2. PeterKapittel 1

Simeon Peter, tenar og apostel for Jesus Kristus, til dykk som har fått ei tru like dyrebar som vår, ved rettferda åt vår Gud og frelsar Jesus Kristus.
Måtte nåde og fred verta rikleg auka for dykk gjennom kjennskap til Gud og til Jesus, vår Herre.
For hans guddomlege kraft har gjeve oss alt det vi treng til liv og gudsfrykt, gjennom kjennskapen til han som kalla oss ved sin eigen herlegdom og kraft.
Gjennom dette har han gjeve oss dei dyrebare og overlag store lovnadene, så de ved dei kan få del i guddomleg natur, etter at de har flydd frå den øydeleggjinga som er i verda på grunn av lysta.
Og nettopp difor skal de leggja all iver i å føya dygd til trua dykkar, og kunnskap til dygda,
og sjølvkontroll til kunnskapen, og tolmod til sjølvkontrollen, og gudsfrykt til tolmodet,
og syskenkjærleik til gudsfrykta, og kjærleik til syskenkjærleiken.
For når dette finst hjå dykk og aukar, gjer det dykk ikkje uverksame eller fruktlause i kjennskapen til vår Herre Jesus Kristus.
For den som manglar dette, er blind og nærsynt og har gløymt reinsinga frå dei gamle syndene sine.
Difor, sysken, ver endå meir ivrige etter å stadfesta kallinga og utveljinga dykkar. For når de gjer dette, skal de aldri snubla.
For på denne måten skal inngangen til det evige riket åt vår Herre og frelsar Jesus Kristus rikleg verta gjeven dykk.
Difor vil eg alltid minna dykk om dette, endå de alt veit det og er grunnfeste i den sanninga de har fått.
Eg meiner det er rett, så lenge eg er i denne kroppstelt-bustad, å vekkja dykk med påminning.
For eg veit at eg snart skal leggja av meg teltet mitt, slik også vår Herre Jesus Kristus har synt meg.
Eg vil òg leggja vinn på at de etter bortgangen min kvar gong skal kunna minnast dette.
For det var ikkje utspekulerte mytar vi følgde då vi kunngjorde krafta og koma åt vår Herre Jesus Kristus for dykk, men vi var augnevitne til hans majestet.
For han fekk ære og herlegdom frå Gud Fader då ei slik røyst kom til han frå den majestetiske herlegdomen: «Dette er Son min, den elska, som eg har hugnad i.»
Denne røysta høyrde vi sjølve koma frå himmelen då vi var saman med han på det heilage fjellet.
Og vi har det profetiske ordet, som er endå fastare. De gjer vel i å gje akt på det som ei lampe som skin på ein skuggestad, til dagen lyser fram og morgonstjerna stig opp i hjarta dykkar.
Framfor alt skal de vita dette: Inga profeti i Skrifta kjem til av eiga tyding.
For aldri vart nokon profeti boren fram ved menneskevilje, men menneske tala frå Gud, drivne av Den heilage ande.