2. KongebokKapittel 12

Joasj var sju år gammal då han vart konge.
I det sjuande året til Jehu vart Joasj konge, og han styrte i førti år i Jerusalem. Mor hans heitte Sibja og var frå Beer-Sjeba.
Joasj gjorde det som var rett i HERRENs augo heile si tid, for presten Jojada rettleidde han.
Men offerhaugane vart ikkje fjerna. Folket heldt fram med å ofra og brenna røykjelse på haugane.
Joasj sa til prestane: «Alt sølvet frå heilage gåver som blir ført til Herrens hus – sølv frå folketeljinga, sølv frå løysingspengar for personar, og alt sølv som nokon kjenner seg driven til å gje til Herrens hus –
det skal prestane ta imot, kvar frå sin kjenning, og dei skal reparera alt som er skadd i tempelet.»
Men i det tjuetredje året til kong Joasj hadde prestane enno ikkje reparert skadane på tempelet.
Då kalla kong Joasj til seg presten Jojada og dei andre prestane og sa til dei: «Kvifor reparerer de ikkje skadane på tempelet? No skal de ikkje lenger ta imot sølv frå kjenningane dykkar, men gje det til reparasjon av tempelet.»
Prestane gjekk med på at dei ikkje skulle ta imot sølv frå folket, og at dei ikkje sjølve skulle stå for reparasjonen av tempelet.
Presten Jojada tok ei kiste og bora eit hol i loket. Han sette ho ved sida av altaret, på høgre side når ein kjem inn i Herrens hus. Der la prestane som vakta døra, alt sølvet som vart ført til Herrens hus.
Når dei såg at det var mykje sølv i kista, kom kongens skrivar og øvstepresten opp. Dei pakka det inn og talde sølvet som fanst i Herrens hus.
Så gav dei det opptalde sølvet til arbeidsleiarane som hadde tilsyn med Herrens hus. Dei betalte det ut til tømmermennene og byggmeistrane som arbeidde på Herrens hus,
og til murmeistrane og steinhoggjarane, og til å kjøpa tømmer og tilhoggen stein for å reparera skadane på Herrens hus, og til alt anna som trongst for å setja tempelet i stand.
Men av sølvet som vart ført til Herrens hus, vart det ikkje laga sølvskåler, lampesakser, offerskåler, trompetar eller noko anna av gull eller sølv til Herrens hus.
Dei gav det til arbeidsfolka, og dei reparerte Herrens hus med det.
Dei kravde ikkje rekneskap av dei mennene som tok imot sølvet for å gje det til arbeidsfolka, for dei handla trufast.
Sølv frå skuldoffer og sølv frå syndoffer vart ikkje ført til Herrens hus. Det tilhøyrde prestane.
På den tida drog Hasael, kongen i Aram, opp og gjekk til åtak på Gat og tok byen. Så vende Hasael seg for å dra opp mot Jerusalem.
Då tok Joasj, kongen i Juda, alle dei heilage gåvene som fedrane hans, Judas kongar Josjafat, Joram og Ahasja, hadde vigd til Herren, og sine eigne heilage gåver, og alt gullet som fanst i skattkammera i Herrens hus og i kongens hus. Han sende det til Hasael, kongen i Aram, og han drog bort frå Jerusalem.
Det som elles er å fortelja om Joasj og alt han gjorde, er skrive i krønikeboka til Juda-kongane.
Tenarane hans reiste seg og laga ein samansverjing. Dei slo Joasj i hel i Millo-huset, på vegen ned til Silla.
Det var tenarane hans Jozabad, son til Sjimeat, og Jehozabad, son til Sjomer, som slo han i hel. Dei gravla han hjå fedrane hans i Davidsbyen. Amasja, son hans, vart konge etter han.