FLOGVIT
.bible

2. KrønikebokKapittel 24

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Joasj var sju år gammal då han vart konge, og han regjerte i førti år i Jerusalem. Mor hans heitte Sibja og var frå Beer-Sjeba.
Joasj var sju år gammel da han ble konge, og han regjerte i førti år i Jerusalem. Hans mor het Sibja og var fra Be'er-Sjeba.
Joasj gjorde det som var rett i HERRENs auga, så lenge presten Jojada levde.
Joasj gjorde det som var rett i Herrens øyne, alle de dager presten Jojada levde.
Jojada fann to koner til han, og han fekk søner og døtrer.
Jojada tok to koner til ham, og han fikk sønner og døtre.
Ei tid etter dette fekk Joasj det i hugen å pussa opp Herrens hus.
Siden fikk Joasj det i hjertet å sette Herrens hus i stand.
Han samla prestane og levittane og sa til dei: «Dra ut til byane i Juda og samla inn pengar frå heile Israel, så vi kan setja huset til dykkar Gud i stand år etter år. Skund dykk med dette!» Men levittane skunda seg ikkje.
Han samlet prestene og levittene og sa til dem: «Dra ut til byene i Juda og samle inn sølv fra hele Israel, så dere hvert år kan utbedre deres Guds hus. Skynd dere med dette!» Men levittene skyndte seg ikke.
Då kalla kongen til seg øvstepresten Jojada og sa til han: «Kvifor har du ikkje kravd av levittane at dei skal henta inn frå Juda og Jerusalem den avgifta som Moses, Herrens tenar, og forsamlinga påla Israel til vitnemålsteltet?»
Da kalte kongen til seg Jojada, overhodet, og sa til ham: «Hvorfor har du ikke krevd at levittene skal bringe inn fra Juda og Jerusalem den avgiften som Moses, Herrens tjener, og Israels menighet fastsatte til vitnesbyrdets telt?»
For den gudlause Atalja – sønene hennar hadde brote seg inn i Guds hus, og alt det heilage i Herrens hus hadde dei brukt til Ba'al-gudane.
For den ugudelige Atalja og hennes sønner hadde brutt seg inn i Guds hus, og alle de hellige tingene i Herrens hus hadde de brukt til Ba'al-gudene.
Så gav kongen ordre om at det skulle lagast ei kiste, og dei sette henne utanfor porten til Herrens hus.
På kongens befaling laget de en kiste og satte den utenfor porten til Herrens hus.
Dei lyste ut i Juda og Jerusalem at folk skulle koma med til Herren den avgifta som Moses, Guds tenar, hadde lagt på Israel i øydemarka.
Det ble kunngjort i Juda og Jerusalem at de skulle bringe til Herren den avgiften som Moses, Guds tjener, hadde pålagt Israel i ørkenen.
Alle leiarane og heile folket gledde seg, og dei kom og kasta gåvene sine i kista til ho var full.
Da gledet alle høvdingene og hele folket seg. De kom og kastet i kisten til den var full.
Kvar gong levittane bar kista inn til dei kongelege tilsynsmennene, og dei såg at det var mykje pengar der, kom skrivaren til kongen og tilsynsmannen til øvstepresten og tømde kista. Så bar dei henne tilbake til plassen sin. Slik gjorde dei dag etter dag og samla inn mykje pengar.
Hver gang levittene bar kisten inn til kongens embetsmenn og de så at det var mye sølv i den, kom kongens skriver og øversteprestens tilsynsmann og tømte kisten. Så bar de den tilbake til sin plass. Slik gjorde de dag etter dag, og de samlet inn en stor mengde sølv.
Kongen og Jojada gav pengane til dei som leidde arbeidet på Herrens hus. Dei leigde steinhoggjarar og handverkarar til å setja Herrens hus i stand, og dessutan jern- og koparsmedar til å styrkja Herrens hus.
Kongen og Jojada ga sølvet til dem som ledet arbeidet på Herrens hus. De leide steinhoggere og håndverkere til å sette Herrens hus i stand, og dessuten smeder som arbeidet med jern og bronse for å utbedre Herrens hus.
Arbeidsfolka arbeidde, og arbeidet gjekk framover under hendene deira. Dei bygde Guds hus opp att etter dei opphavlege måla og styrkte det.
Arbeidsfolkene gjorde sin gjerning, og arbeidet skred frem under deres hender. De gjenreiste Guds hus etter dets opprinnelige mål og gjorde det solid.
Då dei var ferdige, bar dei resten av pengane fram for kongen og Jojada. For dei laga dei reiskapar til Herrens hus, reiskapar til tenesta og til brennoffera, og skåler og kar av gull og sølv.
Da de var ferdige, brakte de resten av sølvet til kongen og Jojada. For det ble det laget redskaper til Herrens hus, redskaper til tjenesten og ofrene, skåler og kar av gull og sølv. Så lenge Jojada levde, ble det stadig båret frem brennoffer i Herrens hus.
Jojada vart gammal og mett av dagar, og så døydde han. Han var hundre og tretti år gammal då han døydde.
Jojada ble gammel og mett av dager, og han døde. Han var hundre og tretti år gammel da han døde.
Dei gravla han i Davidsbyen saman med kongane, fordi han hadde gjort godt i Israel, både mot Gud og mot huset hans.
De gravla ham i Davids by blant kongene, fordi han hadde gjort godt i Israel, både mot Gud og hans hus.
Etter at Jojada var død, kom leiarane i Juda og bøygde seg for kongen. Då høyrde kongen på dei.
Men etter Jojadas død kom høvdingene i Juda og kastet seg ned for kongen. Da lyttet kongen til dem.
Dei forlét huset til Herren, deira fedrars Gud, og dyrka Asjera-stolpane og avgudsbileta. Då kom det vreide over Juda og Jerusalem på grunn av denne skulda deira.
De forlot Herrens hus, deres fedres Gud, og dyrket Asjera-stolpene og avgudene. Da kom det vrede over Juda og Jerusalem på grunn av denne skylden.
Han sende profetar til dei for å føra dei tilbake til Herren. Profetane vitna mot dei, men dei ville ikkje høyra.
Han sendte profeter til dem for å føre dem tilbake til Herren. De advarte dem, men de ville ikke høre.
Då kom Guds Ande over Sakarja, son til presten Jojada. Han steig fram for folket og sa til dei: «Så seier Gud: Kvifor bryt de boda til Herren? De kjem ikkje til å lukkast. Fordi de har forlate Herren, har han forlate dykk.»
Da kom Guds Ånd over Sakarja, sønn av presten Jojada. Han stilte seg opp foran folket og sa til dem: «Så sier Gud: Hvorfor bryter dere Herrens bud? Dere vil ikke lykkes! Fordi dere har forlatt Herren, har han forlatt dere.»
Men dei svor seg saman mot han og steina han på påbod frå kongen i føregarden til Herrens hus.
Men de sammensverget seg mot ham og steinet ham på kongens befaling i forgården til Herrens hus.
Kong Joasj hugsa ikkje den godleiken som Jojada, far til Sakarja, hadde vist han, men drap sonen hans.
Kong Joasj husket ikke den godhet som hans far Jojada hadde vist ham, men drepte hans sønn. Idet han døde, sa han: «Måtte Herren se det og kreve regnskap!»
Ved årsskiftet drog aramearane opp mot han. Dei kom til Juda og Jerusalem og øydela alle leiarane i folket, og alt byttet sende dei til kongen i Damaskus.
Ved årsskiftet dro den arameiske hæren opp mot ham. De kom til Juda og Jerusalem og utryddet alle høvdingene blant folket, og alt byttet sendte de til kongen i Damaskus.
For endå aramearhæren kom med få menn, gav Herren ein svært stor hær i deira hand, fordi dei hadde forlate Herren, sine fedrars Gud. Slik fullbyrda dei dommen over Joasj.
For selv om den arameiske hæren kom med få menn, ga Herren en meget stor hær i deres hånd, fordi folket hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Slik fullbyrdet de dommen over Joasj.
Då dei drog bort frå han og lét han liggja att med alvorlege skadar, svor tenarane hans seg saman mot han på grunn av blodet til sønene åt presten Jojada. Dei drap han i senga hans, og han døydde. Dei gravla han i Davidsbyen, men ikkje i kongegravene.
Da de dro bort fra ham – for de etterlot ham hardt skadet – sammensverget hans egne tjenere seg mot ham på grunn av blodet til presten Jojadas sønner. De drepte ham på sengen hans, og han døde. De gravla ham i Davids by, men ikke i kongegravene.
Dei som svor seg saman mot han, var Sabad, son til ammonittkvinna Sjim'at, og Jehosabad, son til moabittkvinna Sjimrit.
De som sammensverget seg mot ham, var Sabad, sønn av ammonitterkvinnen Sjim'at, og Jehosabad, sønn av moabitterkvinnen Sjimrit.
Om sønene hans, om dei mange byrdene som vart lagde på han, og om grunnlegginga av Guds hus, sjå, det er skrive i utleggjinga til Kongeboka. Son hans Amasja vart konge etter han.
Hans sønner, den store byrden som ble lagt på ham og gjenoppbyggingen av Guds hus er nedskrevet i utlegningen til Kongenes bok. Hans sønn Amasja ble konge etter ham.
←→