FLOGVIT
.bible

EsraKapittel 9

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Da dette var gjort, kom lederne til meg og sa: «Israels folk, prestene og levittene har ikke skilt seg fra folkene i landene omkring. De følger de samme avskyelige skikkene som kanaaneerne, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.»
Då dette var fullført, kom leiarane til meg og sa: «Folket i Israel, prestane og levittane har ikkje skilt seg frå folka i landa omkring, frå dei avskyelege skikkane til kanaanearane, hetittane, perisittane, jebusittane, ammonittane, moabittane, egyptarane og amorittane.
De har tatt døtre fra disse folkene til hustruer for seg selv og sine sønner, og den hellige ætten har blandet seg med folkene i landene. Lederne og forstanderne har vært de første til å begå dette sviket.»
Dei har teke døtrene deira til koner for seg sjølve og sønene sine, og slik har det heilage folket blanda seg med folka i landa. Leiarane og styresmennene har vore dei første til å gjera seg skuldige i denne truløysa.»
Da jeg hørte dette, flerret jeg klærne mine og kappen, rev hår fra hodet og skjegget mitt, og satte meg ned i fortvilelse.
Då eg høyrde dette, reiv eg sund kleda mine og kappa mi, reiv hår av hovudet og skjegget mitt, og sette meg ned i fortviling.
Alle som skalv for Israels Guds ord på grunn av de hjemvendtes troløshet, samlet seg rundt meg. Jeg satt i fortvilelse til kveldsofferet.
Alle som skalv for orda frå Israels Gud på grunn av truløysa til dei som hadde vore i eksil, samla seg kring meg. Eg sat der fortvila heilt til kveldsofferet.
Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min faste, med klærne og kappen flerret, falt på kne og strakte hendene mine ut mot Herren min Gud.
Ved kveldsofferet reiste eg meg frå mi audmjuking, og med dei sunderrivne kleda mine og kappa mi fall eg på kne og rekte hendene mot Herren, min Gud.
Jeg sa: «Min Gud, jeg skammer meg og er for skamfull til å løfte ansiktet mitt mot deg, min Gud. For våre synder har hopet seg opp over hodene våre, og vår skyld når helt til himmelen.
Eg sa: «Min Gud, eg skjemmest og blygjest for å lyfta andletet mitt mot deg, min Gud. For misgjerningane våre har vakse over hovudet vårt, og skulda vår når opp til himmelen.
Fra våre fedres dager til denne dag har vi vært dypt skyldige. På grunn av våre synder er vi, våre konger og våre prester blitt overgitt i hendene på kongene i landene, til sverd, fangenskap, plyndring og skam, slik det er den dag i dag.
Frå fedrane våre si tid til denne dag har vi vore djupt skuldige. På grunn av misgjerningane våre har vi, kongane våre og prestane våre blitt overgjeve til kongane i landa, til sverd, fangenskap, plyndring og vanære, slik det er i dag.
Men nå, for et lite øyeblikk, har Herren vår Gud vist oss nåde ved å la en rest av oss slippe unna og gi oss en støttepåle på sitt hellige sted. Vår Gud har latt våre øyne lyse opp og gitt oss litt livskraft midt i vår trelldom.
Men no, for eit lite augneblink, har Herren vår Gud vist oss nåde ved å la ein rest bli att, og ved å gje oss ein fast plass på sin heilage stad. Vår Gud har late lys skina i auga våre og gjeve oss litt ny livskraft midt i trældomen vår.
For vi er slaver, men vår Gud har ikke forlatt oss i vår trelldom. Han har latt oss finne velvilje hos perserkongene, slik at de har gitt oss livskraft til å reise opp vår Guds hus og gjenreise det som lå i ruiner, og han har gitt oss en beskyttende mur i Juda og Jerusalem.
For vi er trælar, men vår Gud har ikkje forlate oss i trældomen vår. Han har late oss finna velvilje hos kongane i Persia, så vi har fått livskraft til å reisa opp att Guds hus og setja i stand det som låg i ruinar, og han har gjeve oss ein mur i Juda og Jerusalem.
Men nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
Og no, vår Gud, kva skal vi seia etter dette? For vi har forlate boda dine,
som du ga gjennom dine tjenere profetene da du sa: 'Landet dere kommer til for å ta i eie, er et urent land på grunn av urenheten til folkene i landene. Med sine avskyelige skikker har de fylt det fra ende til annen med sin urenhet.
som du gav gjennom tenarane dine, profetane, då du sa: 'Landet de går inn i for å ta i eige, er eit ureint land på grunn av ureinskapen til folka der. Med dei avskyelege skikkane sine har dei fylt det frå ende til annan med ureinskap.
Nå skal dere ikke gi døtrene deres til deres sønner eller ta deres døtre til hustruer for sønnene deres. Søk aldri deres fred eller velstand, så dere kan bli sterke og spise av landets gode ting og la barna deres arve det for alltid.'»
Difor skal de ikkje gje døtrene dykkar til sønene deira eller ta døtrene deira til koner for sønene dykkar. De skal aldri søkja fred og velstand for dei, så de kan bli sterke og eta det gode i landet og la borna dykkar arva det til evig tid.'
Etter alt som har rammet oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld – selv om du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre synder fortjener og har latt denne resten av oss slippe unna –
Etter alt som har kome over oss på grunn av dei vonde gjerningane våre og den store skulda vår – endå du, vår Gud, har straffa oss mildare enn syndene våre fortener og har late ein rest som denne bli att –
skal vi da på nytt bryte dine bud og gifte oss inn i disse folkene som driver med slike avskyelige ting? Ville du ikke da bli så vred på oss at du utryddet oss fullstendig, så ingen rest eller overlevende ble igjen?
skal vi då på nytt bryta boda dine og gifta oss inn i desse folka med avskyelege skikkar? Ville du ikkje då bli så vreid på oss at du utsletta oss heilt, så ingen rest eller overlevande var att?
Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi er blitt tilbake som en rest, slik det er i dag. Se, vi står foran deg med vår skyld, for ingen kan bestå for ditt ansikt på grunn av dette.»
Herre, Israels Gud, du er rettferdig! For vi står att berre som ein rest, slik det er i dag. Sjå, vi står for ditt andlet i skulda vår. På grunn av dette kan ingen stå framfor deg.»
←→