1. KorinterneKapittel 1

Paulus, kalla til apostel for Kristus Jesus etter Guds vilje, og Sostenes, bror vår,
Paulus, kalt til apostel for Kristus Jesus ved Guds vilje, og vår bror Sostenes –
til Guds kyrkjelyd i Korint, dykk som er helga i Kristus Jesus og kalla til å vera heilage, saman med alle som på kvar stad påkallar namnet til vår Herre Jesus Kristus, deira og vår Herre:
til Guds menighet i Korint, de som er helliget i Kristus Jesus og kalt til å være hellige, sammen med alle som overalt påkaller vår Herre Jesu Kristi navn, deres og vår Herre:
Nåde vere med dykk og fred frå Gud, Far vår, og Herren Jesus Kristus.
Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.
Eg takkar alltid min Gud for dykk, for den nåden frå Gud som er gjeven dykk i Kristus Jesus.
Jeg takker alltid min Gud for dere, for den Guds nåde som er gitt dere i Kristus Jesus.
For i han har de vorte rike på alt, på all tale og all kunnskap.
For i ham er dere blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap,
Slik vart vitnemålet om Kristus stadfesta mellom dykk,
ettersom vitnesbyrdet om Kristus er blitt grunnfestet blant dere.
så de ikkje manglar noka nådegåve medan de ventar på at vår Herre Jesus Kristus skal openberra seg.
Derfor mangler dere ikke noen nådegave mens dere venter på at vår Herre Jesus Kristus skal bli åpenbart.
Han skal òg styrkja dykk heilt til enden, så de står ulastelege på dagen til vår Herre Jesus Kristus.
Han skal også styrke dere helt til enden, så dere er uten anklage på vår Herre Jesu Kristi dag.
Gud er trufast, han som har kalla dykk til fellesskap med Son sin, Jesus Kristus, vår Herre.
Gud er trofast, han som kalte dere til fellesskap med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.
Eg formanar dykk, sysken, ved namnet til vår Herre Jesus Kristus, at de alle skal vera samde og ikkje ha splitting mellom dykk, men vera sameinte i same sinn og same meining.
Men jeg formaner dere, søsken, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle må være enige og at det ikke må være splittelser blant dere, men at dere må være fullt forent i samme sinn og samme overbevisning.
For eg har fått høyra om dykk, sysken, av Kloes folk, at det er strid mellom dykk.
For det er blitt fortalt meg om dere, mine søsken, av Kloes folk, at det er stridigheter blant dere.
Det eg meiner, er at kvar av dykk seier: «Eg høyrer til Paulus,» «Eg høyrer til Apollos,» «Eg høyrer til Kefas,» «Eg høyrer til Kristus.»
Jeg mener dette: Hver av dere sier: «Jeg hører til Paulus», «jeg hører til Apollos», «jeg hører til Kefas», «jeg hører til Kristus».
Er Kristus delt? Var det Paulus som vart krossfesta for dykk? Eller vart de døypte til namnet åt Paulus?
Er Kristus blitt delt? Ble Paulus korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Paulus' navn?
Eg takkar Gud for at eg ikkje døypte nokon av dykk, bortsett frå Krispus og Gaius,
Jeg takker Gud for at jeg ikke døpte noen av dere, unntatt Krispus og Gaius,
så ingen kan seia at de vart døypte til mitt namn.
så ingen kan si at dere ble døpt til mitt navn.
Eg døypte òg husstanden til Stefanas. Elles veit eg ikkje om eg har døypt nokon annan.
Jeg døpte også Stefanas' husstand. Ellers vet jeg ikke om jeg har døpt noen annen.
For Kristus sende meg ikkje for å døypa, men for å forkynna evangeliet – ikkje med visdom i ord, så ikkje Kristi kross skulle tømmast for kraft.
For Kristus sendte meg ikke for å døpe, men for å forkynne evangeliet – ikke med visdomsord, for at Kristi kors ikke skulle bli tømt for kraft.
For ordet om krossen er dårskap for dei som går fortapt, men for oss som vert frelste, er det Guds kraft.
For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.
For det står skrive: «Eg vil øydeleggja visdomen til dei vise, og forstanden til dei forstandige vil eg gjera til inkjes.»
For det står skrevet: «Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet.»
Kvar er den vise? Kvar er den skriftlærde? Kvar er ordskiftaren frå denne tidsalderen?
Hvor er den vise? Hvor er den skriftlærde? Hvor er denne tidsalders ordstrider? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap?
For då verda med sin visdom ikkje kjende Gud gjennom Guds visdom, fann Gud det for godt å frelsa dei som trur, gjennom dårskapen i forkynninga.
For siden verden med sin visdom ikke kjente Gud i Guds visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap.
For jødar krev teikn, og grekarar søkjer visdom,
For jøder krever tegn, og grekere søker visdom,
men vi forkynner Kristus krossfesta – for jødar ei snublestein og for heidningfolk ein dårskap.
men vi forkynner Kristus korsfestet – for jøder en snublestein, og for hedningefolk dårskap,
men for dei som er kalla, både jødar og grekarar, er Kristus Guds kraft og Guds visdom.
men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom.
For Guds dårskap er visare enn menneske, og Guds veikskap er sterkare enn menneske.
For Guds dårskap er visere enn mennesker, og Guds svakhet er sterkere enn mennesker.
Sjå på kallet dykkar, sysken: ikkje mange vise etter kjøtet, ikkje mange mektige, ikkje mange av høg ætt.
Se på kallelsen deres, søsken: Ikke mange vise etter kjødet, ikke mange mektige, ikke mange av høy byrd.
Men det som er dårskap i verda, valde Gud ut for å gjera dei vise til skamme, og det som er veikt i verda, valde Gud ut for å gjera det sterke til skamme.
Men det dåraktige i verden utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det svake i verden utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme.
Det som er lågt i verda, og det som er forakta, valde Gud ut, det som ingenting er, for å gjera til inkjes det som er noko,
Det lave i verden og det foraktede utvalgte Gud, det som ingenting er, for å gjøre til intet det som er noe,
så ikkje noko menneske skal rosa seg for Gud.
for at intet kjød skal rose seg for Gud.
Men frå han er de i Kristus Jesus, han som vart visdom for oss frå Gud, både rettferd og helging og utløysing,
Men ved ham er dere i Kristus Jesus, som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet, helliggjørelse og forløsning,
så det skal vera som det står skrive: «Den som rosar seg, skal rosa seg i Herren.»
for at det skal bli som det står skrevet: «Den som roser seg, skal rose seg i Herren.»