FLOGVIT
Tema
.bible

SalmeneKapittel 77

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Til korlederen. Etter Jedutun. Av Asaf. En salme.
Jeg roper høyt til Gud, jeg roper til Gud, og han lytter til meg.
På nødens dag søkte jeg Herren. Om natten var min hånd utstrakt uten å hvile. Min sjel lot seg ikke trøste.
Jeg tenker på Gud og sukker. Jeg grubler, og min ånd blir motløs. Sela
Du holdt mine øyne våkne. Jeg var urolig og kunne ikke tale.
Jeg tenkte på fordums dager, på år fra evighet av.
Jeg minnes min sang om natten. Jeg grunner i mitt hjerte, og min ånd ransaker.
Vil Herren forkaste for alltid og aldri mer vise velvilje?
Er hans nåde borte for evig? Har hans ord tatt slutt for alle slekter?
Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede lukket for sin barmhjertighet? Sela
Da sa jeg: Det som plager meg, er at Den høyestes høyre hånd har forandret seg.
Jeg vil minnes HERRENS gjerninger, ja, jeg vil huske dine under fra fordums tid.
Jeg vil grunne på alt ditt verk og tale om dine gjerninger.
Gud, din vei er hellig. Hvem er en gud så stor som Gud?
Du er den Gud som gjør under. Du har kunngjort din makt blant folkene.
Med din arm forløste du ditt folk, Jakobs og Josefs barn. Sela
Vannene så deg, Gud, vannene så deg og skalv. Også dypene bevet.
Skyene øste ut vann, himmelen lot sin røst lyde, og dine piler fór hit og dit.
Drønnet av din torden rullet, lynene lyste opp verden, jorden skalv og ristet.
Gjennom havet gikk din vei, din sti gjennom veldige vann, men dine fotspor ble ikke sett.
Du førte ditt folk som en flokk ved Moses og Arons hånd.
←→