FLOGVIT
Tema
.bible

2. KongebokKapittel 6

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Profetdisiplene sa til Elisja: «Se, stedet der vi bor hos deg, er for trangt for oss.
La oss gå til Jordan og hente hver vår bjelke, så vi kan bygge oss et sted å bo der.» Han svarte: «Gå!»
En av dem sa: «Vær så vennlig å bli med tjenerne dine.» Han svarte: «Jeg skal bli med.»
Så gikk han med dem. Da de kom til Jordan, begynte de å hogge ned trær.
Men mens en av dem felte en bjelke, falt øksehodet i vannet. Han ropte: «Å nei, herre! Den var lånt!»
Gudsmannen spurte: «Hvor falt det?» Han viste ham stedet. Da skar Elisja av et stykke tre, kastet det dit, og jernet fløt opp.
Han sa: «Ta det opp!» Mannen rakte ut hånden og grep det.
Kongen av Aram var i krig med Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: «På det og det stedet skal jeg slå leir.»
Men gudsmannen sendte bud til Israels konge: «Vokt deg for å dra forbi dette stedet, for arameerne har slått leir der.»
Israels konge sendte folk til stedet som gudsmannen hadde advart ham om, og han holdt seg unna. Dette skjedde ikke bare én eller to ganger.
Kongen av Aram ble opprørt over dette. Han kalte sammen sine tjenere og sa til dem: «Kan dere ikke fortelle meg hvem av våre som holder med Israels konge?»
En av tjenerne svarte: «Nei, min herre og konge! Det er profeten Elisja i Israel som forteller Israels konge de ordene du taler i ditt eget soverom.»
Da sa han: «Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og gripe ham.» Det ble meldt til ham: «Han er i Dotan.»
Han sendte dit hester og vogner og en stor hærstyrke. De kom om natten og omringet byen.
Tidlig neste morgen sto gudsmannens tjener opp og gikk ut. Der så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til ham: «Å nei, herre! Hva skal vi gjøre?»
Han svarte: «Frykt ikke! For de som er med oss, er flere enn de som er med dem.»
Så ba Elisja: «Herre, åpne øynene hans så han kan se!» Og Herren åpnet tjenerens øyne, og han så at fjellet var fullt av hester og ildvogner rundt Elisja.
Da arameerne kom ned mot ham, ba Elisja til Herren: «Slå dette folket med blindhet!» Og han slo dem med blindhet, slik Elisja hadde bedt om.
Elisja sa til dem: «Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, så skal jeg føre dere til mannen dere leter etter.» Og han førte dem til Samaria.
Da de kom inn i Samaria, sa Elisja: «Herre, åpne øynene på disse så de kan se!» Herren åpnet øynene deres, og de så at de var midt i Samaria.
Da Israels konge så dem, spurte han Elisja: «Skal jeg slå dem ned, min far? Skal jeg slå dem ned?»
Han svarte: «Du skal ikke slå dem ned. Slår du ned dem du har tatt til fange med sverd og bue? Sett brød og vann foran dem, så de kan spise og drikke og vende tilbake til sin herre.»
Så holdt han et stort gjestebud for dem. De spiste og drakk, og han sendte dem av sted, og de dro tilbake til sin herre. Etter dette kom ikke arameernes krigerflokker inn i Israels land igjen.
En tid senere samlet Ben-Hadad, Arams konge, hele sin hær og dro opp og beleiret Samaria.
Det ble stor hungersnød i Samaria, for beleiringen var hard. Et eselshode kostet åtti sekel sølv, og en fjerdedel kab duemøkk kostet fem sekel sølv.
En gang Israels konge gikk på bymuren, ropte en kvinne til ham: «Hjelp meg, min herre og konge!»
Han svarte: «Hvis ikke Herren hjelper deg, hvordan skal jeg kunne hjelpe deg? Fra treskegulvet eller fra vinpressen?»
Så spurte kongen henne: «Hva er det med deg?» Hun svarte: «Denne kvinnen sa til meg: Gi hit sønnen din så vi kan spise ham i dag, så spiser vi min sønn i morgen.
Så kokte vi sønnen min og spiste ham. Dagen etter sa jeg til henne: Gi hit sønnen din så vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt sønnen sin.»
Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine. Han gikk der på muren, og folket så at han bar sekk innerst mot kroppen.
Han sa: «Måtte Gud gjøre med meg hva han vil, og enda mer, om hodet til Elisja, sønn av Sjafat, blir sittende på ham i dag!»
Elisja satt i sitt hus, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann i forveien, men før budbringeren nådde fram, sa Elisja til de eldste: «Ser dere at denne morderens sønn sender noen for å hugge hodet av meg? Når budbringeren kommer, steng døren og hold ham ute! Høres ikke lyden av hans herres føtter like bak ham?»
Mens han ennå talte med dem, kom kongen ned til ham og sa: «Se, denne ulykken er fra Herren. Hvorfor skal jeg vente på Herren lenger?»
←→