FLOGVIT
.bible

2. KongebokKapittel 22

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Josjia var åtte år gammal då han vart konge, og han styrte trettiéin år i Jerusalem. Mor hans heitte Jedida, dotter til Adaja frå Boskat.
Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i trettien år. Hans mor het Jedida, datter av Adaja fra Boskat.
Han gjorde det som var rett i HERRENs augo og følgde i alle ting David, far sin. Han bøygde ikkje av, korkje til høgre eller venstre.
Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, og vandret på alle sin far Davids veier. Han vek ikke av, verken til høyre eller til venstre.
I det attande styringsåret til kong Josjia sende kongen skrivaren Sjafan, son til Asalja, son til Mesjullam, til Herrens hus med dette bodet:
I kong Josjias attende regjeringsår sendte kongen skriveren Sjafan, sønn av Asalja, sønn av Mesjullam, til Herrens hus og sa:
«Gå opp til øvstepresten Hilkia og la han gjera opp pengane som er førte til Herrens hus, dei som dørvaktarane har samla inn frå folket.
«Gå opp til øverstepresten Hilkia og la ham telle opp sølvet som er brakt til Herrens hus, det som dørvokterne har samlet inn fra folket.
Lat dei gje dei til arbeidsleiarane som har tilsyn med Herrens hus, så dei kan gje dei til arbeidarane som er i Herrens hus for å reparera skadane på huset,
La dem gi det til arbeidsformennene som har tilsyn med Herrens hus, så de kan gi det til arbeiderne i Herrens hus for å utbedre skadene på huset –
til tømrarane, byggmeistrane og murmeistrane, og til å kjøpa trevyrke og tilhoggen stein for å setja huset i stand.»
til tømmermennene, bygningsmennene og murerne, og til å kjøpe tømmer og huggen stein for å sette huset i stand.»
Men dei trong ikkje gjera rekneskap for pengane dei fekk i hende, for dei handla trufast.
Men det skulle ikke kreves regnskap av dem for sølvet de fikk i hendene, for de handlet i troskap.
Øvstepresten Hilkia sa til skrivaren Sjafan: «Eg har funne lovboka i Herrens hus.» Og Hilkia gav boka til Sjafan, og han las henne.
Da sa øverstepresten Hilkia til skriveren Sjafan: «Jeg har funnet lovboken i Herrens hus.» Hilkia ga boken til Sjafan, og han leste den.
Skrivaren Sjafan kom til kongen og gav han melding: «Tenarane dine har smelta ned pengane som fanst i huset, og gjeve dei til arbeidsleiarane som har tilsyn med Herrens hus.»
Skriveren Sjafan kom til kongen og ga ham rapport. Han sa: «Dine tjenere har tømt ut sølvet som fantes i huset og gitt det til arbeidsformennene som har tilsyn med Herrens hus.»
Så fortalde skrivaren Sjafan kongen: «Presten Hilkia har gjeve meg ei bok.» Og Sjafan las henne opp for kongen.
Så fortalte skriveren Sjafan kongen: «Presten Hilkia ga meg en bok.» Og Sjafan leste den opp for kongen.
Då kongen høyrde orda i lovboka, reiv han sund kleda sine.
Da kongen hørte ordene i lovboken, flerret han klærne sine.
Kongen gav denne ordren til presten Hilkia, til Ahikam, son til Sjafan, til Akbor, son til Mikaja, til skrivaren Sjafan og til Asaja, kongens tenar:
Kongen ga denne befalingen til presten Hilkia, Ahikam, sønn av Sjafan, Akbor, sønn av Mikaja, skriveren Sjafan og Asaja, kongens tjener, og sa:
«Gå og spør Herren for meg, for folket og for heile Juda om det som står i denne boka som er funnen. For Herrens vreide er stor, den som er tend mot oss fordi fedrane våre ikkje høyrde på orda i denne boka og ikkje gjorde etter alt det som er skrive om oss.»
«Gå og søk råd hos Herren for meg, for folket og for hele Juda angående ordene i denne boken som er funnet. For Herrens vrede er stor, den som er opptent mot oss fordi våre fedre ikke adlød ordene i denne boken og ikke handlet etter alt det som er skrevet om oss.»
Presten Hilkia, Ahikam, Akbor, Sjafan og Asaja gjekk til profetkvinna Hulda, kona til Sjallum, son til Tikva, son til Harhas, han som hadde tilsyn med kleda. Ho budde i Jerusalem, i den nye bydelen. Dei tala med henne.
Presten Hilkia, Ahikam, Akbor, Sjafan og Asaja gikk til profetinnen Hulda, som var gift med Sjallum, sønn av Tikva, sønn av Harhas, han som hadde tilsyn med klærne. Hun bodde i Jerusalem, i den nye bydelen. De talte med henne,
Ho sa til dei: «Så seier Herren, Israels Gud: Sei til mannen som sende dykk til meg:
og hun sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: Si til mannen som sendte dere til meg:
Så seier Herren: Sjå, eg fører ulukke over denne staden og dei som bur der, alt det som står i boka som Judas konge har lese.
Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dem som bor her – i samsvar med alle ordene i den boken som Judas konge har lest.
Fordi dei har forlate meg og brent røykjelse for andre gudar og gjort meg harm med alt dei har laga med hendene sine, difor har vreiden min vorte tend mot denne staden, og han skal ikkje sløkkjast.
Fordi de har forlatt meg og tent offerild for andre guder og vekket min harme med alt det sine hender har gjort, er min vrede opptent mot dette stedet, og den skal ikke slukkes.
Men til Juda-kongen som sende dykk for å spørja Herren, skal de seia: Så seier Herren, Israels Gud, om dei orda du har høyrt:
Men til Judas konge, som sendte dere for å søke råd hos Herren, skal dere si dette: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
Fordi hjarta ditt vart mjukt og du audmjuka deg for Herren då du høyrde det eg har tala mot denne staden og dei som bur der, at dei skal verta til øydemark og forbanning, og fordi du reiv sund kleda dine og gret for mitt åsyn, så har eg òg høyrt deg, seier Herren.
Fordi ditt hjerte ble mykt og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og mot dem som bor her – at de skal bli til ødeleggelse og forbannelse – og fordi du flerret klærne dine og gråt for mitt ansikt, har jeg også hørt deg, sier Herren.
Difor vil eg samla deg til fedrane dine, og du skal leggjast i grava di i fred. Augo dine skal ikkje sjå all den ulukka eg fører over denne staden.»» Og dei bar bodet tilbake til kongen.
Derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal samles til din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg fører over dette stedet.»» De brakte svaret tilbake til kongen.
←→