FLOGVIT
.bible

2. KorinterneKapittel 12

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Å skryte er nødvendig, selv om det ikke gagner noe. Men jeg vil gå videre til syner og åpenbaringer fra Herren.
Jeg kjenner et menneske i Kristus som for fjorten år siden – om det var i kroppen vet jeg ikke, eller utenfor kroppen vet jeg ikke, Gud vet det – ble rykket opp til den tredje himmel.
Og jeg vet at dette mennesket – om det var i kroppen eller uten kroppen vet jeg ikke, Gud vet det –
ble rykket inn i paradis og hørte ord som ikke kan uttrykkes, og som et menneske ikke har lov til å uttale.
Av dette mennesket vil jeg skryte, men av meg selv vil jeg ikke skryte, bortsett fra mine svakheter.
For om jeg ville skryte, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg holder tilbake, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det de ser hos meg eller hører fra meg.
Og for at jeg ikke skulle bli hovmodig på grunn av de overveldende åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kroppen, en Satans engel, for å slå meg, så jeg ikke skulle bli hovmodig.
Om dette ba jeg Herren tre ganger at den måtte vike fra meg.
Men han sa til meg: «Min nåde er nok for deg, for kraften blir fullendt i svakhet.» Derfor vil jeg heller med glede skryte av mine svakheter, for at Kristi kraft kan bo over meg.
Derfor er jeg tilfreds med svakheter, med krenkelser, med nød, med forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
Jeg har blitt en dåre! Dere tvang meg til det. For jeg burde blitt anbefalt av dere. For jeg står ikke tilbake for de fremste apostlene, selv om jeg ingenting er.
En apostels tegn ble utført blant dere med all utholdenhet, med tegn og under og kraftige gjerninger.
For hva er det dere har blitt stilt dårligere enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke lå dere til byrde? Tilgi meg denne uretten!
Se, dette er tredje gang jeg står klar til å komme til dere, og jeg vil ikke ligge dere til byrde. For jeg søker ikke det som er deres, men dere selv. For barn skal ikke samle skatter til foreldrene, men foreldrene til barna.
Og jeg vil med glede bruke alt og bli brukt opp for deres sjelers skyld. Om jeg elsker dere mer, skal jeg da elskes mindre?
La det være som det vil, jeg lå dere ikke til byrde. Men som den listige jeg er, fanget jeg dere med list!
Utnyttet jeg dere gjennom noen av dem jeg sendte til dere?
Jeg ba Titus dra og sendte en bror med ham. Utnyttet Titus dere? Vandret vi ikke i den samme ånd? Fulgte vi ikke de samme spor?
Har dere hele tiden trodd at vi forsvarer oss overfor dere? Vi taler for Guds ansikt i Kristus. Alt, mine kjære, gjør vi for deres oppbyggelse.
For jeg frykter at jeg kanskje ikke finner dere slik jeg ønsker når jeg kommer, og at dere finner meg slik dere ikke ønsker. Jeg frykter strid, misunnelse, sinne, selvhevdelse, baktalelse, sladder, oppblåsthet og uorden.
Jeg frykter at min Gud igjen skal ydmyke meg hos dere når jeg kommer, og at jeg må sørge over mange som har syndet tidligere og ikke har omvendt seg fra den urenhet, utukt og utsvevelse som de har drevet med.
←→