ÅpenbaringenKapittel 15

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Og eg såg eit anna teikn i himmelen, stort og underfullt: sju englar som hadde sju plager, dei siste, for med dei er Guds vreide fullenda.

Καὶ εἶδον ἄλλο σημεῖον ἐν τῷ οὐρανῷ μέγα καὶ θαυμαστόν, ἀγγέλους ἑπτὰ ἔχοντας πληγὰς ἑπτὰ τὰς ἐσχάτας, ὅτι ἐν αὐταῖς ἐτελέσθη ὁ θυμὸς τοῦ θεοῦ.

Og eg såg noko som likna eit hav av glas, blanda med eld. Og dei som hadde sigra over dyret og biletet av det og talet på namnet hans, stod ved glashavet og hadde Guds harper.

Καὶ εἶδον ὡς θάλασσαν ὑαλίνην μεμιγμένην πυρί, καὶ τοὺς νικῶντας ἐκ τοῦ θηρίου καὶ ἐκ τῆς εἰκόνος αὐτοῦ καὶ ἐκ τοῦ ἀριθμοῦ τοῦ ὀνόματος αὐτοῦ ἑστῶτας ἐπὶ τὴν θάλασσαν τὴν ὑαλίνην, ἔχοντας κιθάρας τοῦ θεοῦ.

Og dei syng songen til Moses, Guds tenar, og songen til Lammet, og seier: «Store og underfulle er gjerningane dine, Herre Gud, du Allmektige! Rettferdige og sanne er vegane dine, du folkeslaga sin konge!

καὶ ᾄδουσιν τὴν ᾠδὴν Μωϋσέως τοῦ δούλου τοῦ θεοῦ καὶ τὴν ᾠδὴν τοῦ ἀρνίου λέγοντες· Μεγάλα καὶ θαυμαστὰ τὰ ἔργα σου, κύριε, ὁ θεός, ὁ παντοκράτωρ· δίκαιαι καὶ ἀληθιναὶ αἱ ὁδοί σου, ὁ βασιλεὺς τῶν ⸀αἰώνων·

Kven skal ikkje frykta deg, Herre, og æra namnet ditt? For du åleine er heilag. Alle folkeslag skal koma og tilbe framfor deg, for dine rettferdige gjerningar er openberra.»

τίς οὐ μὴ ⸀φοβηθῇ, κύριε, καὶ ⸀δοξάσει τὸ ὄνομά σου, ὅτι μόνος ⸀ὅσιος; ὅτι πάντα τὰ ἔθνη ἥξουσιν καὶ προσκυνήσουσιν ἐνώπιόν σου, ὅτι τὰ δικαιώματά σου ἐφανερώθησαν.

Etter dette såg eg, og tempelet – vitnemålsteltet – i himmelen vart opna.

Καὶ μετὰ ταῦτα εἶδον, καὶ ἠνοίγη ὁ ναὸς τῆς σκηνῆς τοῦ μαρτυρίου ἐν τῷ οὐρανῷ,

Og dei sju englane som hadde dei sju plagene, kom ut frå tempelet. Dei var kledde i reint, skinande lin og hadde gullbelte spente om brystet.

καὶ ἐξῆλθον οἱ ἑπτὰ ἄγγελοι οἱ ἔχοντες τὰς ἑπτὰ πληγὰς ἐκ τοῦ ναοῦ, ⸀ἐνδεδυμένοι ⸀λίνον καθαρὸν λαμπρὸν καὶ περιεζωσμένοι περὶ τὰ στήθη ζώνας χρυσᾶς.

Og eitt av dei fire levande vesen gav dei sju englane sju gullskåler fylte med vreiden til Gud, han som lever i all æve.

καὶ ἓν ἐκ τῶν τεσσάρων ζῴων ἔδωκεν τοῖς ἑπτὰ ἀγγέλοις ἑπτὰ φιάλας χρυσᾶς γεμούσας τοῦ θυμοῦ τοῦ θεοῦ τοῦ ζῶντος εἰς τοὺς αἰῶνας τῶν αἰώνων.

Og tempelet vart fylt med røyk frå Guds herlegdom og frå hans makt, og ingen kunne gå inn i tempelet før dei sju plagene frå dei sju englane var fullførte.

καὶ ἐγεμίσθη ὁ ναὸς καπνοῦ ἐκ τῆς δόξης τοῦ θεοῦ καὶ ἐκ τῆς δυνάμεως αὐτοῦ, καὶ οὐδεὶς ἐδύνατο εἰσελθεῖν εἰς τὸν ναὸν ἄχρι τελεσθῶσιν αἱ ἑπτὰ πληγαὶ τῶν ἑπτὰ ἀγγέλων.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 15

Hovedtema: Forberedelsen til Guds endelige dom gjennom de syv siste plagene.

Innhold: Johannes ser et stort tegn i himmelen: syv engler med de syv siste plagene, som fullbyrder Guds vrede. Ved et glasshav blandet med ild står de som har seiret over dyret og synger Moses' og Lammets sang. Fra det himmelske tempelet kommer de syv englene ut, og en av de fire skapningene gir dem syv gylne skåler fylt med Guds vrede. Tempelet fylles med røyk fra Guds herlighet, og ingen kan gå inn før plagene er fullført.

Nøkkelord/bilder:

De syv siste plagene: Den endelige fullbyrdelsen av Guds dom over ondskapen.
Glasshavet blandet med ild: Symboliserer både Guds hellighet og prøvelsene de troende har gjennomgått.
Moses' og Lammets sang: Forener frelsen fra Egypt med Kristi endelige frelsesverk.
Røyken i tempelet: Uttrykk for Guds herlighet og makt som fyller helligdommen under dommen.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Åpenbaringen 15

Hendelser og skikker

Kapittelet inneholder en direkte referanse til Moses' sang (τὴν ᾠδὴν Μωϋσέως), som peker tilbake på to sentrale tekster i Det gamle testamente: seiersangen etter gjennomgangen av Rødehavet i 2. Mosebok 15 og avskjedssangen i 5. Mosebok 32. For jødiske og jødekristne lesere var disse sangene godt kjente fra synagogeliturgien. Moses' sang ble sunget i tempelet hver sabbat under morgenofferet. Ved å kombinere «Moses' sang» med «Lammets sang» skaper Johannes en teologisk bro mellom den gamle og den nye pakt – begge feirer Guds frelse av sitt folk fra undertrykkelse.

Bildet av glasshav blandet med ild (θάλασσαν ὑαλίνην μεμιγμένην πυρί) kombinerer to elementer fra israelittenes exodus: havet de krysset og ildstøtten som ledet dem. I tempelet i Jerusalem stod det et stort bronsebasseng kalt «havet» (1. Kongebok 7:23–26), som ble brukt til rituelle renselser. Det himmelske glasshav representerer den fullkomne, himmelske versjonen av dette tempelutstyret.

Nøkkelbegreper

Uttrykket «de siste plagene» (πληγὰς ἑπτὰ τὰς ἐσχάτας) bruker et ord som direkte knytter an til plagene i Egypt. Det greske πληγή ble brukt i Septuaginta for de egyptiske plagene og signaliserer at de kommende skålene skal forstås som en ny exodus-dom over verdens undertrykkende makter.

Begrepet ὁ ναὸς τῆς σκηνῆς τοῦ μαρτυρίου («tempelet til vitnesbyrdets telt») kombinerer to sentrale elementer fra israelittisk tradisjon: det permanente tempelet og det flyttbare tabernaklet fra ørkenvandringen. «Vitnesbyrdets telt» var stedet der lovens tavler ble oppbevart, og dette uttrykket understreker at dommen som utgår er forankret i Guds åpenbarte vilje og paktskrav.

Steder

Det himmelske tempelet som åpnes i vers 5 speiler forestillingen om at det jordiske tempelet var en kopi av en himmelsk original (jf. 2. Mosebok 25:9, 40; Hebreerbrevet 8:5). I jødisk apokalyptisk litteratur, særlig i tekster som 1. Enok og 2. Baruk, beskrives det himmelske tempelet som stedet for Guds trone og utgangspunktet for guddommelig dom. Røyken som fyller tempelet (vers 8) gjenspeiler både Jesajas tempelvision (Jesaja 6:4) og innvielsen av tabernaklet og Salomos tempel, der Guds herlighet fylte helligdommen så fullstendig at prestene ikke kunne utføre sin tjeneste (2. Mosebok 40:34–35; 1. Kongebok 8:10–11).

Kapittel-spesifikke funn

De gylne skålene (φιάλας χρυσᾶς) som nevnes i vers 7, var en kjent type offerskål i antikken. Arkeologiske funn fra hellenistisk og romersk tid viser at slike brede, flate skåler ble brukt til drikkoffer i både jødisk og gresk-romersk kultus. I tempelet i Jerusalem ble lignende kar brukt til å samle opp offerblod og til å helle ut drikkoffer. Relieffene på Titusbuen i Roma (oppført ca. 81 e.Kr.) viser romerne som bærer bort hellige kar fra det ødelagte tempelet, inkludert slike skåler, noe som gir en visuell referanse til denne typen kultgjenstander som Johannes' lesere ville kjent til.

Personer1

Moses1

Alle personer →

Viktige ord

Ingen viktige ord ennå for dette kapittelet.

Tidslinje1