SalmeneKapittel 86

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 86

Hovedtema: En bønn av David om Guds nåde, beskyttelse og veiledning i møte med fiender.

Innhold: David roper til Gud som fattig og hjelpetrengende, og ber om nåde og beskyttelse. Han bekjenner Guds unikhet – ingen gud er som Herren, og alle folkeslag skal en dag tilbe ham. Midt i trusselen fra overmodige fiender, holder David fast ved Guds barmhjertighet og trofasthet, og ber om et udelt hjerte som frykter Herrens navn.

Nøkkelord/bilder:

חֶסֶד (nåde/trofast kjærlighet): Guds rike og varige godhet mot dem som påkaller ham (v.5, 13, 15).
עָנִי וְאֶבְיוֹן (fattig og hjelpetrengende): Salmistens ydmyke selvbeskrivelse som grunnlag for bønnen (v.1).
יַחֵד לְבָבִי (gi meg et udelt hjerte): Bønn om helhet og fokus i gudsfrykt (v.11).
אֵל רַחוּם וְחַנּוּן (barmhjertig og nådig Gud): Guds karakterbeskrivelse fra 2. Mos 34:6 (v.15).

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Salme 86

Nøkkelbegreper

Salme 86 er rik på teologisk ladede hebraiske uttrykk som krever nærmere forklaring. Uttrykket חָסִיד (chasid) i vers 2 betegner en som er trofast i paktsforholdet med Gud – ikke primært «from» i moralsk forstand, men en som står i et gjensidig lojalitetsforhold til Herren. Salmisten appellerer altså til sitt paktsforhold med Gud som grunnlag for bønnen.

Vers 15 inneholder en nærmest liturgisk formel: אֵל־רַחוּם וְחַנּוּן אֶרֶךְ אַפַּיִם וְרַב־חֶסֶד וֶאֱמֶת («en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunn og trofasthet»). Dette er et direkte ekko av Guds selvåpenbaring i 2. Mosebok 34,6–7, den såkalte «nådeformelen» som ble sentral i Israels teologi og liturgi. Ved å sitere denne formelen plasserer salmisten sin bønn innenfor rammen av Guds åpenbarte karakter.

Begrepet שְׁאוֹל תַּחְתִּיָּה (she'ol tachtiyyah, «det dypeste dødsriket») i vers 13 refererer til den nederste delen av de dødes oppholdssted – et uttrykk for livets ytterste trussel og en metafor for ekstrem fare eller lidelse.

Hendelser og skikker

Bønnen om at Gud skal gjøre אוֹת לְטוֹבָה («et tegn til det gode») i vers 17 reflekterer en utbredt skikk i det gamle Israel der mennesker ba om synlige bekreftelser på Guds vilje eller gunst. Slike tegn kunne tjene både som personlig forsikring og som vitnesbyrd overfor fiender og motstandere – salmisten ønsker at hans fiender skal se tegnet og «bli til skamme».

Uttrykket בֶּן־אֲמָתֶךָ («din trellkvinnes sønn») i vers 16 indikerer at salmisten ser seg selv som født inn i tjeneste for Gud, trolig som en som tilhører en familie med langvarig tilknytning til tempeltjenesten eller paktsfellesskapet. Dette var et sterkere lojalitetsuttrykk enn bare å kalle seg «tjener».

Kapittel-spesifikke funn

Salme 86 inneholder en rekke fraser og uttrykk som har paralleller i andre salmer (blant annet Salme 25, 27, 40, 54 og 69). Dette kan indikere bruk av et etablert repertoar av liturgiske formuleringer.

Personer2

David1 Gud1

Alle personer →

Viktige ord8

Bønn — En kommunikasjon mellom mennesker og Gud, der man ber om hjelp, takker eller priser Gud.
Herre — Tittel brukt for å henvise til Gud som den øverste autoriteten og herskeren over universet.
Barmhjertig — Attributt som beskriver Guds nåde, kjærlighet og medfølelse overfor menneskeheten.
Nåde — Ufortjent godhet og barmhjertighet som Gud viser mennesker, til tross for deres feil og synder.
Tilgi — Å fjerne skyld og straff knyttet til en persons handlinger, ofte i en religiøs sammenheng der Gud tilgir synder.
Lytt — Å være oppmerksom på og ta inn informasjon fra noen, her brukt i konteksten av Gud som lytter til menneskers bønner.
Bevar — Å beskytte og holde trygg, i denne sammenhengen refererer det til Guds beskyttelse av mennesker.
Trofast — Karakteristikk av Gud som pålitelig og lojal, alltid oppfyller løfter og holder seg til sine ord.