EsraKapittel 5

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Profetene Haggai og Sakarja, sønn av Iddo, profeterte til jødene i Juda og Jerusalem i Israels Guds navn.

וְהִתְנַבִּ֞י חַגַּ֣י *נביאה **נְבִיָּ֗א וּזְכַרְיָ֤ה בַר־עִדּוֹא֙ *נביאיא **נְבִיַּיָּ֔א עַל־יְה֣וּדָיֵ֔א דִּ֥י בִיה֖וּד וּבִירוּשְׁלֶ֑ם בְּשֻׁ֛ם אֱלָ֥הּ יִשְׂרָאֵ֖ל עֲלֵיהֽוֹן׃ ס ‬

Da reiste Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Josva, sønn av Josadak, seg og begynte å bygge Guds hus i Jerusalem. Guds profeter var med dem og støttet dem.

בֵּאדַ֡יִן קָ֠מוּ זְרֻבָּבֶ֤ל בַּר־שְׁאַלְתִּיאֵל֙ וְיֵשׁ֣וּעַ בַּר־יֽוֹצָדָ֔ק וְשָׁרִ֣יו לְמִבְנֵ֔א בֵּ֥ית אֱלָהָ֖א דִּ֣י בִירֽוּשְׁלֶ֑ם וְעִמְּה֛וֹן *נביאיא **נְבִיַּיָּ֥א דִֽי־אֱלָהָ֖א מְסָעֲדִ֥ין לְהֽוֹן׃ פ ‬

På den tiden kom Tattenai, stattholderen i provinsen bortenfor elven, og Sjetar-Bosnai og deres medarbeidere til dem og spurte dem slik: «Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?»

בֵּהּ־זִמְנָא֩ אֲתָ֨א עֲלֵיה֜וֹן תַּ֠תְּנַי פַּחַ֧ת עֲבַֽר־נַהֲרָ֛ה וּשְׁתַ֥ר בּוֹזְנַ֖י וּכְנָוָתְה֑וֹן וְכֵן֙ אָמְרִ֣ין לְהֹ֔ם מַן־שָׂ֨ם לְכֹ֜ם טְעֵ֗ם בַּיְתָ֤א דְנָה֙ לִבְּנֵ֔א וְאֻשַּׁרְנָ֥א דְנָ֖ה לְשַׁכְלָלָֽה׃ ס ‬

Da spurte vi dem også: «Hva er navnene på mennene som holder på med denne byggingen?»

אֱדַ֥יִן כְּנֵ֖מָא אֲמַ֣רְנָא לְּהֹ֑ם מַן־אִנּוּן֙ שְׁמָהָ֣ת גֻּבְרַיָּ֔א דִּֽי־דְנָ֥ה בִנְיָנָ֖א בָּנַֽיִן׃ ‬

Men deres Guds øye våket over jødenes eldste, og de ble ikke stanset før en rapport kunne sendes til Dareios og et skriftlig svar kom tilbake om denne saken.

וְעֵ֣ין אֱלָהֲהֹ֗ם הֲוָת֙ עַל־שָׂבֵ֣י יְהוּדָיֵ֔א וְלָא־בַטִּ֣לוּ הִמּ֔וֹ עַד־טַעְמָ֖א לְדָרְיָ֣וֶשׁ יְהָ֑ךְ וֶאֱדַ֛יִן יְתִיב֥וּן נִשְׁתְּוָנָ֖א עַל־דְּנָֽה׃ פ ‬

Dette er en avskrift av brevet som Tattenai, stattholderen i provinsen bortenfor elven, og Sjetar-Bosnai og hans medarbeidere, embetsmennene i provinsen bortenfor elven, sendte til kong Dareios.

פַּרְשֶׁ֣גֶן אִ֠גַּרְתָּא דִּֽי־שְׁלַ֞ח תַּתְּנַ֣י ׀ פַּחַ֣ת עֲבַֽר־נַהֲרָ֗ה וּשְׁתַ֤ר בּוֹזְנַי֙ וּכְנָ֣וָתֵ֔הּ אֲפַ֨רְסְכָיֵ֔א דִּ֖י בַּעֲבַ֣ר נַהֲרָ֑ה עַל־דָּרְיָ֖וֶשׁ מַלְכָּֽא׃ ‬

De sendte ham en rapport, og dette var skrevet i den: «Til kong Dareios: All fred!

פִּתְגָמָ֖א שְׁלַ֣חוּ עֲל֑וֹהִי וְכִדְנָה֙ כְּתִ֣יב בְּגַוֵּ֔הּ לְדָרְיָ֥וֶשׁ מַלְכָּ֖א שְׁלָמָ֥א כֹֽלָּא׃ ס ‬

Det skal være kjent for kongen at vi dro til provinsen Juda, til den store Guds hus. Det blir bygd med hugne steiner, og tømmer blir lagt i veggene. Arbeidet blir utført med omhu og går godt framover under deres hender.

יְדִ֣יעַ ׀ לֶהֱוֵ֣א לְמַלְכָּ֗א דִּֽי־אֲזַ֜לְנָא לִיה֤וּד מְדִֽינְתָּא֙ לְבֵית֙ אֱלָהָ֣א רַבָּ֔א וְה֤וּא מִתְבְּנֵא֙ אֶ֣בֶן גְּלָ֔ל וְאָ֖ע מִתְּשָׂ֣ם בְּכֻתְלַיָּ֑א וַעֲבִ֥ידְתָּא דָ֛ךְ אָסְפַּ֥רְנָא מִתְעַבְדָ֖א וּמַצְלַ֥ח בְּיֶדְהֹֽם׃ ס ‬

Da spurte vi de eldste og sa til dem: 'Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?'

אֱדַ֗יִן שְׁאֵ֙לְנָא֙ לְשָׂבַיָּ֣א אִלֵּ֔ךְ כְּנֵ֖מָא אֲמַ֣רְנָא לְּהֹ֑ם מַן־שָׂ֨ם לְכֹ֜ם טְעֵ֗ם בַּיְתָ֤א דְנָה֙ לְמִבְנְיָ֔ה וְאֻשַּׁרְנָ֥א דְנָ֖ה לְשַׁכְלָלָֽה׃ ‬

Vi spurte dem også om navnene deres for å gi deg beskjed, så vi kunne skrive ned navnene på mennene som leder dem.

וְאַ֧ף שְׁמָהָתְהֹ֛ם שְׁאֵ֥לְנָא לְּהֹ֖ם לְהוֹדָעוּתָ֑ךְ דִּ֛י נִכְתֻּ֥ב שֻׁם־גֻּבְרַיָּ֖א דִּ֥י בְרָאשֵׁיהֹֽם׃ ס ‬

De ga oss dette svaret: 'Vi er tjenere for himmelens og jordens Gud, og vi gjenreiser huset som ble bygd for mange år siden. En stor konge i Israel bygde det og fullførte det.

וּכְנֵ֥מָא פִתְגָמָ֖א הֲתִיב֣וּנָא לְמֵמַ֑ר אֲנַ֣חְנָא הִמּ֡וֹ עַבְדוֹהִי֩ דִֽי־אֱלָ֨הּ שְׁמַיָּ֜א וְאַרְעָ֗א וּבָנַ֤יִן בַּיְתָא֙ דִּֽי־הֲוָ֨א בְנֵ֜ה מִקַּדְמַ֤ת דְּנָה֙ שְׁנִ֣ין שַׂגִּיאָ֔ן וּמֶ֤לֶךְ לְיִשְׂרָאֵל֙ רַ֔ב בְּנָ֖הִי וְשַׁכְלְלֵֽהּ׃ ‬

Men fordi våre fedre hadde vakt himmelens Guds vrede, ga han dem i hendene på kaldeeren Nebukadnesar, kongen av Babel. Han ødela dette huset og førte folket bort til Babel.

לָהֵ֗ן מִן־דִּ֨י הַרְגִּ֤זוּ אֲבָהֳתַ֙נָא֙ לֶאֱלָ֣הּ שְׁמַיָּ֔א יְהַ֣ב הִמּ֔וֹ בְּיַ֛ד נְבוּכַדְנֶצַּ֥ר מֶֽלֶךְ־בָּבֶ֖ל *כסדיא **כַּסְדָּאָ֑ה וּבַיְתָ֤ה דְנָה֙ סַתְרֵ֔הּ וְעַמָּ֖ה הַגְלִ֥י לְבָבֶֽל׃ ס ‬

Men i det første året til Kyros, kongen av Babel, ga kong Kyros befaling om at dette Guds hus skulle bygges opp igjen.

בְּרַם֙ בִּשְׁנַ֣ת חֲדָ֔ה לְכ֥וֹרֶשׁ מַלְכָּ֖א דִּ֣י בָבֶ֑ל כּ֤וֹרֶשׁ מַלְכָּא֙ שָׂ֣ם טְעֵ֔ם בֵּית־אֱלָהָ֥א דְנָ֖ה לִבְּנֵֽא׃ ‬

Også gjenstandene av gull og sølv fra Guds hus, som Nebukadnesar hadde tatt fra tempelet i Jerusalem og ført til tempelet i Babel – kong Kyros tok dem ut av tempelet i Babel. De ble gitt til en mann ved navn Sjevassar, som han hadde utnevnt til stattholder.

וְ֠אַף מָאנַיָּ֣א דִֽי־בֵית־אֱלָהָא֮ דִּ֣י דַהֲבָ֣ה וְכַסְפָּא֒ דִּ֣י נְבוּכַדְנֶצַּ֗ר הַנְפֵּק֙ מִן־הֵֽיכְלָא֙ דִּ֣י בִֽירוּשְׁלֶ֔ם וְהֵיבֵ֣ל הִמּ֔וֹ לְהֵיכְלָ֖א דִּ֣י בָבֶ֑ל הַנְפֵּ֨ק הִמּ֜וֹ כּ֣וֹרֶשׁ מַלְכָּ֗א מִן־הֵֽיכְלָא֙ דִּ֣י בָבֶ֔ל וִיהִ֙יבוּ֙ לְשֵׁשְׁבַּצַּ֣ר שְׁמֵ֔הּ דִּ֥י פֶחָ֖ה שָׂמֵֽהּ׃ ‬

Ord for ord

Han sa til ham: 'Ta disse gjenstandene, gå og sett dem i tempelet i Jerusalem, og la Guds hus bli gjenoppbygd på sitt sted.'

וַאֲמַר־לֵ֓הּ ׀ *אלה **אֵ֚ל מָֽאנַיָּ֔א שֵׂ֚א אֵֽזֶל־אֲחֵ֣ת הִמּ֔וֹ בְּהֵיכְלָ֖א דִּ֣י בִירוּשְׁלֶ֑ם וּבֵ֥ית אֱלָהָ֖א יִתְבְּנֵ֥א עַל־אַתְרֵֽהּ׃ ס ‬

Så kom denne Sjevassar og la grunnvollen for Guds hus i Jerusalem. Fra den tiden og til nå har det blitt bygd på det, men det er ennå ikke fullført.'

אֱדַ֙יִן֙ שֵׁשְׁבַּצַּ֣ר דֵּ֔ךְ אֲתָ֗א יְהַ֧ב אֻשַּׁיָּ֛א דִּי־בֵ֥ית אֱלָהָ֖א דִּ֣י בִירוּשְׁלֶ֑ם וּמִן־אֱדַ֧יִן וְעַד־כְּעַ֛ן מִתְבְּנֵ֖א וְלָ֥א שְׁלִֽם׃ ‬

Om det nå behager kongen, la det bli gjort undersøkelser i det kongelige skattkammer i Babel for å finne ut om det virkelig ble gitt en befaling av kong Kyros om å bygge dette Guds hus i Jerusalem. Og la kongen sende oss sin avgjørelse i denne saken.»

וּכְעַ֞ן הֵ֧ן עַל־מַלְכָּ֣א טָ֗ב יִ֠תְבַּקַּר בְּבֵ֨ית גִּנְזַיָּ֜א דִּי־מַלְכָּ֣א תַמָּה֮ דִּ֣י בְּבָבֶל֒ הֵ֣ן אִיתַ֗י דִּֽי־מִן־כּ֤וֹרֶשׁ מַלְכָּא֙ שִׂ֣ים טְעֵ֔ם לְמִבְנֵ֛א בֵּית־אֱלָהָ֥א דֵ֖ךְ בִּירוּשְׁלֶ֑ם וּרְע֥וּת מַלְכָּ֛א עַל־דְּנָ֖ה יִשְׁלַ֥ח עֲלֶֽינָא׃ ס ‬

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 5

Hovedtema: Tempelbyggingen gjenopptas under profetisk oppmuntring og møter administrativ utfordring fra persiske myndigheter.

Innhold: Profetene Haggai og Sakarja inspirerer Serubabel og Josva til å gjenoppta tempelbyggingen i Jerusalem. Tattenai, stattholderen over provinsen vest for Eufrat, kommer for å undersøke og spør hvem som har gitt tillatelse til byggingen. Guds øye hviler over jødenes eldste slik at arbeidet ikke stanses mens saken sendes til kong Dareios. I brevet gjengis jødenes svar: de er Guds tjenere som gjenoppbygger tempelet Kyros ga dem tillatelse til å bygge, og de ber kongen undersøke arkivene for å bekrefte dette.

Nøkkelord/bilder:

Guds øye (v. 5): Guds beskyttende omsorg over sitt folk som hindrer motstanderne i å stoppe arbeidet.
Profetene Haggai og Sakarja (v. 1-2): Guds talerør som oppmuntrer folket til troskap og handling.
Kyros' dekret (v. 13-15): Den historiske tillatelsen som legitimerer tempelbyggingen under persisk styre.
Sjesjbassar (v. 14-16): Den første lederen som la tempelets grunnvoll etter hjemkomsten fra Babylon.

Historisk kontekst

Personer

Haggai og Sakarja nevnes i vers 1 som profetene som oppmuntret folket til å gjenoppta tempelbyggingen. Begge profetene har egne bøker i Det gamle testamente, og deres virksomhet kan dateres til 520 f.Kr., det andre året av Dareios' regjeringstid. Sakarja identifiseres som «sønn av Iddo» (arameisk: bar-ʿIddo), mens han i Sakarja 1:1 kalles sønn av Berekja, Iddos sønn – noe som kan forklares ved at «sønn» i semittisk språkbruk også kan bety «etterkommer».

Tattenai (arameisk: Tattenay), stattholder i provinsen «Hinsides elven» (paḥat ʿavar nahara), var den persiske embetsmannen med ansvar for området vest for Eufrat, som inkluderte Syria, Fønikia og Juda. Hans navn er bekreftet i babylonske kileskrifttavler fra denne perioden, der han omtales som «Tattannu, stattholderen i Eber-Nari» (akkadisk: Tattannu pāḫat Ebir-nāri). Dette arkeologiske funnet bekrefter den bibelske beretningens historiske nøyaktighet.

Shetar-Bosnai (arameisk: Šetar Boznay) nevnes sammen med Tattenai i vers 3 og 6 som en embetsmann som deltok i undersøkelsen av tempelbyggingen og var medforfatter av brevet til kong Dareios.

Sjesbassar (arameisk: Šešbaṣṣar) nevnes i vers 14-16 som den som mottok tempelkarene fra Kyros og la grunnvollen for tempelet. Forholdet mellom Sjesbassar og Serubabel har vært omdiskutert blant forskere – noen mener det er samme person, andre at Sjesbassar ledet den første tilbakevendingen mens Serubabel overtok lederskapet senere.

Steder

«Hinsides elven» (arameisk: ʿavar nahara) var navnet på den persiske satrapien som omfattet alle områdene vest for Eufrat. Denne administrative inndelingen ble etablert under det persiske riket og nevnes hyppig i persiske og babylonske kilder fra perioden. Provinsen var en av de viktigste i imperiet og inkluderte strategisk viktige handelsruter.

Hendelser og skikker

Kapitlet beskriver den persiske administrative praksisen med skriftlig rapportering til kongen. Brevet fra Tattenai (vers 6-17) følger standardformatet for offisiell persisk korrespondanse: avsenderidentifikasjon, hilsen til kongen, saksfremstilling og anmodning om arkivsøk. Perserne var kjent for sin effektive byråkratiske administrasjon, og vers 17 nevner spesifikt «skattehuset» (arameisk: bet ginzayyaʾ, בֵּית גִּנְזַיָּא) i Babel som stedet hvor dokumenter skulle søkes.

Uttrykket «Guds øye var over jødenes eldste» (vers 5) reflekterer den bibelske forestillingen om Guds beskyttende omsorg og aktive inngripen i historien, noe som her muliggjorde at byggingen kunne fortsette mens saken ble etterforsket.

Nøkkelbegreper

«Store steiner» (arameisk: ʾeven gelal, אֶבֶן גְּלָל) i vers 8 refererer til store, tilhugde steinblokker. Beskrivelsen av at «tre legges i veggene» kan referere til en byggemetode der trebjelker ble lagt inn i steinveggene for stabilitet – en teknikk også nevnt i forbindelse med Salomos tempel (1 Kong 6:36).

«Dekret» eller «befaling» (arameisk: ṭeʿem, טְעֵם) er et nøkkelord i kapitlet og refererer til offisiell kongelig autorisasjon. Jødenes rett til å bygge hvilte på et slikt kongelig dekret fra Kyros, og Tattenais undersøkelse dreide seg om hvorvidt dette dekretet faktisk eksisterte.

Kapittel-spesifikke funn

En babylonsk kileskrifttavle fra Dareios I's regjeringstid nevner «Tattannu, stattholderen i Eber-Nari» (akkadisk: Tattannu pāḫat Ebir-nāri), som korresponderer direkte med Tattenai i dette kapitlet. Tavlen er datert til 502 f.Kr., bare få år etter hendelsene beskrevet i Esra 5, og bekrefter at Tattenai var en historisk person med den stillingen teksten tilskriver ham.

Personer13

Dareios (Dareios I, persisk konge som etterfulgte Kyros)3 Haggai1 Iddo1 Josadak1 Josva1 Kyros (persisk konge)3 Nebukadnesar2 Sakarja (profet)1 Serubabel (Sjealtiel/Pedajas sønn)1 Sjealtiel (Serubabels far)1 Sjesjbassar1 Sjetar-Bosnai2 Tattenai2

Alle personer →

Viktige ord8

Esra — En jødisk skriftlærd og prest som hjalp til med å gjenoppbygge tempelet i Jerusalem etter eksilet i Babylon.
Bok 5 — Det femte kapittelet i Esras bok, en del av Det gamle testamentet, som beskriver gjenoppbyggingen av tempelet og motstanden de møtte.
Darius — Persisk konge som styrte under gjenoppbyggingen av tempelet i Jerusalem og ga tillatelse til å fortsette arbeidet.
Tempelet — Et hellig sted for jødene i Jerusalem, sentrum for deres religiøse praksis og tilbedelse.
Profetene — Guds budbringere som formidlet hans vilje og budskap til menneskene. I Esras bok 5 er Haggai og Sakarja nevnt som profeter som støttet gjenoppbyggingen av tempelet.
Gjenoppbygging — Prosessen med å bygge opp igjen tempelet i Jerusalem etter ødeleggelsen og eksilet i Babylon.
Tattenai — En persisk guvernør som stilte spørsmål ved gjenoppbyggingen av tempelet og sendte et brev til kong Darius for å få bekreftelse på tillatelsen.
Brevet — Dokumentet Tattenai sendte til kong Darius for å få bekreftelse på tillatelsen til å gjenoppbygge tempelet, noe som førte til at Darius bekreftet tillatelsen og støttet prosjektet.