2. KorinterneKapittel 12

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Å rosa seg må til, endå det ikkje gagnar. Men eg vil koma til syner og openberringar frå Herren.

Καυχᾶσθαι ⸀δεῖ· οὐ ⸂συμφέρον μέν⸃, ἐλεύσομαι ⸀δὲ εἰς ὀπτασίας καὶ ἀποκαλύψεις κυρίου.

Eg kjenner eit menneske i Kristus som for fjorten år sidan – om det var i kroppen, veit eg ikkje, eller utanfor kroppen, veit eg ikkje, Gud veit det – vart rykt opp til den tredje himmelen.

οἶδα ἄνθρωπον ἐν Χριστῷ πρὸ ἐτῶν δεκατεσσάρων— εἴτε ἐν σώματι οὐκ οἶδα, εἴτε ἐκτὸς τοῦ σώματος οὐκ οἶδα, ὁ θεὸς οἶδεν— ἁρπαγέντα τὸν τοιοῦτον ἕως τρίτου οὐρανοῦ.

Og eg veit at dette mennesket – om det var i kroppen eller utanfor kroppen, veit eg ikkje, Gud veit det –

καὶ οἶδα τὸν τοιοῦτον ἄνθρωπον— εἴτε ἐν σώματι εἴτε ⸀χωρὶς τοῦ σώματος οὐκ οἶδα, ὁ θεὸς οἶδεν—

vart rykt inn i paradis og høyrde useielege ord som det ikkje er tillate for eit menneske å tala.

ὅτι ἡρπάγη εἰς τὸν παράδεισον καὶ ἤκουσεν ἄρρητα ῥήματα ἃ οὐκ ἐξὸν ἀνθρώπῳ λαλῆσαι.

Av eit slikt menneske vil eg rosa meg, men av meg sjølv vil eg ikkje rosa meg, utan av veikskapen min.

ὑπὲρ τοῦ τοιούτου καυχήσομαι, ὑπὲρ δὲ ἐμαυτοῦ οὐ καυχήσομαι εἰ μὴ ἐν ταῖς ⸀ἀσθενείαις.

For om eg ville rosa meg, ville eg ikkje vera ein dåre, for eg ville tala sanning. Men eg held meg tilbake, så ingen skal tenkja høgare om meg enn det han ser i meg eller høyrer frå meg.

ἐὰν γὰρ θελήσω καυχήσασθαι, οὐκ ἔσομαι ἄφρων, ἀλήθειαν γὰρ ἐρῶ· φείδομαι δέ, μή τις εἰς ἐμὲ λογίσηται ὑπὲρ ὃ βλέπει με ἢ ἀκούει ⸀τι ἐξ ἐμοῦ,

Og på grunn av dei overlag store openberringane, for at eg ikkje skulle bli hovmodig, vart det gjeve meg ein torn i kjøtet, ein Satans engel, for å slå meg, så eg ikkje skal bli hovmodig.

καὶ τῇ ὑπερβολῇ τῶν ἀποκαλύψεων. ⸀διὸ ἵνα μὴ ὑπεραίρωμαι, ἐδόθη μοι σκόλοψ τῇ σαρκί, ἄγγελος ⸀Σατανᾶ, ἵνα με κολαφίζῃ, ⸂ἵνα μὴ ὑπεραίρωμαι⸃.

Om dette bad eg Herren tre gonger at det måtte vika frå meg.

ὑπὲρ τούτου τρὶς τὸν κύριον παρεκάλεσα ἵνα ἀποστῇ ἀπʼ ἐμοῦ·

Men han sa til meg: «Nåden min er nok for deg, for krafta mi vert fullenda i veikskap.» Difor vil eg heller med glede rosa meg av mine veikskapar, så Kristi kraft kan bu over meg.

καὶ εἴρηκέν μοι· Ἀρκεῖ σοι ἡ χάρις μου· ἡ γὰρ ⸀δύναμις ἐν ἀσθενείᾳ ⸀τελεῖται. ἥδιστα οὖν μᾶλλον καυχήσομαι ἐν ταῖς ἀσθενείαις ⸀μου, ἵνα ἐπισκηνώσῃ ἐπʼ ἐμὲ ἡ δύναμις τοῦ Χριστοῦ.

Difor er eg vel nøgd med veikskapar, med vanære, med naud, med forfølgingar og trengsler for Kristi skuld. For når eg er veik, då er eg sterk.

διὸ εὐδοκῶ ἐν ἀσθενείαις, ἐν ὕβρεσιν, ἐν ἀνάγκαις, ἐν διωγμοῖς ⸀καὶ στενοχωρίαις, ὑπὲρ Χριστοῦ· ὅταν γὰρ ἀσθενῶ, τότε δυνατός εἰμι.

Eg har vorte ein dåre! De tvinga meg til det. For det var de som burde ha tilrådd meg. Eg stod ikkje tilbake for dei fremste apostlane, endå eg ikkje er noko.

Γέγονα ⸀ἄφρων· ὑμεῖς με ἠναγκάσατε· ἐγὼ γὰρ ὤφειλον ὑφʼ ὑμῶν συνίστασθαι. οὐδὲν γὰρ ὑστέρησα τῶν ὑπερλίαν ἀποστόλων, εἰ καὶ οὐδέν εἰμι·

Teikna på ein apostel vart utførte hos dykk med all tolmod, med teikn og under og kraftige gjerningar.

τὰ μὲν σημεῖα τοῦ ἀποστόλου κατειργάσθη ἐν ὑμῖν ἐν πάσῃ ⸀ὑπομονῇ, σημείοις ⸀τε καὶ τέρασιν καὶ δυνάμεσιν.

For kva er det de har kome til kort i samanlikna med dei andre forsamlingane, utan at eg sjølv ikkje låg dykk til byrde? Tilgjev meg denne uretten!

τί γάρ ἐστιν ὃ ⸀ἡσσώθητε ὑπὲρ τὰς λοιπὰς ἐκκλησίας, εἰ μὴ ὅτι αὐτὸς ἐγὼ οὐ κατενάρκησα ὑμῶν; χαρίσασθέ μοι τὴν ἀδικίαν ταύτην.

Sjå, no er eg klar til å koma til dykk for tredje gong, og eg vil ikkje liggja dykk til byrde. For eg søkjer ikkje det som er dykkar, men dykk. For borna skal ikkje samla skattar til foreldra, men foreldra til borna.

Ἰδοὺ τρίτον ⸀τοῦτο ἑτοίμως ἔχω ἐλθεῖν πρὸς ὑμᾶς, καὶ οὐ ⸀καταναρκήσω· οὐ γὰρ ζητῶ τὰ ὑμῶν ἀλλὰ ὑμᾶς, οὐ γὰρ ὀφείλει τὰ τέκνα τοῖς γονεῦσιν θησαυρίζειν, ἀλλὰ οἱ γονεῖς τοῖς τέκνοις.

Eg vil med glede bruka alt og verta brukt opp for sjelene dykkar. Om eg elskar dykk meir, skal eg då elskast mindre?

ἐγὼ δὲ ἥδιστα δαπανήσω καὶ ἐκδαπανηθήσομαι ὑπὲρ τῶν ψυχῶν ὑμῶν. ⸀εἰ περισσοτέρως ὑμᾶς ⸀ἀγαπῶν, ἧσσον ἀγαπῶμαι;

La gå, eg la ikkje byrde på dykk. Men sløg som eg er, tok eg dykk med list!

ἔστω δέ, ἐγὼ οὐ κατεβάρησα ὑμᾶς· ἀλλὰ ὑπάρχων πανοῦργος δόλῳ ὑμᾶς ἔλαβον.

Utnytta eg dykk gjennom nokon av dei eg sende til dykk?

μή τινα ὧν ἀπέσταλκα πρὸς ὑμᾶς, διʼ αὐτοῦ ἐπλεονέκτησα ὑμᾶς;

Eg bad Titus koma og sende ein bror med han. Utnytta Titus dykk? Ferdast vi ikkje i same ånd? Gjekk vi ikkje i same fotefar?

παρεκάλεσα Τίτον καὶ συναπέστειλα τὸν ἀδελφόν· μήτι ἐπλεονέκτησεν ὑμᾶς Τίτος; οὐ τῷ αὐτῷ πνεύματι περιεπατήσαμεν; οὐ τοῖς αὐτοῖς ἴχνεσιν;

Har de lenge trudd at vi forsvarar oss for dykk? Det er for Guds åsyn, i Kristus, vi talar. Men alt, mine kjære, er til dykkar oppbygging.

⸀Πάλαι δοκεῖτε ὅτι ὑμῖν ἀπολογούμεθα; ⸀κατέναντι θεοῦ ἐν Χριστῷ λαλοῦμεν. τὰ δὲ πάντα, ἀγαπητοί, ὑπὲρ τῆς ὑμῶν οἰκοδομῆς,

For eg er redd for at når eg kjem, skal eg finna dykk slik eg ikkje ønskjer, og at eg skal vera for dykk slik de ikkje ønskjer – at det skal vera strid, misunning, sinne, sjølvhevding, baktaling, sladder, hovmod og uorden.

φοβοῦμαι γὰρ μή πως ἐλθὼν οὐχ οἵους θέλω εὕρω ὑμᾶς, κἀγὼ εὑρεθῶ ὑμῖν οἷον οὐ θέλετε, μή πως ⸀ἔρις, ⸀ζῆλος, θυμοί, ἐριθεῖαι, καταλαλιαί, ψιθυρισμοί, φυσιώσεις, ἀκαταστασίαι·

Eg er redd for at når eg kjem att, skal Gud min audmjuka meg hos dykk, og eg må sørgja over mange av dei som har synda før og ikkje har omvendt seg frå den ureinleiken, utukt og skamløyse dei har drive med.

μὴ πάλιν ⸂ἐλθόντος μου⸃ ⸀ταπεινώσῃ ⸀με ὁ θεός μου πρὸς ὑμᾶς, καὶ πενθήσω πολλοὺς τῶν προημαρτηκότων καὶ μὴ μετανοησάντων ἐπὶ τῇ ἀκαθαρσίᾳ καὶ πορνείᾳ καὶ ἀσελγείᾳ ᾗ ἔπραξαν.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 12

Hovedtema: Paulus forsvarer sitt apostolat ved å vise at Guds kraft fullkommengjøres i menneskelig svakhet.

Innhold: Paulus forteller om en himmelsk åpenbaring for fjorten år siden, da han ble rykket til den tredje himmel og hørte ord som ikke kan uttales. For å hindre hovmod fikk han en «torn i kjødet», og da han ba Herren om befrielse, svarte Kristus: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Paulus forsvarer deretter sitt apostolat overfor korinterne, minner om aposteltegnene han utførte blant dem, og uttrykker dyp bekymring for at han ved sitt tredje besøk skal finne strid, misunnelse og urenhet i menigheten.

Nøkkelord/bilder:

Tredje himmel/paradis: Paulus' mystiske erfaring der han mottok guddommelig åpenbaring.
Torn i kjødet: En plage gitt for å bevare Paulus i ydmykhet – beskrevet som «Satans engel».
«Min nåde er nok»: Kristi svar som viser at guddommelig kraft virker best gjennom menneskelig svakhet.
Aposteltegn: Tegn, under og kraftige gjerninger som bekrefter Paulus' apostoliske tjeneste.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for 2. Korinterne 12

Personer

Titus og «broren» (v. 18) nevnes som Paulus' utsendinger til Korint. Titus var en av Paulus' mest betrodde medarbeidere, en hedningkristen som hadde spilt en nøkkelrolle i å gjenopprette forholdet mellom Paulus og menigheten i Korint. Den navnløse «broren» som ble sendt sammen med Titus, er trolig den samme personen som nevnes i 8:18, muligens i forbindelse med innsamlingen til de fattige i Jerusalem.

«De fremste apostlene» (v. 11, gresk: hyperlian apostolōn) er en ironisk betegnelse Paulus bruker om rivaliserende lærere i Korint. Disse var sannsynligvis omreisende forkynnere som skrøt av sine åndelige opplevelser og ekstatiske erfaringer, og som stilte spørsmål ved Paulus' apostoliske autoritet.

Hendelser og skikker

Åpenbaringer og henrykkelser (v. 1–4) var høyt verdsatt i både jødisk og gresk-romersk kultur. I jødisk tradisjon fantes det en rik apokalyptisk litteratur som beskrev himmelreiser, inkludert forestillinger om flere himler (vanligvis tre eller syv). Paulus' omtale av «den tredje himmel» og «paradiset» knytter an til denne tradisjonen. I gresk-romersk kontekst var ekstatiske opplevelser et tegn på guddommelig gunst, noe Paulus' motstandere trolig fremhevet om seg selv.

Økonomisk uavhengighet (v. 13–18) berører en sensitiv kulturell problemstilling. I gresk-romersk patronatskultur forventet velstående støttespillere ære og innflytelse til gjengjeld for økonomisk støtte. Paulus' nekting av finansiell støtte fra korinterne ble av noen oppfattet som en fornærmelse – et tegn på at han ikke anså dem som verdige patroner, eller at han manglet autoritet som ekte apostel. Motstanderne antydet til og med at Paulus var «listig» og tok penger på andre måter (v. 16).

Nøkkelbegreper

«Torn i kjødet» (v. 7, gresk: skolops tē sarki) er et uttrykk som har forårsaket mye diskusjon. Ordet skolops betyr en spiss stake, splint eller torn. I Septuaginta brukes lignende uttrykk om fiender som plager Israel (4 Mos 33:55; Esek 28:24). Hva Paulus' «torn» konkret var – fysisk sykdom, motstandere, fristelser – forblir usikkert, men konteksten antyder at det var noe vedvarende og ydmykende som hindret ham i å bli hovmodig.

«Satans engel» (v. 7, gresk: angelos Satana) reflekterer jødisk forståelse av Satan som en som får tillatelse av Gud til å prøve troende, slik vi ser i Jobs bok. Dette viser at Paulus forstår sin lidelse innenfor et teologisk rammeverk der selv det onde tjener Guds formål.

«Tegn, under og kraftige gjerninger» (v. 12, gresk: sēmeiois te kai terasin kai dynamesin) var en standard triade for å beskrive apostolisk virksomhet i urkirken. Disse uttrykkene ble brukt om Moses' tegn i Det gamle testamente og ble forventet som bevis på ekte apostolisk autoritet.

Kapittel-spesifikke funn

Papyrustekster fra hellenistisk Egypt og inskripsjoner fra denne perioden dokumenterer at det var vanlig for filosofer og religiøse lærere å fremheve sine mystiske opplevelser og visjoner som bevis på autoritet. Dette bekrefter at Paulus opererte i en kultur der slike erfaringer var sosialt kapital. Hans strategi med å «rose seg av sin svakhet» (v. 5, 9–10) representerte en radikal omvending av disse kulturelle verdiene og må ha virket paradoksal – ja, til og med provoserende – for tilhørere som var vant til å vurdere ledere etter deres demonstrerte styrke og suksess.

Personer1

Titus1

Alle personer →

Viktige ord

Ingen viktige ord ennå for dette kapittelet.

Tidslinje1