FLOGVIT
.bible

2. KongebokKapittel 7

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Elisja sa: «Høyr Herrens ord! Så seier Herren: I morgon på denne tida skal ei sea fint mjøl kosta ein sjekel, og to sea bygg skal kosta ein sjekel ved byporten i Samaria.»
Elisja sa: «Hør Herrens ord! Så sier Herren: I morgen på denne tid skal en sea fint mel koste én sjekel, og to sea bygg én sjekel i Samarias port.»
Då svara den offiseren som kongen støtta seg til, og sa til gudsmannen: «Sjølv om Herren laga opningar i himmelen, kunne vel dette skje?» Elisja sa: «Du skal sjå det med eigne auge, men du skal ikkje få eta av det.»
Da svarte adjutanten som kongen støttet seg på, og sa til gudsmannen:
Det var fire spedalske menn ved inngangen til byporten. Dei sa til kvarandre: «Kvifor sit vi her til vi døyr?»
Fire spedalske menn holdt til ved byporten. De sa til hverandre: «Hvorfor skal vi sitte her til vi dør?
Om vi seier at vi vil gå inn i byen, så er det hungersnaud der, og vi døyr der. Og om vi blir sitjande her, døyr vi òg. Kom, lat oss gå over til den arameiske leiren! Om dei lèt oss leva, får vi leva, og om dei drep oss, så døyr vi.»
Hvis vi sier at vi vil gå inn i byen, er det hungersnød der, og vi vil dø. Og hvis vi blir sittende her, vil vi også dø. La oss derfor gå over til arameernes leir. Hvis de sparer oss, får vi leve. Og hvis de dreper oss, så dør vi.»
Så braut dei opp i skumringa for å gå til den arameiske leiren. Då dei kom til utkanten av leiren, var det ikkje eit menneske der.
De brøt opp i skumringen for å gå til arameernes leir. Da de kom til utkanten av leiren, var det ikke et menneske der.
For Herren hadde late den arameiske hæren høyra lyden av vogner, lyden av hestar og lyden av ein stor hær. Då sa dei til kvarandre: «Sjå, Israels konge har leigd hettittkongar og egyptarkongar til å koma mot oss!»
For Herren hadde latt arameernes leir høre lyden av vogner, lyden av hester og lyden av en stor hær. Da sa de til hverandre: «Israels konge har leid hetitterkongene og egypterkongene til å angripe oss!»
Dei braut opp og flykta i skumringa. Dei lét etter seg telta sine, hestane sine og esla sine – heile leiren slik han stod – og flykta for livet.
De brøt opp og flyktet i skumringen. De forlot teltene sine, hestene og eslene – leiren ble liggende som den var – og de flyktet for å berge livet.
Då dei spedalske kom til utkanten av leiren, gjekk dei inn i eitt av telta. Dei åt og drakk, og tok med seg sølv, gull og klede derifrå og gjekk bort og gøymde det. Så kom dei attende og gjekk inn i eit anna telt, tok ting derifrå òg, og gjekk bort og gøymde det.
Da de spedalske kom til utkanten av leiren, gikk de inn i ett telt, spiste og drakk, og tok med seg sølv, gull og klær, som de gjemte. Så kom de tilbake, gikk inn i et annet telt, tok med seg ting derfra, og gjemte det også.
Då sa dei til kvarandre: «Det vi gjer, er ikkje rett. Dette er ein dag med gode nyheiter, og vi teier stilt! Om vi ventar til morgonen kjem, vil skuld ramma oss. Kom no, lat oss gå og fortelja det i kongens hus!»
Men så sa de til hverandre: «Det vi gjør, er ikke rett. Dette er en dag med godt budskap, og vi tier! Venter vi til det blir lyst i morgen, vil skyld ramme oss. La oss gå og melde fra til kongens hus!»
Så kom dei og ropa til portvaktarane i byen og fortalde dei: «Vi kom til den arameiske leiren, og det var ikkje eit menneske der, ikkje ein lyd av folk – berre hestar som stod bundne og esel som stod bundne, og telta slik dei var.»
De kom og ropte til portvakten i byen og fortalte: «Vi kom til arameernes leir, og det var ikke et menneske der, ikke en lyd å høre. Men hestene sto bundet, eslene sto bundet, og teltene sto som de var.»
Portvaktarane ropa ut meldinga, og ho vart fortald inne i kongens hus.
Portvaktene ropte ut nyheten, og det ble meldt inn til kongens hus.
Kongen stod opp om natta og sa til tenarane sine: «Lat meg fortelja dykk kva aramerarane har gjort mot oss. Dei veit at vi svelt, så dei har gått ut av leiren for å gøyma seg på marka og tenkjer: 'Når dei kjem ut av byen, tek vi dei levande og går inn i byen.'»
Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi sulter. Derfor har de dratt ut av leiren for å gjemme seg på marken. De tenker: Når de kommer ut av byen, tar vi dem levende og går inn i byen.»
Ein av tenarane hans svara: «Lat dei ta fem av dei hestane som er att her. Det går dei som heile mengda av israelittar som er att, ja, som heile mengda av israelittar som har gått til grunne. Lat oss senda dei av garde, så får vi sjå.»
En av tjenerne hans svarte: «La noen ta fem av de hestene som er igjen i byen. De er jo som hele mengden av Israel som er igjen her – de er som hele mengden av Israel som har gått til grunne. La oss sende dem av sted så vi får se.»
Dei tok to vogner med hestar, og kongen sende dei etter den arameiske hæren og sa: «Gå og sjå!»
De tok to vognhester, og kongen sendte dem etter arameernes leir og sa: «Dra av sted og se!»
Dei følgde etter dei heilt til Jordan, og sjå, heile vegen var full av klede og utstyr som aramerarane hadde kasta frå seg då dei hasta av garde. Utsendingane kom attende og fortalde det til kongen.
De fulgte etter dem helt til Jordan, og hele veien lå full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i sin hast. Sendebudene vendte tilbake og meldte fra til kongen.
Då gjekk folket ut og plyndra den arameiske leiren. Og ei sea fint mjøl kosta ein sjekel, og to sea bygg kosta ein sjekel, slik som Herren hadde sagt.
Da dro folket ut og plyndret arameernes leir. Og en sea fint mel ble solgt for én sjekel, og to sea bygg for én sjekel, slik Herren hadde sagt.
Kongen hadde sett den offiseren han støtta seg til, til å ha oppsyn ved porten. Men folket trakka han ned i porten, og han døydde – slik gudsmannen hadde sagt då kongen kom ned til han.
Kongen hadde satt adjutanten som han støttet seg på, til å ha oppsyn med porten. Men folket trampet ham ned i porten, og han døde, slik gudsmannen hadde sagt da kongen kom ned til ham.
Det skjedde slik gudsmannen hadde sagt til kongen: «To sea bygg skal kosta ein sjekel, og ei sea fint mjøl skal kosta ein sjekel, i morgon på denne tida ved byporten i Samaria.»
Det skjedde som gudsmannen hadde sagt til kongen: «To sea bygg skal koste én sjekel, og en sea fint mel én sjekel, i morgen på denne tid i Samarias port.»
Offiseren hadde svara gudsmannen og sagt: «Sjølv om Herren laga opningar i himmelen, kunne vel dette skje?» Og han hadde sagt: «Du skal sjå det med eigne auge, men du skal ikkje få eta av det.»
Adjutanten hadde svart gudsmannen og sagt: «Selv om Herren åpnet sluser i himmelen, kunne noe slikt skje?» Og han hadde sagt: «Du skal se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»
Slik gjekk det han: Folket trakka han ned i porten, og han døydde.
Slik gikk det ham. Folket trampet ham ned i porten, og han døde.
←→