FLOGVIT
.bible

1. MosebokKapittel 34

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Dina, dottera til Lea som ho hadde fødd åt Jakob, gjekk ut for å sjå til kvinnene i landet.
Dina, datteren som Lea hadde født Jakob, gikk ut for å besøke kvinnene i landet.
Sikem, son til hevitten Hamor som var hovding i landet, såg henne. Han tok henne, låg med henne og krenkte henne.
Sikem, sønn av hevitten Hamor, landets fyrste, fikk øye på henne. Han tok henne, lå med henne og krenket henne.
Sjela hans hang ved Dina, dotter til Jakob. Han elska den unge kvinna og tala til hjartet hennar.
Hans hjerte ble knyttet til Dina, Jakobs datter. Han elsket den unge kvinnen og talte kjærlig til henne.
Sikem sa til Hamor, far sin: «Få meg denne jenta til kone.»
Sikem sa til sin far Hamor: «Få meg denne jenta til kone.»
Jakob høyrde at Sikem hadde vanæra Dina, dotter hans. Men sønene hans var ute på marka med buskapen, så Jakob tagde til dei kom heim.
Jakob hørte at han hadde vanæret hans datter Dina. Men sønnene hans var ute på marken med buskapen, så Jakob tidde til de kom hjem.
Hamor, far til Sikem, gjekk ut til Jakob for å tala med han.
Hamor, Sikems far, gikk ut til Jakob for å snakke med ham.
Sønene til Jakob kom heim frå marka då dei høyrde det. Mennene vart såra og harme, for han hadde gjort ei skammeleg gjerning i Israel ved å liggja med dotter til Jakob. Slikt skulle ikkje gjerast.
Jakobs sønner kom inn fra marken da de hørte det. Mennene ble fylt av sorg og brennende harme, for han hadde gjort en skammelig gjerning mot Israel ved å ligge med Jakobs datter – slikt gjør man ikke.
Hamor tala med dei og sa: «Sikem, son min, lengtar av heile si sjel etter dotter dykkar. Gjev henne til han som kone.»
Hamor talte til dem og sa: «Min sønn Sikem lengter etter datteren deres. Gi henne til ham som kone.
Lat oss gifta oss inn i kvarandre sine familiar. Gjev døtrene dykkar til oss, og ta døtrene våre til dykk.
Inngå ekteskap med oss: Gi oss døtrene deres, og ta våre døtre til dere.
De kan bu hos oss, og landet skal liggja ope for dykk. Busetj dykk her, driv handel og skaff dykk eigedom i det.»
Dere kan bo hos oss, og landet skal ligge åpent for dere. Slå dere ned, driv handel og skaff dere eiendom her.»
Sikem sa til far hennar og brørne hennar: «Lat meg finna nåde for augo dykkar. Det de krev av meg, skal eg gje.
Sikem sa til hennes far og brødre: «La meg finne nåde hos dere, så skal jeg gi det dere ber om.
Krev ein aldri så høg brudepris og gåver av meg, og eg skal gje det de seier. Berre gjev meg den unge kvinna til kone.»
Krev så høy brudepris og så mange gaver dere vil, og jeg skal gi det dere sier. Bare gi meg den unge kvinnen til kone.»
Sønene til Jakob svara Sikem og Hamor, far hans, med svik. Dei tala slik fordi han hadde vanæra Dina, syster deira.
Jakobs sønner svarte Sikem og hans far Hamor med list, fordi han hadde vanæret deres søster Dina.
Dei sa til dei: «Vi kan ikkje gjera dette, å gje syster vår til ein mann som er uomskoren. Det ville vera ei skam for oss.»
De sa til dem: «Vi kan ikke gjøre dette – gi vår søster til en mann som er uomskåret. Det ville være en skam for oss.
«Berre på dette vilkåret kan vi gå med på det: at de blir som oss og let alle mennene mellom dykk omskjera seg.
Bare på dette vilkåret kan vi gå med på det: at dere blir som oss og lar alle menn blant dere omskjære.
Då skal vi gje døtrene våre til dykk og ta døtrene dykkar til oss. Vi skal bu hos dykk og bli eitt folk.
Da skal vi gi dere våre døtre og ta deres døtre til oss. Vi skal bo hos dere og bli ett folk.
Men om de ikkje vil høyra på oss og la dykk omskjera, så tek vi dotter vår og dreg bort.»
Men hvis dere ikke vil høre på oss og la dere omskjære, da tar vi vår søster og drar.
Orda deira var gode i augo til Hamor og i augo til Sikem, son til Hamor.
Deres ord fant gehør hos Hamor og hos Sikem, Hamors sønn.
Den unge mannen drygde ikkje med å gjera det, for han hadde si glede i dotter til Jakob. Han var den mest æra i heile huset til far sin.
Den unge mannen nølte ikke med å gjøre det, for han begjærte Jakobs datter. Han var den mest ansette i hele sin fars hus.
Hamor og Sikem, son hans, kom til byporten og tala til mennene i byen sin:
Hamor og hans sønn Sikem gikk til byporten og talte til mennene i byen:
«Desse mennene er fredelege mot oss. Lat dei busetja seg i landet og driva handel her. Sjå, landet er vidt nok for dei. Vi kan ta døtrene deira til koner og gje dei døtrene våre.
«Disse mennene er vennlig innstilt mot oss. La dem slå seg ned i landet og drive handel her, for landet er vidt nok for dem. Vi kan ta deres døtre til hustruer og gi dem våre døtre.
Men berre på dette vilkåret vil mennene gå med på å bu hos oss og bli eitt folk med oss: at alle mennene våre blir omskorne, slik dei er.
Men bare på dette vilkåret vil mennene gå med på å bo hos oss og bli ett folk: at alle menn blant oss blir omskåret, slik de er omskåret.
Vil ikkje då buskapen deira, eigedomen deira og alle dyra deira tilhøyra oss? Lat oss berre gå med på det, så vil dei bu hos oss.»
Deres buskap og eiendom og alle deres dyr – vil ikke alt dette bli vårt? La oss bare gå med på det, så blir de boende hos oss.»
Alle som gjekk ut gjennom byporten, høyrde på Hamor og Sikem, son hans. Og kvar mann som gjekk ut gjennom byporten, let seg omskjera.
Alle som gikk ut gjennom byporten, hørte på Hamor og hans sønn Sikem. Alle menn som gikk ut gjennom byporten, lot seg omskjære.
På den tredje dagen, då dei hadde det vondt, tok to av sønene til Jakob, Simeon og Levi, brørne til Dina, kvar sitt sverd. Dei gjekk trygt inn i byen og drap alle mennene.
På den tredje dagen, mens de ennå lå med smerter, tok to av Jakobs sønner, Simeon og Levi, Dinas brødre, hver sitt sverd, gikk uforstyrret inn i byen og drepte alle menn.
Dei drap Hamor og Sikem, son hans, med sverd. Dei henta Dina frå huset til Sikem og gjekk bort.
Også Hamor og hans sønn Sikem drepte de med sverd. Så hentet de Dina fra Sikems hus og dro bort.
Sønene til Jakob kom over dei drepne og plyndra byen, fordi dei hadde vanæra syster deira.
Jakobs sønner kom over de drepte og plyndret byen, fordi de hadde vanæret deres søster.
Dei tok sauene deira og storfeet deira og esla deira, det som var i byen og det som var på marka.
De tok deres småfe og storfe og esler, alt som var i byen og alt som var på marken.
All rikdomen deira, alle borna og konene deira, førte dei bort som fangar, og dei plyndra alt som fanst i husa.
All deres rikdom, alle barna og kvinnene førte de bort som fanger, og de plyndret alt som fantes i husene.
Då sa Jakob til Simeon og Levi: «De har ført ulukke over meg og gjort meg forhata hos folket i landet, hos kanaanearane og perisittane. Eg har berre få folk, og om dei samlar seg mot meg og slår meg, blir eg utsletta, eg og huset mitt.»
Da sa Jakob til Simeon og Levi: «Dere har ført ulykke over meg og gjort meg forhatt blant dem som bor i landet, kanaaneerne og perisittene. Jeg har bare få menn, og samler de seg mot meg og slår meg, blir jeg utryddet, jeg og mitt hus.»
Men dei svara: «Skulle han få handsama syster vår som ei hore?»
Men de svarte: «Skulle han få behandle vår søster som en skjøge?»
←→