FLOGVIT
.bible

Apostlenes gjerningerKapittel 14

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
I Ikonium gjekk dei saman inn i synagogen til jødane og tala slik at ei stor mengd av både jødar og grekarar kom til tru.
I Ikonium gikk de som vanlig inn i jødenes synagoge og talte slik at en stor mengde av både jøder og grekere kom til tro.
Men dei jødane som ikkje ville tru, eggja opp heidningane og forgifta sinna deira mot brørne.
Men de jødene som ikke ville tro, egget opp hedningene og forgiftet deres sinn mot brødrene.
Dei vart der likevel ei lang tid og tala frimodig om Herren, som vitna om sitt nådeord ved å la teikn og under skje gjennom hendene deira.
De ble der i lang tid og talte frimodig om Herren, som bekreftet sitt nådeord ved å la tegn og under skje gjennom deres hender.
Folket i byen vart delt i to. Nokre heldt med jødane, andre med apostlane.
Folket i byen ble delt. Noen holdt med jødene, andre med apostlene.
Då heidningane og jødane saman med leiarane sine la planar om å mishandla og steina dei,
Da hedningene og jødene sammen med sine ledere la planer om å mishandle og steine dem,
fekk dei vita om det og rømde til byane i Lykaonia, til Lystra og Derbe og områda rundt.
ble de klar over det og flyktet til byene i Lykaonia, til Lystra og Derbe og områdene rundt.
Der heldt dei fram med å forkynna evangeliet.
Der fortsatte de å forkynne evangeliet.
I Lystra sat det ein mann som ikkje kunne bruka føtene sine. Han hadde vore lam frå mors liv og hadde aldri gått.
I Lystra satt det en mann som ikke kunne bruke føttene. Han hadde vært lam fra mors liv og hadde aldri kunnet gå.
Han høyrde på når Paulus tala. Paulus såg fast på han og såg at han hadde tru til å bli helbreda.
Han hørte Paulus tale. Paulus festet blikket på ham, og da han så at mannen hadde tro til å bli helbredet,
Då sa han med høg røyst: «Reis deg opp og stå på føtene dine!» Mannen sprang opp og gjekk omkring.
sa han med høy røst: «Reis deg opp og stå på føttene dine!» Da sprang han opp og begynte å gå omkring.
Då folket såg kva Paulus hadde gjort, ropa dei høgt på lykaonisk: «Gudane har vorte like menneske og kome ned til oss!»
Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de høyt på lykaonisk: «Gudene har tatt menneskeskikkelse og kommet ned til oss!»
Dei kalla Barnabas for Zevs og Paulus for Hermes, sidan det var han som førte ordet.
De kalte Barnabas for Zevs og Paulus for Hermes, siden det var han som førte ordet.
Presten ved Zevs-tempelet utanfor byen førte oksar og kransar til portane og ville ofra saman med folkemengda.
Presten ved Zevs-tempelet utenfor byen førte okser og kranser til portene og ville ofre sammen med folkemengden.
Då apostlane Barnabas og Paulus høyrde dette, reiv dei sund kleda sine, sprang ut til folkemengda og ropa:
Da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, flerret de klærne sine og stormet ut i folkemengden og ropte:
«Kvifor gjer de dette? Vi er menneske av same slag som dykk! Vi forkynner evangeliet for dykk, så de skal venda om frå desse tomme tinga til den levande Gud, han som skapte himmelen og jorda og havet og alt som er i dei.
«Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er mennesker med samme natur som dere. Vi forkynner evangeliet for dere, for at dere skal vende om fra disse tomme tingene til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
I tidlegare slekter lét han alle folkeslag gå sine eigne vegar.
I tidligere slekter lot han alle folkeslag gå sine egne veier.
Men likevel har han ikkje late seg vera utan vitnemål, for han gjer godt mot dykk. Han gjev dykk regn frå himmelen og grøderike tider og fyller hjarta dykkar med føde og glede.»
Likevel lot han seg ikke være uten vitnesbyrd, men gjorde godt ved å gi dere regn fra himmelen og fruktbare årstider, og han mettet dere med mat og fylte hjertene deres med glede.»
Med desse orda klarte dei så vidt å hindra folkemengda i å ofra til dei.
Selv med disse ordene klarte de så vidt å hindre folkemengden i å ofre til dem.
Men det kom jødar frå Antiokia og Ikonium som overtala folkemengda. Dei steina Paulus og drog han utanfor byen, fordi dei meinte han var død.
Men så kom det jøder fra Antiokia og Ikonium. De fikk folkemengden på sin side, steinet Paulus og slepte ham ut av byen, da de trodde han var død.
Men då læresveinane samla seg rundt han, reiste han seg og gjekk inn i byen. Dagen etter drog han saman med Barnabas til Derbe.
Men da disiplene samlet seg rundt ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Neste dag dro han sammen med Barnabas til Derbe.
Dei forkynte evangeliet i denne byen og vann mange læresveinar. Så vende dei tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia.
De forkynte evangeliet i den byen og vant mange disipler. Så vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia.
Dei styrkte læresveinane og oppmoda dei til å halda fast ved trua, og sa at vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.
De styrket disiplene og oppmuntret dem til å holde fast ved troen, og sa at vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.
Dei innsette eldste for dei i kvar forsamling, og med bøn og faste overgav dei dei til Herren, som dei hadde kome til tru på.
De innsatte eldste for dem i hver menighet, og etter bønn og faste overgav de dem til Herren, som de hadde satt sin tro til.
Så drog dei gjennom Pisidia og kom til Pamfylia.
Så reiste de gjennom Pisidia og kom til Pamfylia.
Dei forkynte Ordet i Perge og drog så ned til Attalia.
De forkynte Ordet i Perge og dro så ned til Attalia.
Derifrå segla dei til Antiokia, der dei ein gong var overgjevne til Guds nåde for det arbeidet dei no hadde fullført.
Derfra seilte de til Antiokia, der de først var blitt overgitt til Guds nåde for den gjerningen de nå hadde fullført.
Då dei kom fram, samla dei forsamlinga og fortalde om alt det Gud hadde gjort med dei, og at han hadde opna ei dør til trua for heidningane.
Da de kom fram, samlet de menigheten og fortalte om alt det Gud hadde gjort med dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.
Dei vart verande der ei lang tid saman med læresveinane.
Der ble de en lang tid hos disiplene.
←→