FLOGVIT
Tema
.bible

2. KorinterneKapittel 11

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Jeg skulle ønske dere ville tåle litt dårskap fra meg! Men dere tåler meg jo!
For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. Jeg har jo forlovet dere med én mann, for å fremstille dere som en ren jomfru for Kristus.
Men jeg frykter at slik slangen bedro Eva med sin list, skal også deres tanker bli fordervet fra den oppriktige og rene hengivenheten til Kristus.
For hvis noen kommer og forkynner en annen Jesus enn den vi forkynte, eller dere mottar en annen ånd enn den dere har fått, eller et annet evangelium enn det dere tok imot, da tåler dere det gjerne!
For jeg mener at jeg ikke på noen måte står tilbake for disse «super-apostlene».
Selv om jeg er ulærd i talekunst, er jeg det ikke i kunnskap. Tvert imot har vi på alle måter gjort den kjent for dere i alt.
Eller gjorde jeg synd da jeg ydmyket meg selv for at dere skulle opphøyes, ved at jeg forkynte Guds evangelium for dere uten betaling?
Andre menigheter plyndret jeg ved å ta imot lønn fra dem for å tjene dere.
Og da jeg var hos dere og led nød, lå jeg ingen til byrde. For det jeg manglet, dekket brødrene som kom fra Makedonia. På alle måter har jeg holdt meg fra å være en byrde for dere, og det vil jeg fortsette med.
Så sant Kristi sannhet er i meg: Denne rosen skal ingen bringe til taushet hos meg i Akaias områder.
Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? Gud vet at jeg gjør det!
Men det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre, for å ta fra dem enhver anledning – de som søker en anledning – slik at de i det de skryter av, kan finnes like med oss.
For slike mennesker er falske apostler, svikefulle arbeidere som forkler seg som Kristi apostler.
Og det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv forkler seg som en lysets engel.
Da er det ikke noe stort om også hans tjenere forkler seg som rettferdighetens tjenere. Men deres ende skal svare til deres gjerninger.
Igjen sier jeg: La ingen anse meg som uforstandig! Men om så er, ta da imot meg som en uforstandig, så også jeg kan skryte litt.
Det jeg nå sier, sier jeg ikke etter Herrens vilje, men som i dårskap, i denne tilliten til å skryte.
Siden mange skryter på menneskelig vis, vil også jeg skryte.
For dere tåler jo gjerne de uforstandige, dere som er så forstandige!
Dere tåler det om noen gjør dere til slaver, om noen fortærer dere, om noen tar fra dere, om noen opphøyer seg selv, om noen slår dere i ansiktet.
Til skam for oss må jeg si at vi har vært for svake til slikt! Men det noen andre våger – jeg taler i dårskap – det våger også jeg.
Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de Abrahams ætt? Det er jeg også.
Er de Kristi tjenere? Jeg taler som en gal – jeg er det enda mer! Jeg har arbeidet langt hardere, vært i fengsel langt oftere, fått slag i overflod, og vært i dødsfare mange ganger.
Av jødene har jeg fem ganger fått førti slag minus ett.
Tre ganger ble jeg slått med stokker, én gang ble jeg steinet, tre ganger led jeg skipbrudd, et helt døgn drev jeg rundt på åpent hav.
Ofte på reiser, i fare i elver, i fare blant røvere, i fare fra mitt eget folk, i fare fra hedninger, i fare i byer, i fare i ødemarken, i fare på havet, i fare blant falske søsken.
I strev og slit, ofte uten søvn, i sult og tørst, ofte fastende, i kulde og nakenhet.
I tillegg til alt annet har jeg det daglige presset, omsorgen for alle menighetene.
Hvem er svak uten at jeg er svak? Hvem blir ført til fall uten at jeg brenner?
Hvis jeg må skryte, vil jeg skryte av min svakhet.
Vår Herre Jesu Gud og Far, han som er velsignet i all evighet, vet at jeg ikke lyver.
I Damaskus holdt stattholderen under kong Aretas vakt over damascenernes by for å gripe meg.
Men jeg ble firt ned i en kurv gjennom et vindu i muren, og slapp unna hendene hans.
←→