FLOGVIT
Tema
.bible

EsraKapittel 9

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Da dette var gjort, kom lederne til meg og sa: «Israels folk, prestene og levittene har ikke skilt seg fra folkene i landene omkring. De følger de samme avskyelige skikkene som kanaaneerne, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.»
De har tatt døtre fra disse folkene til hustruer for seg selv og sine sønner, og den hellige ætten har blandet seg med folkene i landene. Lederne og forstanderne har vært de første til å begå dette sviket.»
Da jeg hørte dette, flerret jeg klærne mine og kappen, rev hår fra hodet og skjegget mitt, og satte meg ned i fortvilelse.
Alle som skalv for Israels Guds ord på grunn av de hjemvendtes troløshet, samlet seg rundt meg. Jeg satt i fortvilelse til kveldsofferet.
Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min faste, med klærne og kappen flerret, falt på kne og strakte hendene mine ut mot Herren min Gud.
Jeg sa: «Min Gud, jeg skammer meg og er for skamfull til å løfte ansiktet mitt mot deg, min Gud. For våre synder har hopet seg opp over hodene våre, og vår skyld når helt til himmelen.
Fra våre fedres dager til denne dag har vi vært dypt skyldige. På grunn av våre synder er vi, våre konger og våre prester blitt overgitt i hendene på kongene i landene, til sverd, fangenskap, plyndring og skam, slik det er den dag i dag.
Men nå, for et lite øyeblikk, har Herren vår Gud vist oss nåde ved å la en rest av oss slippe unna og gi oss en støttepåle på sitt hellige sted. Vår Gud har latt våre øyne lyse opp og gitt oss litt livskraft midt i vår trelldom.
For vi er slaver, men vår Gud har ikke forlatt oss i vår trelldom. Han har latt oss finne velvilje hos perserkongene, slik at de har gitt oss livskraft til å reise opp vår Guds hus og gjenreise det som lå i ruiner, og han har gitt oss en beskyttende mur i Juda og Jerusalem.
Men nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
som du ga gjennom dine tjenere profetene da du sa: 'Landet dere kommer til for å ta i eie, er et urent land på grunn av urenheten til folkene i landene. Med sine avskyelige skikker har de fylt det fra ende til annen med sin urenhet.
Nå skal dere ikke gi døtrene deres til deres sønner eller ta deres døtre til hustruer for sønnene deres. Søk aldri deres fred eller velstand, så dere kan bli sterke og spise av landets gode ting og la barna deres arve det for alltid.'»
Etter alt som har rammet oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld – selv om du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre synder fortjener og har latt denne resten av oss slippe unna –
skal vi da på nytt bryte dine bud og gifte oss inn i disse folkene som driver med slike avskyelige ting? Ville du ikke da bli så vred på oss at du utryddet oss fullstendig, så ingen rest eller overlevende ble igjen?
Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi er blitt tilbake som en rest, slik det er i dag. Se, vi står foran deg med vår skyld, for ingen kan bestå for ditt ansikt på grunn av dette.»
←→