Gud, eg ropar høgt. Røysta mi stig opp til Gud, og han lyttar til meg.
På nødens dag søkte jeg Herren. Om natten var min hånd utstrakt uten å hvile. Min sjel lot seg ikke trøste.
På mi trengselstid søkjer eg Herren. Om natta er handa mi utstrekt utan å slakna. Sjela mi nektar å la seg trøysta.
Jeg tenker på Gud og sukker. Jeg grubler, og min ånd blir motløs. Sela
Eg tenkjer på Gud og sukkar. Eg grundar og ånda mi vert motlaus. Sela
Du holdt mine øyne våkne. Jeg var urolig og kunne ikke tale.
Du held augo mine vakne. Eg er så uroleg at eg ikkje kan tala.
Jeg tenkte på fordums dager, på år fra evighet av.
Eg tenkjer på gamle dagar, på år frå fjerne tider.
Jeg minnes min sang om natten. Jeg grunner i mitt hjerte, og min ånd ransaker.
Om natta minnest eg songen min. Eg grundar i hjartet mitt, og ånda mi granskar.
Vil Herren forkaste for alltid og aldri mer vise velvilje?
Vil Herren støyta bort for alltid? Vil han aldri meir visa velvilje?
Er hans nåde borte for evig? Har hans ord tatt slutt for alle slekter?
Har nåden hans teke slutt for alltid? Har lovnaden opphøyrt frå slekt til slekt?
Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede lukket for sin barmhjertighet? Sela
Har Gud gløymt å vera nådig? Har han i vreide stengt for si miskunn? Sela
Da sa jeg: Det som plager meg, er at Den høyestes høyre hånd har forandret seg.
Då sa eg: «Dette er mi smerte: at høgre handa til Den Høgste har endra seg.»
Jeg vil minnes HERRENS gjerninger, ja, jeg vil huske dine under fra fordums tid.
Eg vil minnast Herrens gjerningar, ja, eg vil hugsa dine under frå gammalt av.
Jeg vil grunne på alt ditt verk og tale om dine gjerninger.
Eg vil grunda på alt du har gjort og tenkja på dine storverk.
Gud, din vei er hellig. Hvem er en gud så stor som Gud?
Gud, din veg er i heilagdom. Kva gud er så stor som vår Gud?
Du er den Gud som gjør under. Du har kunngjort din makt blant folkene.
Du er den Gud som gjer under. Du har kunngjort di makt mellom folka.
Med din arm forløste du ditt folk, Jakobs og Josefs barn. Sela
Med din arm fria du ut folket ditt, borna til Jakob og Josef. Sela
Vannene så deg, Gud, vannene så deg og skalv. Også dypene bevet.
Vatnet såg deg, Gud, vatnet såg deg og skalv. Ja, djupa beva.
Skyene øste ut vann, himmelen lot sin røst lyde, og dine piler fór hit og dit.
Skyene auste ut vatn, himmelen sende ut torelyd, og lynpilene dine fór hit og dit.
Drønnet av din torden rullet, lynene lyste opp verden, jorden skalv og ristet.
Toredrønet ditt rulla i kvervelvinden. Lynet lyste opp verda. Jorda skalv og riste.
Gjennom havet gikk din vei, din sti gjennom veldige vann, men dine fotspor ble ikke sett.
Gjennom havet gjekk din veg, din sti gjennom dei veldige vatna, men fotspora dine vart ikkje sett.
Du førte ditt folk som en flokk ved Moses og Arons hånd.
Du leidde folket ditt som ein flokk, ved handa til Moses og Aron.
←→