GalaterneKapittel 3

Å, uvitande galatarar! Kven har forheksa dykk? Jesus Kristus vart jo tydeleg framstilt for augo dykkar som krossfest!
Ὦ ἀνόητοι Γαλάται, τίς ὑμᾶς ⸀ἐβάσκανεν, οἷς κατʼ ὀφθαλμοὺς Ἰησοῦς Χριστὸς ⸀προεγράφη ἐσταυρωμένος;
Berre dette vil eg få vita frå dykk: Var det ved lovgjerningar de fekk Anden, eller var det ved å høyra og tru?
τοῦτο μόνον θέλω μαθεῖν ἀφʼ ὑμῶν, ἐξ ἔργων νόμου τὸ πνεῦμα ἐλάβετε ἢ ἐξ ἀκοῆς πίστεως;
Er de så uvitande? De byrja i Anden, vil de no fullføra i kjøtet?
οὕτως ἀνόητοί ἐστε; ἐναρξάμενοι πνεύματι νῦν σαρκὶ ἐπιτελεῖσθε;
Har de opplevd så mykje til fånyttes? Om det verkeleg var til fånyttes.
τοσαῦτα ἐπάθετε εἰκῇ; εἴ γε καὶ εἰκῇ.
Han som gjev dykk Anden og gjer kraftige gjerningar mellom dykk, gjer han det ved lovgjerningar eller ved at de høyrer og trur?
ὁ οὖν ἐπιχορηγῶν ὑμῖν τὸ πνεῦμα καὶ ἐνεργῶν δυνάμεις ἐν ὑμῖν ἐξ ἔργων νόμου ἢ ἐξ ἀκοῆς πίστεως;
Slik trudde Abraham Gud, og det vart rekna honom til rettferd.
καθὼς Ἀβραὰμ ἐπίστευσεν τῷ θεῷ, καὶ ἐλογίσθη αὐτῷ εἰς δικαιοσύνην.
Så skjønar de at det er dei som trur, som er Abrahams born.
Γινώσκετε ἄρα ὅτι οἱ ἐκ πίστεως, οὗτοι ⸂υἱοί εἰσιν⸃ Ἀβραάμ.
Skrifta såg på førehand at Gud ville rettferdiggjera folkeslaga ved tru, og forkynte evangeliet på førehand til Abraham: «I deg skal alle folkeslag velsignast.»
προϊδοῦσα δὲ ἡ γραφὴ ὅτι ἐκ πίστεως δικαιοῖ τὰ ἔθνη ὁ θεὸς προευηγγελίσατο τῷ Ἀβραὰμ ὅτι Ἐνευλογηθήσονται ἐν σοὶ πάντα τὰ ἔθνη.
Difor vert dei som trur, velsigna saman med den truande Abraham.
ὥστε οἱ ἐκ πίστεως εὐλογοῦνται σὺν τῷ πιστῷ Ἀβραάμ.
For alle som held seg til lovgjerningar, er under forbanning. Det står nemleg skrive: «Forbanna er kvar den som ikkje held fast ved alt som står skrive i lovboka, og gjer etter det.»
Ὅσοι γὰρ ἐξ ἔργων νόμου εἰσὶν ὑπὸ κατάραν εἰσίν, γέγραπται γὰρ ⸀ὅτι Ἐπικατάρατος πᾶς ὃς οὐκ ⸀ἐμμένει πᾶσιν τοῖς γεγραμμένοις ἐν τῷ βιβλίῳ τοῦ νόμου τοῦ ποιῆσαι αὐτά.
At ingen vert rettferdiggjord for Gud ved lova, er klårt, for «den rettferdige skal leva ved tru».
ὅτι δὲ ἐν νόμῳ οὐδεὶς δικαιοῦται παρὰ τῷ θεῷ δῆλον, ὅτι Ὁ δίκαιος ἐκ πίστεως ζήσεται,
Men lova byggjer ikkje på tru, men: «Den som gjer det, skal leva ved det.»
ὁ δὲ νόμος οὐκ ἔστιν ἐκ πίστεως, ἀλλʼ· Ὁ ποιήσας ⸀αὐτὰ ζήσεται ἐν αὐτοῖς.
Kristus kjøpte oss fri frå forbanninga under lova då han vart ei forbanning for oss. For det står skrive: «Forbanna er kvar den som heng på eit tre.»
Χριστὸς ἡμᾶς ἐξηγόρασεν ἐκ τῆς κατάρας τοῦ νόμου γενόμενος ὑπὲρ ἡμῶν κατάρα, ⸂ὅτι γέγραπται⸃· Ἐπικατάρατος πᾶς ὁ κρεμάμενος ἐπὶ ξύλου,
Dette skjedde for at Abrahams velsigning skulle koma til folkeslaga i Kristus Jesus, så vi ved trua kunne få den lova Anden.
ἵνα εἰς τὰ ἔθνη ἡ εὐλογία τοῦ Ἀβραὰμ γένηται ἐν ⸂Χριστῷ Ἰησοῦ⸃, ἵνα τὴν ἐπαγγελίαν τοῦ πνεύματος λάβωμεν διὰ τῆς πίστεως.
Sysken, eg talar på menneskevis: Sjølv når eit menneske har stadfest eit testamente, set ingen det til sides eller legg noko til.
Ἀδελφοί, κατὰ ἄνθρωπον λέγω· ὅμως ἀνθρώπου κεκυρωμένην διαθήκην οὐδεὶς ἀθετεῖ ἢ ἐπιδιατάσσεται.
Lovnadene vart gjevne til Abraham og til ætta hans. Det står ikkje «og til ættene», som om det gjaldt mange, men som om det gjeld éin: «og til ætta di», som er Kristus.
τῷ δὲ Ἀβραὰμ ἐρρέθησαν αἱ ἐπαγγελίαι καὶ τῷ σπέρματι αὐτοῦ· οὐ λέγει· Καὶ τοῖς σπέρμασιν, ὡς ἐπὶ πολλῶν, ἀλλʼ ὡς ἐφʼ ἑνός· Καὶ τῷ σπέρματί σου, ὅς ἐστιν Χριστός.
Det eg meiner, er dette: Lova, som kom fire hundre og tretti år seinare, gjer ikkje ugyldig ei pakt som Gud alt hadde stadfest, så lovnaden vert sett ut av kraft.
τοῦτο δὲ λέγω· διαθήκην προκεκυρωμένην ὑπὸ τοῦ ⸀θεοῦ ὁ μετὰ ⸂τετρακόσια καὶ τριάκοντα ἔτη⸃ γεγονὼς νόμος οὐκ ἀκυροῖ, εἰς τὸ καταργῆσαι τὴν ἐπαγγελίαν.
For om arven kjem frå lova, kjem han ikkje lenger frå lovnaden. Men Gud gav han til Abraham ved ein lovnad.
εἰ γὰρ ἐκ νόμου ἡ κληρονομία, οὐκέτι ἐξ ἐπαγγελίας· τῷ δὲ Ἀβραὰμ διʼ ἐπαγγελίας κεχάρισται ὁ θεός.
Kva er då lova? Ho vart lagd til på grunn av lovbrota, og skulle gjelda til ætta kom som lovnaden gjaldt. Ho vart formidla gjennom englar ved ein mellommann si hand.
Τί οὖν ὁ νόμος; τῶν παραβάσεων χάριν προσετέθη, ἄχρις ⸀οὗ ἔλθῃ τὸ σπέρμα ᾧ ἐπήγγελται, διαταγεὶς διʼ ἀγγέλων ἐν χειρὶ μεσίτου·
Men ein mellommann trengst ikkje når det berre er éin part, og Gud er éin.
ὁ δὲ μεσίτης ἑνὸς οὐκ ἔστιν, ὁ δὲ θεὸς εἷς ἐστιν.
Er då lova imot Guds lovnader? På ingen måte! For om det var gjeve ei lov som kunne gje liv, då hadde rettferda verkeleg kome av lova.
Ὁ οὖν νόμος κατὰ τῶν ἐπαγγελιῶν τοῦ θεοῦ; μὴ γένοιτο· εἰ γὰρ ἐδόθη νόμος ὁ δυνάμενος ζῳοποιῆσαι, ὄντως ⸂ἐκ νόμου ἂν⸃ ἦν ἡ δικαιοσύνη.
Men Skrifta har inneslutta alt under synd, så det som var lova ved trua på Jesus Kristus, kunne gjevast til dei som trur.
ἀλλὰ συνέκλεισεν ἡ γραφὴ τὰ πάντα ὑπὸ ἁμαρτίαν ἵνα ἡ ἐπαγγελία ἐκ πίστεως Ἰησοῦ Χριστοῦ δοθῇ τοῖς πιστεύουσιν.
Før trua kom, vart vi haldne i varetekt under lova, innestengde til den trua som skulle openberrast.
Πρὸ τοῦ δὲ ἐλθεῖν τὴν πίστιν ὑπὸ νόμον ἐφρουρούμεθα ⸀συγκλειόμενοι εἰς τὴν μέλλουσαν πίστιν ἀποκαλυφθῆναι.
Slik vart lova vår oppsynsmann fram til Kristus, for at vi skulle verta rettferdiggjorde ved tru.
ὥστε ὁ νόμος παιδαγωγὸς ἡμῶν γέγονεν εἰς Χριστόν, ἵνα ἐκ πίστεως δικαιωθῶμεν·
Men no når trua er komen, er vi ikkje lenger under oppsynsmannen.
ἐλθούσης δὲ τῆς πίστεως οὐκέτι ὑπὸ παιδαγωγόν ἐσμεν.
For de er alle Guds born ved trua på Kristus Jesus.
πάντες γὰρ υἱοὶ θεοῦ ἐστε διὰ τῆς πίστεως ἐν Χριστῷ Ἰησοῦ.
For alle de som er døypte til Kristus, har kledd dykk i Kristus.
ὅσοι γὰρ εἰς Χριστὸν ἐβαπτίσθητε, Χριστὸν ἐνεδύσασθε·
Her er ikkje jøde eller grekar, her er ikkje slave eller fri, her er ikkje mann og kvinne. For de er alle éin i Kristus Jesus.
οὐκ ἔνι Ἰουδαῖος οὐδὲ Ἕλλην, οὐκ ἔνι δοῦλος οὐδὲ ἐλεύθερος, οὐκ ἔνι ἄρσεν καὶ θῆλυ· ⸀πάντες γὰρ ὑμεῖς εἷς ἐστε ἐν Χριστῷ Ἰησοῦ.
Og høyrer de Kristus til, då er de Abrahams ætt og arvingar etter lovnaden.
εἰ δὲ ὑμεῖς Χριστοῦ, ἄρα τοῦ Ἀβραὰμ σπέρμα ἐστέ, ⸀κατʼ ἐπαγγελίαν κληρονόμοι.