1. MosebokKapittel 49

Vis velsignelseneProfetiske ord over de 12 sønnene

På dødsleiet samlet Jakob sønnene sine og profeterte over hver av dem. Disse ordene formet Israels 12 stammer.

1
Ruben

Førstefødt, men mistet sin førsterett på grunn av synd med farens medhustru.

ustabil som vann
2
Simeon

Spredt i Israel på grunn av vold. Stammen ble senere absorbert i Juda.

voldelig sammen med Levi
3
Levi

Spredt i Israel, men ble prestestammen. Fikk ikke eget landområde.

ble prestene
4
Juda

Løven fra Juda. Kongestammen som David og Jesus kom fra.

kongeslekten
5
Sebulon

Skulle bo ved havets kyst og bli en havn for skip.

ved havet
6
Issakar

Sammenlignet med et sterkt esel som bøyer seg under byrden.

arbeidsomme
7
Dan

Skulle dømme sitt folk. Sammenlignet med en slange ved veien.

dommere
8
Gad

Skulle bli angrepet av røverbander, men selv angripe dem i hælene.

krigere
9
Asjer

Skulle ha rik mat og levere kongelige lekkerbiskener.

velstand
10
Naftali

En hjort som løper fritt og taler vakre ord.

frihet
11
Josef

Den mest velsignede. Et fruktbart tre ved kilden, velsignet av himmel og jord.

dobbel velsignelse
12
Benjamin

En glupsk ulv som om morgenen eter byttet og om kvelden deler rovet.

krigere
Jakob kalte til seg sønnene sine og sa: Samle dere, så vil jeg fortelle dere hva som skal skje med dere i de siste dager.
Kom sammen og hør, Jakobs sønner, lytt til Israel, deres far.
Ruben, du er min førstefødte, min kraft og min styrkes første frukt, fremst i verdighet og fremst i makt.
Ustyrlig som vannet – du skal ikke ha forrang, for du steg opp i din fars seng. Da vanhelliget du mitt leie – han steg opp i det.
Simeon og Levi er brødre, voldsredskaper er deres våpen.
Min sjel skal ikke komme i deres råd, min ære skal ikke forenes med deres forsamling. For i sin vrede drepte de en mann, og etter eget forgodtbefinnende skamskar de en okse.
Forbannet være deres vrede, for den er voldsom, og deres raseri, for det er grusomt. Jeg vil dele dem i Jakob og spre dem i Israel.
Juda, deg skal dine brødre prise. Din hånd skal være på dine fienders nakke, din fars sønner skal bøye seg for deg.
En løveunge er Juda. Fra byttet har du reist deg, min sønn. Han legger seg ned og hviler som en løve, som en løvinne – hvem våger å vekke ham?
Septeret skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven fra hans føtter, inntil Sjilo kommer, og folkene skal adlyde ham.
Han binder sitt esel til vintreet, sin eselføll til den edle ranke. Han vasker sin kledning i vin, sin kappe i druers blod.
Hans øyne er mørke av vin, og hans tenner hvite av melk.
Sebulon skal bo ved havets kyst, ved kysten der skipene legger til, med grensen mot Sidon.
Jissakar er et knoklete esel som ligger mellom kløvsalene.
Han så at hvilen var god og at landet var vakkert. Da bøyde han skulderen til å bære og ble en trell under tvangsarbeid.
Dan skal dømme sitt folk som én av Israels stammer.
Dan skal være en slange ved veien, en hoggorm ved stien, som biter hesten i hælene så rytteren faller bakover.
På din frelse venter jeg, Herre.
Gad – røverbander skal angripe ham, men han skal angripe dem i hælene.
Fra Asjer kommer fet føde, han gir kongelige lekkerbiskener.
Naftali er en hind som løper fritt, som taler vakre ord.
Josef er en fruktbar gren, en fruktbar gren ved kilden, hans skudd strekker seg over muren.
Bueskytterne angrep ham bittert, de skjøt på ham og forfulgte ham.
Men hans bue forble stø, hans armer og hender var sterke ved den Mektiges hånd, ved Jakobs Gud – derfra kommer Hyrden, Israels klippe.
Ved din fars Gud, som skal hjelpe deg, og ved Den Allmektige, som skal velsigne deg med velsignelser fra himmelen der oppe, velsignelser fra dypet som ligger der nede, velsignelser fra bryst og morsliv.
Din fars velsignelser overgår mine foreldres velsignelser, helt opp til de evige høyders herlighet. Måtte de komme over Josefs hode, over issen på ham som er fyrste blant sine brødre.
Benjamin er en glupsk ulv. Om morgenen sluker han byttet, om kvelden deler han rovet.
Alle disse er Israels tolv stammer, og dette var det deres far sa til dem da han velsignet dem. Han velsignet hver enkelt med den velsignelsen som tilkom ham.
Så påla han dem og sa: Jeg skal samles til mitt folk. Gravlegg meg hos mine fedre i hulen på hetitten Efrons mark.
I hulen på Makpela-marken, overfor Mamre i Kanaans land, den marken Abraham kjøpte av hetitten Efron til gravsted.
Der gravla de Abraham og hans kone Sara, der gravla de Isak og hans kone Rebekka, og der gravla jeg Lea.
Marken og hulen på den ble kjøpt fra hetittene.
Da Jakob var ferdig med å gi sine pålegg til sønnene, trakk han føttene opp i sengen, utåndet og ble samlet til sitt folk.