ÅpenbaringenKapittel 15

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 15

Hovedtema: Forberedelsen til Guds endelige dom gjennom de syv siste plagene.

Innhold: Johannes ser et stort tegn i himmelen: syv engler med de syv siste plagene, som fullbyrder Guds vrede. Ved et glasshav blandet med ild står de som har seiret over dyret og synger Moses' og Lammets sang. Fra det himmelske tempelet kommer de syv englene ut, og en av de fire skapningene gir dem syv gylne skåler fylt med Guds vrede. Tempelet fylles med røyk fra Guds herlighet, og ingen kan gå inn før plagene er fullført.

Nøkkelord/bilder:

De syv siste plagene: Den endelige fullbyrdelsen av Guds dom over ondskapen.
Glasshavet blandet med ild: Symboliserer både Guds hellighet og prøvelsene de troende har gjennomgått.
Moses' og Lammets sang: Forener frelsen fra Egypt med Kristi endelige frelsesverk.
Røyken i tempelet: Uttrykk for Guds herlighet og makt som fyller helligdommen under dommen.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Åpenbaringen 15

Hendelser og skikker

Kapittelet inneholder en direkte referanse til Moses' sang (τὴν ᾠδὴν Μωϋσέως), som peker tilbake på to sentrale tekster i Det gamle testamente: seiersangen etter gjennomgangen av Rødehavet i 2. Mosebok 15 og avskjedssangen i 5. Mosebok 32. For jødiske og jødekristne lesere var disse sangene godt kjente fra synagogeliturgien. Moses' sang ble sunget i tempelet hver sabbat under morgenofferet. Ved å kombinere «Moses' sang» med «Lammets sang» skaper Johannes en teologisk bro mellom den gamle og den nye pakt – begge feirer Guds frelse av sitt folk fra undertrykkelse.

Bildet av glasshav blandet med ild (θάλασσαν ὑαλίνην μεμιγμένην πυρί) kombinerer to elementer fra israelittenes exodus: havet de krysset og ildstøtten som ledet dem. I tempelet i Jerusalem stod det et stort bronsebasseng kalt «havet» (1. Kongebok 7:23–26), som ble brukt til rituelle renselser. Det himmelske glasshav representerer den fullkomne, himmelske versjonen av dette tempelutstyret.

Nøkkelbegreper

Uttrykket «de siste plagene» (πληγὰς ἑπτὰ τὰς ἐσχάτας) bruker et ord som direkte knytter an til plagene i Egypt. Det greske πληγή ble brukt i Septuaginta for de egyptiske plagene og signaliserer at de kommende skålene skal forstås som en ny exodus-dom over verdens undertrykkende makter.

Begrepet ὁ ναὸς τῆς σκηνῆς τοῦ μαρτυρίου («tempelet til vitnesbyrdets telt») kombinerer to sentrale elementer fra israelittisk tradisjon: det permanente tempelet og det flyttbare tabernaklet fra ørkenvandringen. «Vitnesbyrdets telt» var stedet der lovens tavler ble oppbevart, og dette uttrykket understreker at dommen som utgår er forankret i Guds åpenbarte vilje og paktskrav.

Steder

Det himmelske tempelet som åpnes i vers 5 speiler forestillingen om at det jordiske tempelet var en kopi av en himmelsk original (jf. 2. Mosebok 25:9, 40; Hebreerbrevet 8:5). I jødisk apokalyptisk litteratur, særlig i tekster som 1. Enok og 2. Baruk, beskrives det himmelske tempelet som stedet for Guds trone og utgangspunktet for guddommelig dom. Røyken som fyller tempelet (vers 8) gjenspeiler både Jesajas tempelvision (Jesaja 6:4) og innvielsen av tabernaklet og Salomos tempel, der Guds herlighet fylte helligdommen så fullstendig at prestene ikke kunne utføre sin tjeneste (2. Mosebok 40:34–35; 1. Kongebok 8:10–11).

Kapittel-spesifikke funn

De gylne skålene (φιάλας χρυσᾶς) som nevnes i vers 7, var en kjent type offerskål i antikken. Arkeologiske funn fra hellenistisk og romersk tid viser at slike brede, flate skåler ble brukt til drikkoffer i både jødisk og gresk-romersk kultus. I tempelet i Jerusalem ble lignende kar brukt til å samle opp offerblod og til å helle ut drikkoffer. Relieffene på Titusbuen i Roma (oppført ca. 81 e.Kr.) viser romerne som bærer bort hellige kar fra det ødelagte tempelet, inkludert slike skåler, noe som gir en visuell referanse til denne typen kultgjenstander som Johannes' lesere ville kjent til.

Personer1

Moses1

Alle personer →

Viktige ord

Ingen viktige ord ennå for dette kapittelet.

Tidslinje1