EsekielKapittel 30

Herrens ord kom til meg:
Menneske, profetér og sei: Så seier Herren Gud: Klag! Ve over dagen!
For dagen er nær, ja, Herrens dag er nær. Ein dag med skyer, ei tid for folkeslaga.
Sverdet skal koma over Egypt, og det skal bli angst i Kusj når dei falne ligg strødde i Egypt. Rikdomen deira skal bli teken, og grunnvollane deira skal rivast ned.
Kusj, Put og Lud, heile blandingsfolket, Kub og folket frå forbundslandet skal falla for sverdet saman med dei.
Så seier Herren: Dei som støttar Egypt, skal falla, og den stolte makta deira skal styrtast. Frå Migdol til Syene skal dei falla for sverdet, seier Herren Gud.
Det skal liggja øyde mellom øydelagde land, og byane deira skal liggja mellom ruinar.
Då skal dei kjenna at eg er Herren, når eg set eld på Egypt og alle hjelparane deira blir knuste.
Den dagen skal bodberarar fara ut frå meg i skip for å skremma det trygge Kusj. Angst skal koma over dei på Egypts dag, for sjå, han kjem!
Så seier Herren Gud: Eg skal gjera ende på folkemengda i Egypt ved handa til Nebukadnesar, kongen av Babel.
Han og folket hans med han, dei mest grufulle mellom folkeslaga, skal førast inn for å øydeleggja landet. Dei skal dra sverda sine mot Egypt og fylla landet med falne.
Eg skal gjera elvane tørre og selja landet til vonde menneske. Eg skal øydeleggja landet og alt som er i det, ved framande hender. Eg, Herren, har tala.
Så seier Herren Gud: Eg skal øydeleggja avgudane og gjera ende på avgudsbileta i Memfis. Det skal ikkje lenger vera ein fyrste frå Egypt, og eg skal leggja frykt over landet.
Eg skal leggja Patros øyde, setja eld på Soan og fullføra dommen over No.
Eg skal ausa ut vreiden min over Sin, Egypts festning, og rydda ut folkemengda i No.
Eg skal setja eld på Egypt. Sin skal vri seg i smerte, No skal rivast opp, og Memfis skal ha fiendar midt på dagen.
Dei unge mennene i On og Pi-Beset skal falla for sverdet, og kvinnene skal førast bort i fangenskap.
I Tahpanhes skal dagen mørkna når eg bryt sund Egypts åk der og gjer ende på den stolte makta. Skyer skal dekkja henne, og døtrene hennar skal førast bort i fangenskap.
Slik skal eg fullføra dommen over Egypt, og dei skal kjenna at eg er Herren.
I det ellevte året, i den første månaden, på den sjuande dagen i månaden, kom Herrens ord til meg:
Menneske, eg har brote armen til farao, kongen av Egypt. Sjå, han er ikkje blitt forbunden med lækjemiddel, ikkje fått bandasje lagt på for å styrkja han så han kan gripa sverdet.
Difor seier Herren Gud: Sjå, eg kjem mot farao, kongen av Egypt, og eg skal bryta armane hans, både den sterke og den som alt er broten, og eg skal få sverdet til å falla ut av handa hans.
Eg skal spreia egyptarane mellom folkeslaga og strø dei ut over landa.
Eg skal styrkja armane til kongen av Babel og gje han sverdet mitt i handa. Men armane til farao skal eg bryta, og han skal stønna framfor han som ein døyande mann.
Eg skal styrkja armane til kongen av Babel, men armane til farao skal falla. Då skal dei kjenna at eg er Herren, når eg gjev sverdet mitt i handa til kongen av Babel, og han strekkjer det ut mot Egypt.
Eg skal spreia egyptarane mellom folkeslaga og strø dei ut over landa. Då skal dei kjenna at eg er Herren.