1. KorinterneKapittel 1

Paulus, kalla til apostel for Kristus Jesus etter Guds vilje, og Sostenes, bror vår,
Παῦλος κλητὸς ἀπόστολος ⸂Χριστοῦ Ἰησοῦ⸃ διὰ θελήματος θεοῦ καὶ Σωσθένης ὁ ἀδελφὸς
til Guds kyrkjelyd i Korint, dykk som er helga i Kristus Jesus og kalla til å vera heilage, saman med alle som på kvar stad påkallar namnet til vår Herre Jesus Kristus, deira og vår Herre:
τῇ ἐκκλησίᾳ τοῦ θεοῦ, ⸂ἡγιασμένοις ἐν Χριστῷ Ἰησοῦ, τῇ οὔσῃ ἐν Κορίνθῳ,⸃ κλητοῖς ἁγίοις, σὺν πᾶσιν τοῖς ἐπικαλουμένοις τὸ ὄνομα τοῦ κυρίου ἡμῶν Ἰησοῦ Χριστοῦ ἐν παντὶ τόπῳ ⸀αὐτῶν καὶ ἡμῶν·
Nåde vere med dykk og fred frå Gud, Far vår, og Herren Jesus Kristus.
χάρις ὑμῖν καὶ εἰρήνη ἀπὸ θεοῦ πατρὸς ἡμῶν καὶ κυρίου Ἰησοῦ Χριστοῦ.
Eg takkar alltid min Gud for dykk, for den nåden frå Gud som er gjeven dykk i Kristus Jesus.
Εὐχαριστῶ τῷ θεῷ ⸀μου πάντοτε περὶ ὑμῶν ἐπὶ τῇ χάριτι τοῦ θεοῦ τῇ δοθείσῃ ὑμῖν ἐν Χριστῷ Ἰησοῦ,
For i han har de vorte rike på alt, på all tale og all kunnskap.
ὅτι ἐν παντὶ ἐπλουτίσθητε ἐν αὐτῷ, ἐν παντὶ λόγῳ καὶ πάσῃ γνώσει,
Slik vart vitnemålet om Kristus stadfesta mellom dykk,
καθὼς τὸ μαρτύριον τοῦ Χριστοῦ ἐβεβαιώθη ἐν ὑμῖν,
så de ikkje manglar noka nådegåve medan de ventar på at vår Herre Jesus Kristus skal openberra seg.
ὥστε ὑμᾶς μὴ ὑστερεῖσθαι ἐν μηδενὶ χαρίσματι, ἀπεκδεχομένους τὴν ἀποκάλυψιν τοῦ κυρίου ἡμῶν Ἰησοῦ Χριστοῦ·
Han skal òg styrkja dykk heilt til enden, så de står ulastelege på dagen til vår Herre Jesus Kristus.
ὃς καὶ βεβαιώσει ὑμᾶς ἕως τέλους ἀνεγκλήτους ἐν τῇ ἡμέρᾳ τοῦ κυρίου ἡμῶν Ἰησοῦ Χριστοῦ.
Gud er trufast, han som har kalla dykk til fellesskap med Son sin, Jesus Kristus, vår Herre.
πιστὸς ὁ θεὸς διʼ οὗ ἐκλήθητε εἰς κοινωνίαν τοῦ υἱοῦ αὐτοῦ Ἰησοῦ Χριστοῦ τοῦ κυρίου ἡμῶν.
Eg formanar dykk, sysken, ved namnet til vår Herre Jesus Kristus, at de alle skal vera samde og ikkje ha splitting mellom dykk, men vera sameinte i same sinn og same meining.
Παρακαλῶ δὲ ὑμᾶς, ἀδελφοί, διὰ τοῦ ὀνόματος τοῦ κυρίου ἡμῶν Ἰησοῦ Χριστοῦ ἵνα τὸ αὐτὸ λέγητε πάντες, καὶ μὴ ᾖ ἐν ὑμῖν σχίσματα, ἦτε δὲ κατηρτισμένοι ἐν τῷ αὐτῷ νοῒ καὶ ἐν τῇ αὐτῇ γνώμῃ.
For eg har fått høyra om dykk, sysken, av Kloes folk, at det er strid mellom dykk.
ἐδηλώθη γάρ μοι περὶ ὑμῶν, ἀδελφοί μου, ὑπὸ τῶν Χλόης ὅτι ἔριδες ἐν ὑμῖν εἰσιν.
Det eg meiner, er at kvar av dykk seier: «Eg høyrer til Paulus,» «Eg høyrer til Apollos,» «Eg høyrer til Kefas,» «Eg høyrer til Kristus.»
λέγω δὲ τοῦτο ὅτι ἕκαστος ὑμῶν λέγει· Ἐγὼ μέν εἰμι Παύλου, Ἐγὼ δὲ Ἀπολλῶ, Ἐγὼ δὲ Κηφᾶ, Ἐγὼ δὲ Χριστοῦ.
Er Kristus delt? Var det Paulus som vart krossfesta for dykk? Eller vart de døypte til namnet åt Paulus?
μεμέρισται ὁ Χριστός; μὴ Παῦλος ἐσταυρώθη ὑπὲρ ὑμῶν, ἢ εἰς τὸ ὄνομα Παύλου ἐβαπτίσθητε;
Eg takkar Gud for at eg ikkje døypte nokon av dykk, bortsett frå Krispus og Gaius,
⸀εὐχαριστῶ ὅτι οὐδένα ὑμῶν ἐβάπτισα εἰ μὴ Κρίσπον καὶ Γάϊον,
så ingen kan seia at de vart døypte til mitt namn.
ἵνα μή τις εἴπῃ ὅτι εἰς τὸ ἐμὸν ὄνομα ⸀ἐβαπτίσθητε·
Eg døypte òg husstanden til Stefanas. Elles veit eg ikkje om eg har døypt nokon annan.
ἐβάπτισα δὲ καὶ τὸν Στεφανᾶ οἶκον· λοιπὸν οὐκ οἶδα εἴ τινα ἄλλον ἐβάπτισα.
For Kristus sende meg ikkje for å døypa, men for å forkynna evangeliet – ikkje med visdom i ord, så ikkje Kristi kross skulle tømmast for kraft.
οὐ γὰρ ἀπέστειλέν με Χριστὸς βαπτίζειν ἀλλὰ εὐαγγελίζεσθαι, οὐκ ἐν σοφίᾳ λόγου, ἵνα μὴ κενωθῇ ὁ σταυρὸς τοῦ Χριστοῦ.
For ordet om krossen er dårskap for dei som går fortapt, men for oss som vert frelste, er det Guds kraft.
Ὁ λόγος γὰρ ὁ τοῦ σταυροῦ τοῖς μὲν ἀπολλυμένοις μωρία ἐστίν, τοῖς δὲ σῳζομένοις ἡμῖν δύναμις θεοῦ ἐστιν.
For det står skrive: «Eg vil øydeleggja visdomen til dei vise, og forstanden til dei forstandige vil eg gjera til inkjes.»
γέγραπται γάρ· Ἀπολῶ τὴν σοφίαν τῶν σοφῶν, καὶ τὴν σύνεσιν τῶν συνετῶν ἀθετήσω.
Kvar er den vise? Kvar er den skriftlærde? Kvar er ordskiftaren frå denne tidsalderen?
ποῦ σοφός; ποῦ γραμματεύς; ποῦ συζητητὴς τοῦ αἰῶνος τούτου; οὐχὶ ἐμώρανεν ὁ θεὸς τὴν σοφίαν τοῦ ⸀κόσμου;
For då verda med sin visdom ikkje kjende Gud gjennom Guds visdom, fann Gud det for godt å frelsa dei som trur, gjennom dårskapen i forkynninga.
ἐπειδὴ γὰρ ἐν τῇ σοφίᾳ τοῦ θεοῦ οὐκ ἔγνω ὁ κόσμος διὰ τῆς σοφίας τὸν θεόν, εὐδόκησεν ὁ θεὸς διὰ τῆς μωρίας τοῦ κηρύγματος σῶσαι τοὺς πιστεύοντας.
For jødar krev teikn, og grekarar søkjer visdom,
ἐπειδὴ καὶ Ἰουδαῖοι ⸀σημεῖα αἰτοῦσιν καὶ Ἕλληνες σοφίαν ζητοῦσιν·
men vi forkynner Kristus krossfesta – for jødar ei snublestein og for heidningfolk ein dårskap.
ἡμεῖς δὲ κηρύσσομεν Χριστὸν ἐσταυρωμένον, Ἰουδαίοις μὲν σκάνδαλον ⸀ἔθνεσιν δὲ μωρίαν,
men for dei som er kalla, både jødar og grekarar, er Kristus Guds kraft og Guds visdom.
αὐτοῖς δὲ τοῖς κλητοῖς, Ἰουδαίοις τε καὶ Ἕλλησιν, Χριστὸν θεοῦ δύναμιν καὶ θεοῦ σοφίαν.
For Guds dårskap er visare enn menneske, og Guds veikskap er sterkare enn menneske.
ὅτι τὸ μωρὸν τοῦ θεοῦ σοφώτερον τῶν ἀνθρώπων ἐστίν, καὶ τὸ ἀσθενὲς τοῦ θεοῦ ἰσχυρότερον τῶν ⸀ἀνθρώπων.
Sjå på kallet dykkar, sysken: ikkje mange vise etter kjøtet, ikkje mange mektige, ikkje mange av høg ætt.
Βλέπετε γὰρ τὴν κλῆσιν ὑμῶν, ἀδελφοί, ὅτι οὐ πολλοὶ σοφοὶ κατὰ σάρκα, οὐ πολλοὶ δυνατοί, οὐ πολλοὶ εὐγενεῖς·
Men det som er dårskap i verda, valde Gud ut for å gjera dei vise til skamme, og det som er veikt i verda, valde Gud ut for å gjera det sterke til skamme.
ἀλλὰ τὰ μωρὰ τοῦ κόσμου ἐξελέξατο ὁ θεός, ἵνα ⸂καταισχύνῃ τοὺς σοφούς⸃, καὶ τὰ ἀσθενῆ τοῦ κόσμου ἐξελέξατο ὁ θεός, ἵνα καταισχύνῃ τὰ ἰσχυρά,
Det som er lågt i verda, og det som er forakta, valde Gud ut, det som ingenting er, for å gjera til inkjes det som er noko,
καὶ τὰ ἀγενῆ τοῦ κόσμου καὶ τὰ ἐξουθενημένα ἐξελέξατο ὁ θεός, ⸀τὰ μὴ ὄντα, ἵνα τὰ ὄντα καταργήσῃ,
så ikkje noko menneske skal rosa seg for Gud.
ὅπως μὴ καυχήσηται πᾶσα σὰρξ ἐνώπιον τοῦ θεοῦ.
Men frå han er de i Kristus Jesus, han som vart visdom for oss frå Gud, både rettferd og helging og utløysing,
ἐξ αὐτοῦ δὲ ὑμεῖς ἐστε ἐν Χριστῷ Ἰησοῦ, ὃς ἐγενήθη ⸂σοφία ἡμῖν⸃ ἀπὸ θεοῦ, δικαιοσύνη τε καὶ ἁγιασμὸς καὶ ἀπολύτρωσις,
så det skal vera som det står skrive: «Den som rosar seg, skal rosa seg i Herren.»
ἵνα καθὼς γέγραπται· Ὁ καυχώμενος ἐν κυρίῳ καυχάσθω.