1. KorinterneKapittel 1

Paulus, kalla til apostel for Kristus Jesus etter Guds vilje, og Sostenes, bror vår,
til Guds kyrkjelyd i Korint, dykk som er helga i Kristus Jesus og kalla til å vera heilage, saman med alle som på kvar stad påkallar namnet til vår Herre Jesus Kristus, deira og vår Herre:
Nåde vere med dykk og fred frå Gud, Far vår, og Herren Jesus Kristus.
Eg takkar alltid min Gud for dykk, for den nåden frå Gud som er gjeven dykk i Kristus Jesus.
For i han har de vorte rike på alt, på all tale og all kunnskap.
Slik vart vitnemålet om Kristus stadfesta mellom dykk,
så de ikkje manglar noka nådegåve medan de ventar på at vår Herre Jesus Kristus skal openberra seg.
Han skal òg styrkja dykk heilt til enden, så de står ulastelege på dagen til vår Herre Jesus Kristus.
Gud er trufast, han som har kalla dykk til fellesskap med Son sin, Jesus Kristus, vår Herre.
Eg formanar dykk, sysken, ved namnet til vår Herre Jesus Kristus, at de alle skal vera samde og ikkje ha splitting mellom dykk, men vera sameinte i same sinn og same meining.
For eg har fått høyra om dykk, sysken, av Kloes folk, at det er strid mellom dykk.
Det eg meiner, er at kvar av dykk seier: «Eg høyrer til Paulus,» «Eg høyrer til Apollos,» «Eg høyrer til Kefas,» «Eg høyrer til Kristus.»
Er Kristus delt? Var det Paulus som vart krossfesta for dykk? Eller vart de døypte til namnet åt Paulus?
Eg takkar Gud for at eg ikkje døypte nokon av dykk, bortsett frå Krispus og Gaius,
så ingen kan seia at de vart døypte til mitt namn.
Eg døypte òg husstanden til Stefanas. Elles veit eg ikkje om eg har døypt nokon annan.
For Kristus sende meg ikkje for å døypa, men for å forkynna evangeliet – ikkje med visdom i ord, så ikkje Kristi kross skulle tømmast for kraft.
For ordet om krossen er dårskap for dei som går fortapt, men for oss som vert frelste, er det Guds kraft.
For det står skrive: «Eg vil øydeleggja visdomen til dei vise, og forstanden til dei forstandige vil eg gjera til inkjes.»
Kvar er den vise? Kvar er den skriftlærde? Kvar er ordskiftaren frå denne tidsalderen?
For då verda med sin visdom ikkje kjende Gud gjennom Guds visdom, fann Gud det for godt å frelsa dei som trur, gjennom dårskapen i forkynninga.
For jødar krev teikn, og grekarar søkjer visdom,
men vi forkynner Kristus krossfesta – for jødar ei snublestein og for heidningfolk ein dårskap.
men for dei som er kalla, både jødar og grekarar, er Kristus Guds kraft og Guds visdom.
For Guds dårskap er visare enn menneske, og Guds veikskap er sterkare enn menneske.
Sjå på kallet dykkar, sysken: ikkje mange vise etter kjøtet, ikkje mange mektige, ikkje mange av høg ætt.
Men det som er dårskap i verda, valde Gud ut for å gjera dei vise til skamme, og det som er veikt i verda, valde Gud ut for å gjera det sterke til skamme.
Det som er lågt i verda, og det som er forakta, valde Gud ut, det som ingenting er, for å gjera til inkjes det som er noko,
så ikkje noko menneske skal rosa seg for Gud.
Men frå han er de i Kristus Jesus, han som vart visdom for oss frå Gud, både rettferd og helging og utløysing,
så det skal vera som det står skrive: «Den som rosar seg, skal rosa seg i Herren.»