Paulus - apostelen
Paulus er en av kristendommens mest betydningsfulle skikkelser. Fra å være en fariseer som forfulgte de kristne, møtte han den oppstandne Kristus og ble hedningenes apostel. Han grunnla menigheter over hele Romerriket og skrev en stor del av Det nye testamente.
Forfølgeren
Før omvendelsen var Paulus en ivrig forfølger av de kristne.
1Saulus var enig i drapet på ham. Den dagen brøt det ut en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle ble spredt utover områdene i Judea og Samaria, bortsett fra apostlene.
Σαῦλος δὲ ἦν συνευδοκῶν τῇ ἀναιρέσει αὐτοῦ. Ἐγένετο δὲ ἐν ἐκείνῃ τῇ ἡμέρᾳ διωγμὸς μέγας ἐπὶ τὴν ἐκκλησίαν τὴν ἐν Ἱεροσολύμοις· πάντες δὲ διεσπάρησαν κατὰ τὰς χώρας τῆς Ἰουδαίας καὶ Σαμαρείας πλὴν τῶν ἀποστόλων.
3Men Saulus herjet menigheten. Han gikk inn i hus etter hus, dro ut både menn og kvinner og fikk dem kastet i fengsel.
Σαῦλος δὲ ἐλυμαίνετο τὴν ἐκκλησίαν κατὰ τοὺς οἴκους εἰσπορευόμενος, σύρων τε ἄνδρας καὶ γυναῖκας παρεδίδου εἰς φυλακήν.
1Saulus fortsatte å puste ut trusler og mord mot Herrens disipler. Han gikk til øverstepresten
Ὁ δὲ Σαῦλος ἔτι ἐμπνέων ἀπειλῆς καὶ φόνου εἰς τοὺς μαθητὰς τοῦ κυρίου, προσελθὼν τῷ ἀρχιερεῖ
2og ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at han kunne føre alle han fant som tilhørte Veien, både menn og kvinner, i lenker til Jerusalem.
ᾐτήσατο παρʼ αὐτοῦ ἐπιστολὰς εἰς Δαμασκὸν πρὸς τὰς συναγωγάς, ὅπως ἐάν τινας εὕρῃ τῆς ὁδοῦ ὄντας, ἄνδρας τε καὶ γυναῖκας, δεδεμένους ἀγάγῃ εἰς Ἰερουσαλήμ.
13For dere har hørt om hvordan jeg tidligere levde i jødedommen, at jeg forfølgte Guds menighet voldsomt og forsøkte å utrydde den.
Ἠκούσατε γὰρ τὴν ἐμὴν ἀναστροφήν ποτε ἐν τῷ Ἰουδαϊσμῷ, ὅτι καθʼ ὑπερβολὴν ἐδίωκον τὴν ἐκκλησίαν τοῦ θεοῦ καὶ ἐπόρθουν αὐτήν,
14Jeg gikk lenger i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk og var enda mer ivrig for mine fedres overleveringer.
καὶ προέκοπτον ἐν τῷ Ἰουδαϊσμῷ ὑπὲρ πολλοὺς συνηλικιώτας ἐν τῷ γένει μου, περισσοτέρως ζηλωτὴς ὑπάρχων τῶν πατρικῶν μου παραδόσεων.
Møtet med Jesus
På veien til Damaskus møtte Paulus den oppstandne Kristus.
3Men da han var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt ham.
ἐν δὲ τῷ πορεύεσθαι ἐγένετο αὐτὸν ἐγγίζειν τῇ Δαμασκῷ, ⸂ἐξαίφνης τε αὐτὸν περιήστραψεν⸃ φῶς ⸀ἐκ τοῦ οὐρανοῦ,
4Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
καὶ πεσὼν ἐπὶ τὴν γῆν ἤκουσεν φωνὴν λέγουσαν αὐτῷ Σαοὺλ Σαούλ, τί με διώκεις;
5Han sa: «Hvem er du, Herre?» Og han svarte: «Jeg er Jesus, som du forfølger.
εἶπεν δέ· Τίς εἶ, κύριε; ὁ ⸀δέ· Ἐγώ εἰμι Ἰησοῦς ὃν σὺ διώκεις·
6Men reis deg og gå inn i byen, og der vil det bli fortalt deg hva du må gjøre.»
ἀλλὰ ἀνάστηθι καὶ εἴσελθε εἰς τὴν πόλιν, καὶ λαληθήσεταί σοι ⸂ὅ τί⸃ σε δεῖ ποιεῖν.
15Men Herren sa til ham: «Gå! For han er et utvalgt redskap for meg til å bære mitt navn fram for hedningefolk, konger og Israels barn.
εἶπεν δὲ πρὸς αὐτὸν ὁ κύριος· Πορεύου, ὅτι σκεῦος ἐκλογῆς ⸂ἐστίν μοι⸃ οὗτος τοῦ βαστάσαι τὸ ὄνομά μου ἐνώπιον ⸀ἐθνῶν ⸀τε καὶ βασιλέων υἱῶν τε Ἰσραήλ,
16For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.»
ἐγὼ γὰρ ὑποδείξω αὐτῷ ὅσα δεῖ αὐτὸν ὑπὲρ τοῦ ὀνόματός μου παθεῖν.
17Ananias gikk av sted og kom inn i huset. Han la hendene på ham og sa: «Saul, bror, Herren har sendt meg – Jesus, som viste seg for deg på veien du kom – for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den Hellige Ånd.»
ἀπῆλθεν δὲ Ἁνανίας καὶ εἰσῆλθεν εἰς τὴν οἰκίαν, καὶ ἐπιθεὶς ἐπʼ αὐτὸν τὰς χεῖρας εἶπεν· Σαοὺλ ἀδελφέ, ὁ κύριος ἀπέσταλκέν με, ⸀Ἰησοῦς ὁ ὀφθείς σοι ἐν τῇ ὁδῷ ᾗ ἤρχου, ὅπως ἀναβλέψῃς καὶ πλησθῇς πνεύματος ἁγίου.
18Straks falt det noe som lignet skjell fra øynene hans, og han kunne se igjen. Han sto opp og ble døpt.
καὶ εὐθέως ἀπέπεσαν ⸂αὐτοῦ ἀπὸ τῶν ὀφθαλμῶν⸃ ⸀ὡς λεπίδες, ἀνέβλεψέν τε καὶ ἀναστὰς ἐβαπτίσθη,
6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus, skjedde det midt på dagen at et sterkt lys fra himmelen plutselig lyste rundt meg.
Ἐγένετο δέ μοι πορευομένῳ καὶ ἐγγίζοντι τῇ Δαμασκῷ περὶ μεσημβρίαν ἐξαίφνης ἐκ τοῦ οὐρανοῦ περιαστράψαι φῶς ἱκανὸν περὶ ἐμέ,
7Jeg falt til bakken og hørte en stemme som sa til meg: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
ἔπεσά τε εἰς τὸ ἔδαφος καὶ ἤκουσα φωνῆς λεγούσης μοι· Σαοὺλ Σαούλ, τί με διώκεις;
8Jeg svarte: 'Hvem er du, Herre?' Og han sa til meg: 'Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.'
ἐγὼ δὲ ἀπεκρίθην· Τίς εἶ, κύριε; εἶπέν τε πρὸς ⸀ἐμέ· Ἐγώ εἰμι Ἰησοῦς ὁ Ναζωραῖος ὃν σὺ διώκεις.
10Jeg spurte: 'Hva skal jeg gjøre, Herre?' Og Herren sa til meg: 'Reis deg og gå inn i Damaskus. Der vil du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.'
εἶπον δέ· Τί ποιήσω, κύριε; ὁ δὲ κύριος εἶπεν πρός με· Ἀναστὰς πορεύου εἰς Δαμασκόν, κἀκεῖ σοι λαληθήσεται περὶ πάντων ὧν τέτακταί σοι ποιῆσαι.
Utvalgt til tjeneste
Paulus ble kalt til å bringe evangeliet til hedningene.
2Mens de tjente Herren og fastet, sa Den Hellige Ånd: «Sett av Barnabas og Saulus for meg til den gjerningen jeg har kalt dem til.»
λειτουργούντων δὲ αὐτῶν τῷ κυρίῳ καὶ νηστευόντων εἶπεν τὸ πνεῦμα τὸ ἅγιον· Ἀφορίσατε δή μοι τὸν Βαρναβᾶν ⸀καὶ Σαῦλον εἰς τὸ ἔργον ὃ προσκέκλημαι αὐτούς.
3Da fastet de og ba, la hendene på dem og sendte dem av sted.
τότε νηστεύσαντες καὶ προσευξάμενοι καὶ ἐπιθέντες τὰς χεῖρας αὐτοῖς ἀπέλυσαν.
1Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel, utsatt til Guds evangelium,
Παῦλος δοῦλος ⸂Χριστοῦ Ἰησοῦ⸃, κλητὸς ἀπόστολος, ἀφωρισμένος εἰς εὐαγγέλιον θεοῦ
5Ved ham har vi fått nåde og aposteloppdrag for å føre mennesker av alle folkeslag til troens lydighet for hans navns skyld.
διʼ οὗ ἐλάβομεν χάριν καὶ ἀποστολὴν εἰς ὑπακοὴν πίστεως ἐν πᾶσιν τοῖς ἔθνεσιν ὑπὲρ τοῦ ὀνόματος αὐτοῦ,
15Men da han som skilte meg ut fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, besluttet
ὅτε δὲ ⸀εὐδόκησεν ὁ ἀφορίσας με ἐκ κοιλίας μητρός μου καὶ καλέσας διὰ τῆς χάριτος αὐτοῦ
16å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke straks med mennesker.
ἀποκαλύψαι τὸν υἱὸν αὐτοῦ ἐν ἐμοὶ ἵνα εὐαγγελίζωμαι αὐτὸν ἐν τοῖς ἔθνεσιν, εὐθέως οὐ προσανεθέμην σαρκὶ καὶ αἵματι,
Lidelse for Kristus
Paulus led mye for evangeliets skyld.
23Er de Kristi tjenere? Jeg taler som en gal – jeg er det enda mer! Jeg har arbeidet langt hardere, vært i fengsel langt oftere, fått slag i overflod, og vært i dødsfare mange ganger.
διάκονοι Χριστοῦ εἰσιν; παραφρονῶν λαλῶ, ὑπὲρ ἐγώ· ἐν κόποις περισσοτέρως, ἐν ⸂φυλακαῖς περισσοτέρως, ἐν πληγαῖς ὑπερβαλλόντως⸃, ἐν θανάτοις πολλάκις·
24Av jødene har jeg fem ganger fått førti slag minus ett.
ὑπὸ Ἰουδαίων πεντάκις τεσσεράκοντα παρὰ μίαν ἔλαβον,
25Tre ganger ble jeg slått med stokker, én gang ble jeg steinet, tre ganger led jeg skipbrudd, et helt døgn drev jeg rundt på åpent hav.
τρὶς ἐραβδίσθην, ἅπαξ ἐλιθάσθην, τρὶς ἐναυάγησα, νυχθήμερον ἐν τῷ βυθῷ πεποίηκα·
26Ofte på reiser, i fare i elver, i fare blant røvere, i fare fra mitt eget folk, i fare fra hedninger, i fare i byer, i fare i ødemarken, i fare på havet, i fare blant falske søsken.
ὁδοιπορίαις πολλάκις, κινδύνοις ποταμῶν, κινδύνοις λῃστῶν, κινδύνοις ἐκ γένους, κινδύνοις ἐξ ἐθνῶν, κινδύνοις ἐν πόλει, κινδύνοις ἐν ἐρημίᾳ, κινδύνοις ἐν θαλάσσῃ, κινδύνοις ἐν ψευδαδέλφοις,
27I strev og slit, ofte uten søvn, i sult og tørst, ofte fastende, i kulde og nakenhet.
⸀κόπῳ καὶ μόχθῳ, ἐν ἀγρυπνίαις πολλάκις, ἐν λιμῷ καὶ δίψει, ἐν νηστείαις πολλάκις, ἐν ψύχει καὶ γυμνότητι·
9Men han sa til meg: «Min nåde er nok for deg, for kraften blir fullendt i svakhet.» Derfor vil jeg heller med glede skryte av mine svakheter, for at Kristi kraft kan bo over meg.
καὶ εἴρηκέν μοι· Ἀρκεῖ σοι ἡ χάρις μου· ἡ γὰρ ⸀δύναμις ἐν ἀσθενείᾳ ⸀τελεῖται. ἥδιστα οὖν μᾶλλον καυχήσομαι ἐν ταῖς ἀσθενείαις ⸀μου, ἵνα ἐπισκηνώσῃ ἐπʼ ἐμὲ ἡ δύναμις τοῦ Χριστοῦ.
10Derfor er jeg tilfreds med svakheter, med krenkelser, med nød, med forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
διὸ εὐδοκῶ ἐν ἀσθενείαις, ἐν ὕβρεσιν, ἐν ἀνάγκαις, ἐν διωγμοῖς ⸀καὶ στενοχωρίαις, ὑπὲρ Χριστοῦ· ὅταν γὰρ ἀσθενῶ, τότε δυνατός εἰμι.
7Men det som var en vinning for meg, det regner jeg nå som tap på grunn av Kristus.
Ἀλλὰ ἅτινα ἦν μοι κέρδη, ταῦτα ἥγημαι διὰ τὸν Χριστὸν ζημίαν.
8Ja, jeg regner virkelig alt som tap på grunn av det som overgår alt annet: kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre. For hans skyld har jeg lidd tap av alle ting og regner det som avfall, for at jeg kan vinne Kristus
ἀλλὰ ⸀μενοῦνγε καὶ ἡγοῦμαι πάντα ζημίαν εἶναι διὰ τὸ ὑπερέχον τῆς γνώσεως Χριστοῦ Ἰησοῦ τοῦ κυρίου μου διʼ ὃν τὰ πάντα ἐζημιώθην, καὶ ἡγοῦμαι ⸀σκύβαλα ἵνα Χριστὸν κερδήσω
10For å kjenne ham og kraften i hans oppstandelse og fellesskapet i hans lidelser, idet jeg blir likedannet med hans død,
τοῦ γνῶναι αὐτὸν καὶ τὴν δύναμιν τῆς ἀναστάσεως αὐτοῦ καὶ ⸀κοινωνίαν παθημάτων αὐτοῦ, ⸀συμμορφιζόμενος τῷ θανάτῳ αὐτοῦ,
Løpet fullført
Ved livets slutt kunne Paulus se tilbake med takknemlighet.
6For jeg blir allerede utøst som et drikkoffer, og tiden for min bortgang er nær.
Ἐγὼ γὰρ ἤδη σπένδομαι, καὶ ὁ καιρὸς τῆς ⸂ἀναλύσεώς μου⸃ ἐφέστηκεν.
7Jeg har kjempet den gode kamp, jeg har fullført løpet, jeg har bevart troen.
τὸν ⸂καλὸν ἀγῶνα⸃ ἠγώνισμαι, τὸν δρόμον τετέλεκα, τὴν πίστιν τετήρηκα·
8Nå ligger rettferdighetens krans klar for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dagen – og ikke bare meg, men alle som har lengtet etter hans komme.
λοιπὸν ἀπόκειταί μοι ὁ τῆς δικαιοσύνης στέφανος, ὃν ἀποδώσει μοι ὁ κύριος ἐν ἐκείνῃ τῇ ἡμέρᾳ, ὁ δίκαιος κριτής, οὐ μόνον δὲ ἐμοὶ ἀλλὰ καὶ πᾶσιν τοῖς ἠγαπηκόσι τὴν ἐπιφάνειαν αὐτοῦ.
21For meg er livet Kristus, og døden en vinning.
ἐμοὶ γὰρ τὸ ζῆν Χριστὸς καὶ τὸ ἀποθανεῖν κέρδος.
23Jeg er dratt mellom de to. Jeg har lyst til å bryte opp og være med Kristus, for det er så mye bedre.
συνέχομαι δὲ ἐκ τῶν δύο, τὴν ἐπιθυμίαν ἔχων εἰς τὸ ἀναλῦσαι καὶ σὺν Χριστῷ εἶναι, πολλῷ ⸀γὰρ μᾶλλον κρεῖσσον,
12Derfor lider jeg også dette, men jeg skammer meg ikke. For jeg vet hvem jeg har satt min lit til, og jeg er overbevist om at han er mektig til å bevare det som er betrodd meg, til den dagen.
διʼ ἣν αἰτίαν καὶ ταῦτα πάσχω, ἀλλʼ οὐκ ἐπαισχύνομαι, οἶδα γὰρ ᾧ πεπίστευκα, καὶ πέπεισμαι ὅτι δυνατός ἐστιν τὴν παραθήκην μου φυλάξαι εἰς ἐκείνην τὴν ἡμέραν.