FLOGVIT
.bible

1. MosebokKapittel 34

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Dina, datteren som Lea hadde født Jakob, gikk ut for å besøke kvinnene i landet.
Sikem, sønn av hevitten Hamor, landets fyrste, fikk øye på henne. Han tok henne, lå med henne og krenket henne.
Hans hjerte ble knyttet til Dina, Jakobs datter. Han elsket den unge kvinnen og talte kjærlig til henne.
Sikem sa til sin far Hamor: «Få meg denne jenta til kone.»
Jakob hørte at han hadde vanæret hans datter Dina. Men sønnene hans var ute på marken med buskapen, så Jakob tidde til de kom hjem.
Hamor, Sikems far, gikk ut til Jakob for å snakke med ham.
Jakobs sønner kom inn fra marken da de hørte det. Mennene ble fylt av sorg og brennende harme, for han hadde gjort en skammelig gjerning mot Israel ved å ligge med Jakobs datter – slikt gjør man ikke.
Hamor talte til dem og sa: «Min sønn Sikem lengter etter datteren deres. Gi henne til ham som kone.
Inngå ekteskap med oss: Gi oss døtrene deres, og ta våre døtre til dere.
Dere kan bo hos oss, og landet skal ligge åpent for dere. Slå dere ned, driv handel og skaff dere eiendom her.»
Sikem sa til hennes far og brødre: «La meg finne nåde hos dere, så skal jeg gi det dere ber om.
Krev så høy brudepris og så mange gaver dere vil, og jeg skal gi det dere sier. Bare gi meg den unge kvinnen til kone.»
Jakobs sønner svarte Sikem og hans far Hamor med list, fordi han hadde vanæret deres søster Dina.
De sa til dem: «Vi kan ikke gjøre dette – gi vår søster til en mann som er uomskåret. Det ville være en skam for oss.
Bare på dette vilkåret kan vi gå med på det: at dere blir som oss og lar alle menn blant dere omskjære.
Da skal vi gi dere våre døtre og ta deres døtre til oss. Vi skal bo hos dere og bli ett folk.
Men hvis dere ikke vil høre på oss og la dere omskjære, da tar vi vår søster og drar.
Deres ord fant gehør hos Hamor og hos Sikem, Hamors sønn.
Den unge mannen nølte ikke med å gjøre det, for han begjærte Jakobs datter. Han var den mest ansette i hele sin fars hus.
Hamor og hans sønn Sikem gikk til byporten og talte til mennene i byen:
«Disse mennene er vennlig innstilt mot oss. La dem slå seg ned i landet og drive handel her, for landet er vidt nok for dem. Vi kan ta deres døtre til hustruer og gi dem våre døtre.
Men bare på dette vilkåret vil mennene gå med på å bo hos oss og bli ett folk: at alle menn blant oss blir omskåret, slik de er omskåret.
Deres buskap og eiendom og alle deres dyr – vil ikke alt dette bli vårt? La oss bare gå med på det, så blir de boende hos oss.»
Alle som gikk ut gjennom byporten, hørte på Hamor og hans sønn Sikem. Alle menn som gikk ut gjennom byporten, lot seg omskjære.
På den tredje dagen, mens de ennå lå med smerter, tok to av Jakobs sønner, Simeon og Levi, Dinas brødre, hver sitt sverd, gikk uforstyrret inn i byen og drepte alle menn.
Også Hamor og hans sønn Sikem drepte de med sverd. Så hentet de Dina fra Sikems hus og dro bort.
Jakobs sønner kom over de drepte og plyndret byen, fordi de hadde vanæret deres søster.
De tok deres småfe og storfe og esler, alt som var i byen og alt som var på marken.
All deres rikdom, alle barna og kvinnene førte de bort som fanger, og de plyndret alt som fantes i husene.
Da sa Jakob til Simeon og Levi: «Dere har ført ulykke over meg og gjort meg forhatt blant dem som bor i landet, kanaaneerne og perisittene. Jeg har bare få menn, og samler de seg mot meg og slår meg, blir jeg utryddet, jeg og mitt hus.»
Men de svarte: «Skulle han få behandle vår søster som en skjøge?»
←→